Konfliktsky samboer. Går utover familielivet. Vurdere å gå fra han?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har en datter sammen på 1 år, og jeg er høygravid med neste. Først må jeg si at samboer er verdens snilleste, mest omtenksomme og herlige mannen jeg har møtt - og han gjør alt han kan når han er hjemme av praktiske ting for at jeg skal ha det bra. 

Når det er sagt, så er han verdens mester i å gi tomme løfter. Dette har vært et gjentakende tema i alle år, men det er nå som vi har barn jeg merker hvor ufattelig frustrerende det er. Jeg er rett og slett utslitt av det. Han er en ekstremt konfliktsky fyr, og jeg har merket et mønster der om jeg tar opp en problemstilling, så har han løsningen der og da - sier han skal fikse det. Det går litt tid, og det blir aldri gjort. Som et eksempel skal datteren vår begynne i barnehagen om noen uker, og jeg har bekkenløsning og kommer til å slite ekstremt med å hente henne. Jeg har forslått at han snakker med sjefen, og kanskje kan avspasere en halvtime (eventuelt begynne en halvtime før på jobb) og hente datteren vår i barnehagen. Dette er snakk om en måned. Han sa ja, men selvfølgelig har han ikke snakket med sjefen. Og det kommer han ikke til å gjøre før jeg begynner å mase og bli irritert. Jeg har utallige mange eksempler på akkurat dette. 

Sjefen ville ikke han skulle ta ut permisjon (noe som jeg vet er ulovlig), det skulle ordne seg - men det ble til at jeg ble hjemme. Rett og slett fordi samboer ikke turte å ta opp kampen. Jeg ville ikke ha et barn til, nettopp på grunn av alt dette. Jeg ble gravid på prevensjon, og han LOVTE at ting skulle være anderledes. Jeg sa ifra at det kunne bli flere episoder der han måtte være hjemme med ho lille, enten fordi jeg ble dårlig i graviditeten eller fordi jeg må følges ekstra opp i graviditeten på sykehus og diverse. Det var selvfølgelig ikke noe problem 🙄

Men det har det altså vært. Og jeg er så lei. Ingenting jeg sier når inn. Jeg har sagt at jeg merker at han sier veldig fort at det ikke er noe problem, og sånn jeg oppfatter det, så er det for å beholde husfreden - og så håper han det løser seg på en eller annen måte innen det skulle skje. Og det er så frustrerende, og legger ekstremt mye ansvar på meg. 

I går kveld lurte jeg på om slimproppen gikk, rett og slett. Og i og med jeg har planlagt keisersnitt i september og det er tidlig om noe skulle skje, så er det ikke helt heldig. Jeg sa jeg burde ringe føden og si ifra, men det innebærer at han må være hjemme med ho lille. Da sa han at jeg kunne jo ringe og spørre om jeg kunne komme inn før han begynner på jobb i morgen. Men jeg prøvde å forklare på at de vil nok ha meg inn med en gang jeg ringer, og det virker ganske uansvarlig å ringe å si at det ikke passer å komme inn på føden nå. Men det har han selvfølgelig ikke svart på. Nå tror jeg ikke det er noe spesiell grunn til bekymring, men det er en prinsippsak liksom. 

Jeg vil ikke ha det sånn lenger, og tenker på å gå fra han flere ganger om dagen. Men jeg er redd, sliten og vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan gå frem. 😶 Som sagt, han henter vann til meg, masserer meg og passer på meg når han er hjemme. Han er fantastisk med datteren vår. Men jeg kan på en måte ikke "regne" med han når det gjelder de store tingene. Og da forsvinner poenget med å være sammen. 

Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 1df02...346

[AnonymBruker]

Si til han at du vurderer brudd! Da gir du han en real sjanse 

Anonymkode: accf1...5de

[AnonymBruker]

Blir alle disse tingene lettere alene? Hvis du er glad i han, tenker jeg du må vurdere om det er verdt å droppe han pga dette. Da må du samarbeide med han om barna, henting, klær osv mens han er i et annet hus og mulig over større avstand. 

