Svigermor tar innover seg våre problemer og gjør seg selv til hovedperson.

[AnonymBruker]

Jeg er så drittlei min svigermor fordi hun blir så oppskaket av å høre om utfordringer vi i familien har, og hun blir sint og begynner å gråte og sier at hun er så lei problemer, selv om ikke alt er problemer.

Min søster har fått kreft og det er jo verst for oss søsken og våre foreldre, men akkurat nå virker som det er verst for min svigermor som ikke kjenner henne så godt engang.

Hun involverer seg sånn i sykdomshistorien hennes, og irriterer seg og kjefter om legene som hun mener ikke står på og gjør sitt beste.

Så er hun oppgitt og irritert på meg som ikke har vaksinert meg enda, men det har jeg ikke gjort fordi jeg har fått overfladisk blodpropp i leggen, og venter til jeg har fått avklart tilstanden på leggen, skal blant annet til ultralyd.

Så er hun oppkavet angående min datter, altså hennes barnebarn, som må vente tre måneder på å kjøre opp til sertifikat, pga Corona forsinkelser.

Så er hun irritert på sitt andre barnebarn fordi han ikke har interesse for bil, og som ikke er interessert i å vedlikeholde bilen som han fikk av de.

Så er hun irritert på sitt tredje barnebarn som er arbeidsledig, og ikke står på å søker jobber.

I tillegg så er hun irritert hvorfor barnebarna hennes ikke kommer mer på besøk, men de bor jo i helt andre landsdeler og er opptatt med seg selv og venner, og når det er så mye stress så gidder de ikke å dra på besøk.

Så deler hun ut mye penger til sine barnebarn og forventer at da skal de være veldig takknemlig, men det er forvirrende når hun kjeft i det ene øyeblikket og deler ut tusenlapper i det andre.

Hun er egentlig en veldig varm og hyggelig dame, men hun tåler ikke å høre om utfordringer og kaller alt problemer, og sier at hun blir så sliten og at nå renner det over for henne, hun klarer ikke mer og dette er så tøft for henne, og hun får ikke sove om natten og stakkars henne og blablabla.

Jeg forstår jo det at vi ikke burde ha fortalt noe som helst, men hun er veldig vitebegjærlig og spør jo daglig om hva som skjer i livene våre, og da plomper det ut av oss.

Noen andre der ute med sånne svigermødre?

Anonymkode: c0cee...f24

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har sterk angst og det gir utslag i irritasjon og frustrasjon over andre. Hun føler at de er skyldige i å gjøre henne engstelig. Det er en slags irrasjonell respons på at noen stresser en. Litt som når noen skvetter så blir de sinte på den som skvatt dem. De blir sinte over at de skvatt, og blir sint på den som gjorde det. Det er litt sånn hun reagerer når hun føler angst på vegne av andre. Hun føler angst for at det ikke skal gå bra med gutten og blirr irritert fordi han er en kilde til angst og ønsker han skal gjøre som hun vil, slik at hun ikke trenger å engste seg. 

Det er en irrasjonell adferd, men når hun har vært slik i flere tiår er det nok vanskelig å endre. Tror nok du bare må innse at hun har egne problemer og heller forsøke være empatisk for noen som sliter. Det er en bedre holdning som stresser deg mindre, enn å irritere deg over at hun er irritert

Anonymkode: 178c9...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som hun har sterk angst og det gir utslag i irritasjon og frustrasjon over andre. Hun føler at de er skyldige i å gjøre henne engstelig. Det er en slags irrasjonell respons på at noen stresser en. Litt som når noen skvetter så blir de sinte på den som skvatt dem. De blir sinte over at de skvatt, og blir sint på den som gjorde det. Det er litt sånn hun reagerer når hun føler angst på vegne av andre. Hun føler angst for at det ikke skal gå bra med gutten og blirr irritert fordi han er en kilde til angst og ønsker han skal gjøre som hun vil, slik at hun ikke trenger å engste seg. 

Det er en irrasjonell adferd, men når hun har vært slik i flere tiår er det nok vanskelig å endre. Tror nok du bare må innse at hun har egne problemer og heller forsøke være empatisk for noen som sliter. Det er en bedre holdning som stresser deg mindre, enn å irritere deg over at hun er irritert

Anonymkode: 178c9...24d

Jeg vil ikke si at hun har sterk angst, men hun har blitt mer og mer engstelig ettersom alderen har innhentet henne, og nå er hun i 80-årene og vil jo selvfølgelig bare høre positive ting.

Hun blåser bagateller opp til store problemer, og lager masse styr over ting som vi i familien ikke tenker er et problem.

