Klarer ikke involvere meg i hundesporten

[AnonymBruker]

En i familien er veldig engasjert i hundesport. Hen har trent hund i sikkert femten år, og blir aldri lei. 

Jeg synes dett hysteriet går ut over relasjoner til oss andre i familien og også barna. 

Det må gå utover mye annet i livet å måtte trene hund før jobb, unngå selskaper i familien pga stevner osv osv? 

Dårlig samvittighet også for å ikke spør rundt denne interessen. 

Jeg har hatt hund selv, men det har jo aldri gått utover andre relasjoner. 

Anonymkode: ef01f...51f

[AnonymBruker]

Men hvis vedkommende hadde trent i en sport du hadde synes vært spennende, så hadde du tenkt det samme da? 

Anonymkode: ec6f8...170

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men hvis vedkommende hadde trent i en sport du hadde synes vært spennende, så hadde du tenkt det samme da? 

Anonymkode: ec6f8...170

Ja. 

Anonymkode: ef01f...51f

[Sigyn]

 Det er helt vanlig å ha en tidkrevende interesse, særlig om man ønsker å satse litt innen sporten. Det er heldigvis ikke andres business, selv om man ikke forstår interessen. 

[AnonymBruker]

Da må du nesten bare nedgradere henne til bekjent. Hun prioriterer ikke dere, så da får ikke du prioritere henne heller. 

Anonymkode: b79cf...6d5

[Troyamin]

Du beskriver meg. Og jeg kan skrive under på at hund og hundesport kommer foran all annen familie enn egne barn. Det er nemlig ikke bare en hobby, det er en livsstil. Hva resten av min familie måtte mene, er meg revnende likegyldig. 

[AnonymBruker]

Min mann hadde en eks-kjæreste som drev med hundesport. Det meste dreide seg om hund, - fra morgen til kveld. Uken rundt og året rundt. Det var så altoppslukende at forholdet tok slutt pga det.

Folk ler av mennesker som har mange katter, men tror faktisk denne «hundegalskapen» enkelte driver med er vel så syk.

Anonymkode: ef220...b8f