Anonymkode: d3c77...c79

[Idiot007]

Jeg ville ikke gått fra han for de grunnene du nevner her.  Synd at han er konflikt sky, men det finnes andre måter å løse dette på.  Lover deg at det ikke er bedre å være alenemor å sitte me alt ansvaret selv.  Ikke kommer du til å finne deg en ny mann med det første heller så lenge du har spebarn.  Om mannen er snill som du sier, ville jeg absolutt ikke bruttopp familien pgr av en slik grunn.  Punktum

[AnonymBruker]

Ikke gå fra han pga dette. Som du sier han er en snill mann, en god far. 

Kan det være at du er ekstra oppmerksom på feil fordi du er gravid? Jeg ble også litt sånn, fant mye feil på mannen min. Irriterte meg mye... Nå i ettertid var det jo ingenting. Jeg ble hormonell og usikker. 

Det med at han lover deg ting uten å gjøre noe med det, er noe han må lære seg. Enten må han si at det ikke er så lett å ordne, eller så må han stå for det han har lovet. Men snakk sammen! 

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? For meg virker det som dere er litt unge, kanskje han er litt mer umoden enn deg? Det vil jo endre seg etterhvert 😊 

Anonymkode: d0f35...6b2

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvem av dere som er verst. Han konfliktsky og du leter etter problemer. Bare gå fra han om du trur hverdagen blir bedre av den grunn. 

Anonymkode: 87358...c22

[AnonymBruker]

Jeg vet helt ærlig ikke hvor alvorlig menn tar det når damene sier at de vurderer brudd..

Det er en opplest og vedtatt sannhet at de fleste damer klager på mannen og forholdet. Menn tror at det er sånn det "skal være", fordi damer bare "er sånn". Når menn snakker sammen, har 95% av dem historie på historie om hvordan kona maser. Dette gjør at trusler om brudd bare føyer seg inn i rekken av ting de overhører/ikke tar på alvor. 

I alle (bokstavelig talt alle) brudd jeg kjenner til der dama har gått, har hun på forhånd, over lengre tid, forklart mannen at hun ikke er tilfreds i forholdet. Alle mennene har likevel fått sjokk når hun går. De bruker uttrykk som "lyn fra klar himmel", og forstår ikke at  "klagingen" han har overhørt lenge egentlig var desperate forsøk på å få forholdet til å fungere. Samtidig forstår de ikke hva som var galt når hun prøver å forklare. De ser ikke den mentale byrden hun har, forstår ikke at det er noe som sliter. De fleste menn tror at når hverdagslogistikken fungerer (selv om den fungerer ene og elene fordi hun får det til å fungere mens han "hjelper til" litt) så er forholdet bra. 

Jeg tenker at det kan være håp for OP, men hun trenger kanskje hjelp utenfra for å få ham til å forstå at det må endring til for at forholdet skal kunne fortsette. 

Å love endring uten å følge opp, er manipulasjon. 

Anonymkode: 57ffc...7ee

[AnonymBruker]

Tror han blir enda verre med 50% samvær og tomme løfter, da sitter du i hvert fall der alene med ansvaret pga at han ikke gjør som han har lovet.

Terapi før brudd tror jeg er tingen.

Anonymkode: 44c1e...c78

[AnonymBruker]

Parterapi, og det høres litt ut som du fyrer opp under mye av konflikten og ved å lete etter feil han gjør. Min mann er også litt treg med å få ting gjort, men man lærer å ha forventningsnivået på et reelt nivå etter hvert 😅

Anonymkode: f7029...235

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg anser meg selv som konfliktsky, men det ligner ikke på dette.  Jeg lover aldri mer enn jeg kan holde, og er nøye på å holde avtaler.  Jeg unngår bråk så langt som mulig, men det går i størst grad utover meg selv. Jeg står ikke på krava for min egen skyld, da velger jeg heller å tape.

er det dette dere kaller konfliktsky?  Da skal jeg aldri mer tenke på meg selv som det.

Ellers.. enig i at det høres fryktelig stressende ut når du ikke kan stole på mannen. Det virker som om du heller må prøve å avtale noe med andre som kan hjelpe deg

[nomore82]

Problemet er ofte at når en opplever at oppførselen ikke får en konsekvens så fortsetter en med oppførselen. Det er ingenting magisk som har skjedd nå. At han ikke vil ta tak i disse tingene er ikke noe nytt slik jeg leser det du skriver og jeg forstår derfor ikke hvorfor du tror det skal endre seg?

Du har nå forsøkt dialog. Nå krever du parterapi og at han stiller opp. Og om arbeidsgiver blir sur så er det hans problem. En slik arbeidsgiver burde han nok ha byttet ut for lenge siden uansett. Dette blir ikke den siste eller eneste potensielle konflikten med sjefen.