Ts

Anonymkode: c0cee...f24

[Jessic_a]

Hun bør søke hjelp 💚 Hørtes veldig slitsomt for henne, dette

[AnonymBruker]

Jessic_a skrev (Akkurat nå):

Hun bør søke hjelp 💚 Hørtes veldig slitsomt for henne, dette

Det kommer hun ikke til å gjøre, fordi hun mener selv at hun reagerer rasjonelt.

 Det er vi andre som er så negative og lager så masse problemer mener hun.

Hun er en gammel dame og er ganske nedslitt av et langt liv med mye hardt arbeid og masse motgang, så jeg forstår godt at hun ikke makter å involvere seg, men hvorfor gjør hun det da?

Ts

Anonymkode: c0cee...f24

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

er egentlig en veldig varm og hyggelig dame, men hun tåler ikke å høre om utfordringer og kaller alt problemer, og sier at hun blir så sliten og at nå renner det over for henne, hun klarer ikke mer og dette er så tøft for henne, og hun får ikke sove om natten og stakkars henne og blablabla.

Jeg forstår jo det at vi ikke burde ha fortalt noe som helst, men hun er veldig vitebegjærlig og spør jo daglig om hva som skjer i livene våre, og da plomper det ut av oss

Ikke plomp ut med ting. Hun er gammel og sliten, velg heller å snakke om koselige ting. Feks at det ikke har skjedd noe nytt med din søster men at det blomster en nydelig begonia og se her skal hun få avstikker. Og per har begynt å ta et kurs på nett. Han er så flink. Og det skal bli flott vær på torsdag.

Endret 1. august 2021 av lillevill
Typo

[AnonymBruker]

Kanskje hun burde brukt antidepressiva. 

Unngå å snakke om ting hun oppfatter som problemer. Spør hun hvorfor dere unngår, si ærlig at dere er bekymret for henne fordi det virker som det påvirker henne i alt for stor grad.

Anonymkode: 724a1...861

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2021 den 18.48):

Jeg vil ikke si at hun har sterk angst, men hun har blitt mer og mer engstelig ettersom alderen har innhentet henne, og nå er hun i 80-årene og vil jo selvfølgelig bare høre positive ting.

Hun blåser bagateller opp til store problemer, og lager masse styr over ting som vi i familien ikke tenker er et problem.

Ts

Anonymkode: c0cee...f24

Hun er i 80 årene? Snakk med henne om blomster i Hagen eller at været er fint. Fortell noe morsomt. Du må ikke involvere henne i hverdagsproblemer når hun da går av skaftet. Hun føler sterkt og begynner å bli ei eldre dame. 
ro dere ned og ta henne for den hun er - hun er over 80 

Anonymkode: a9e2f...5ec

[AnonymBruker]

Du er dritt lei ei dame i 80-årene som gråter fordi hun er lei problemer ja. Ta deg sammen, og slutt med å gi henne så mye negativt å tenke på! Hun har levd et langt liv med strev og motgang skriver du, så det er ikke noe som heter å plompe ut med negative ting. At du ikke skammer deg. 

Anonymkode: 5a5dd...008

[AnonymBruker]

Høres ut som en begynnende demens,med  endring i personlighet.

Anonymkode: 1dc9a...bfd

[AnonymBruker]

Mulig hun føler hun har kontroll når hun tar innover seg ting på denne måten og dette er hennes måte å takle utfordringer på. 

Jeg tror nok nøkkelen her er dere. Dere vet hvordan hun er så da er det nok lurt og ikke dele alt. Samtidig er det jo en dame på over 80 år, og det er jo bra hun føler seg inkludert. Hun tror sikkert hun bidrar positivt. 

Anonymkode: 34e98...96e

[Meadow]

Min bestemor var litt samme typen. Ikke veldig irritert av seg, men veldig nevrotisk og fryktelig bekymret for alt og alle. Vi forsøkte å skåne henne mest mulig, det eneste som hjalp var å ikke fortelle henne alt. Hvis noen i familien skulle på ferie, jobbintervju, legeundersøkelse etc, var det bedre å si det veldig nære eller helst etterpå, så rakk ikke hun å ligge våken i forkant, for det gjorde hun. Så det er mitt beste råd, ikke skjule ting, men porsjonere, dempe og skåne. 

[AnonymBruker]

Hvis denne damen er over 80 år så hadde jeg rett og slett sluttet å snakke om alt som ikke er så positivt. Det kan være begynnende demens som noen over her nevner. Da jeg ble skilt fikk min mor totalt sammenbrudd så jeg måtte ta meg av henne i tillegg til alt som skjedde i den livskrisen jeg gikk igjennom.  Det føltes som jeg hadde tre barn, mine to og henne. 

Anonymkode: 020c1...2f0