 

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde ALDRI akseptert at han for andre gang hadde sagt "ja det skal jeg" og så ikke gjort det. Du må lære deg å holde han ansvarlig. Det er ingen grunn til at du skal fortsette å gå i fellen. Men det du gjør er å gjøre det mulig. Han VET at du tar over der han sniker unna. Det må du slutte med. 

Vil du at han skal hente i barnehagen, så still som krav at han gjør det. Fortell han at i morgen når han kommer hjem fra jobb skal du vite hva sjefen svarte på hans ønske om avspasering. Hvis han våger seg på å si noe om at han ikke fikk snakket med sjefen eller prøver å snakke det vekk så sier du "NÅR kan jeg forvente et svar da - og vit at jeg kommer til å holde deg ansvarlig". Mannen din må læres opp i å slutte å si ja til ting han ikke tørr å gjennomføre, samt å gjennomføre de tingene han faktisk har sagt ja til.

Har du vurdert en tur på familievernkontoret?

Det at han ikke tok ut permisjonen sin på tross av at han hadde sagt at han skulle det hadde vært nok til at jeg allerede hadde vært på familievernkontoret. Ingen gidder å bo i hus med en som svarer slik en tror at en annen ønsker en skal svare for så å bare la være å gjøre det en har avtalt. 

[Gjest Albbas]

Å ikke ta ut pappaperm er nesten utilgivelig i mine øyne altså... 🤯🤯 Hvordan har han kompensert deg for 15 ukers lønnstap da? 

[Nymerïa]

Hvemsomhelst skrev (2 timer siden):

Jeg anser meg selv som konfliktsky, men det ligner ikke på dette.  Jeg lover aldri mer enn jeg kan holde, og er nøye på å holde avtaler.  Jeg unngår bråk så langt som mulig, men det går i størst grad utover meg selv. Jeg står ikke på krava for min egen skyld, da velger jeg heller å tape.

er det dette dere kaller konfliktsky?  Da skal jeg aldri mer tenke på meg selv som det.

Jeg er helt enig, det TS beskriver er ikke det jeg tenker på som konfliktsky. Jeg vil først og fremst si at han er upålitelig, han bryter avtaler uten å blunke og uten noe som helst form for dårlig samvittighet for at han setter TS, som burde være en viktig person for han, i en vanskelig situasjon. Han skaper jo til syvende og sist konflikter med denne atferden.

 

[AnonymBruker]

Det er få mennesker uten lyter og svake sider. Kanskje du bare må innse at han ikke er perfekt?

Anonymkode: 3be81...acf

[AnonymBruker]

Mja.....

Her er det nok gravidhormoner også som spiller inn.

Han fikk faktisk nei av sjefen - og det er på ingen måte selvsagt at bekkenløsning hos kona gir rett til ulønnet permisjon. 

Det er ikke hans feil at sjefen er kjip på dette. 

Men, å droppe uttak av permisjon - det er definitivt grunn til en tur på FVK. 

 

 

Anonymkode: 303ce...697

[AnonymBruker]

Helt uenig de som sier at du er nok ekstra sensitiv pga graviditeten. Du kan ikke regne med han når du virkelig trenger støtte, da hjelper det ikke så mye at han henter vann, masserer deg og ellers er snill og grei. Høres ikke ut som at han er en partner, det er ille uansett om man er gravid eller ikke, men blir bare ekstra tydelig nå. 

Vet ikke om det kommer til å bli bedre eller verre om du går. Noen klarer å skjerpe seg når de MÅ og når de innser at det ikke er noen som kommer til å plukke opp slacket. Mens andre fortsetter og klarer aldri å ta ansvar for de store tingene.

Anonymkode: 4ff92...e76

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en sånn… han håndterer ingen konflikt, og lyver for å komme seg unna. Lyver for å kjøpe seg tid, og manipulerer/ hersker når han blir avslørt.

Jeg kunne ikke bodd med en sånn mann, da hadde jeg heller bodd alene. 
 

Selvsagt kan du innstille deg på at han ikke kan stoles på, men er det et godt fundament for fremtiden? 
 

ser for meg han seier at sjefen sa nei til avspasering, mens han i realiteten aldri spurte…

Anonymkode: c3611...a94