Hvordan løser dere diskusjoner som oppstår før barna er lagt

[AnonymBruker]

Både mannen og jeg kan noen ganger bli fort irritert og slenge litt med leppa uten å tenke oss om. Likt for begge er at hvis vi først er irritert så blir det ikke bedre at den andre begynner å påpeke hva den ikke liker med den andres oppførsel. Da blir gjerne diskusjonen større en nødvendig, og vi er begge lite lydhøre på kritikk når vi er irritert. Tidligere så kunne slike situasjoner skje foran barna

Vi har løst dette med at den som ikke er irritert, men gjerne vil si noe om saken likevel avventer situasjonen noe, til den andre ikke er irritert lenger, også sier vi at det som skjedde i stad ikke var greit. Til barna har vi forklart at den som er irritert og noen ganger slenger med leppa ikke "slipper unna". Vi har sagt at hvis mor eller far mener at mor eller far har oppført seg urimelig så venter vi til den som har vært irritert ikke er det lenger, så tar vi det opp, slik at den som har vært irritert irrasjonelt kan endre det til en annen gang. 

Vi føler den løsningen er ok. Da slipper barna å få meg seg diskusjoner mellom mor og far, men de vet samtidig at den av oss som har vært irritert ikke "slipper unna" med den oppførselen, det blir bare tatt opp på et senere tidspunkt når ingen er irritert. Da vet de også at den som mener oppførselen ikke har vært grei ikke godtar dette, selv om man i en litt opphetet situasjon holder munn akkurat da. 

Vil avslutte med at vi slett ikke forteller til barna hver gang vi gjør dette, de bare vet at her i huset sier vi voksne ifra til hverandre om dum oppførsel når begge er rolige.

Hvordan løser andre dette?

Anonymkode: 48648...78e

[Gjest Elder Millennial]

Synes det er helt rimelig. 
 

Jeg kan godt si: nå er det nok, vi tar dette senere. Så gjør vi det😅 alt trenger ikke å være så komplisert. 
 

Det er sjeldent produktivt å fortsette med krangelen uansett, best å heller ordne opp senere når begge er i vater igjen👌 
 

Vi gjør det sånn med barna også egentlig, krangler ikke med de heller. De kan godt få rase fra seg litt, men jeg diskuterer ikke med ett barn som er poddesurt og vrang, det er håpløst. Det samme gjelder for meg i grunnen😅

[Gjest CamillaCollett]

Hvor gamle er barna og hvor hissige og usaklige er diskusjonene?

Barn skal selvsagt ikke utsettes ofte for krangler mellom foreldre som de synes er skremmende. Men i blant tror jeg kanskje også at man skjermer barna for mye. I et hjem og i et liv er krangler og diskusjoner helt normalt, og det er ikke noe galt i at barn lærer at mamma og pappa kan være uenige, men de finner ut av det, og det er ikke farlig - mamma og pappa er likevel glade i hverandre. Men noe annet er det selvfølgelig om de blir engstelige, om dere er veldig usaklige i tonen og om temaene det diskuteres/krangles om er helt upassende for barn.

[AnonymBruker]

Synes krangling er lavmål, og synes dere burde oppsøke terapi i stedet for å finne ulike måter å krangle før eller etter leggetid, og i alle fall å dra inn ungene og forklare de hvordan dere krangler.

Dere ender jo bare opp med å få unger som også synes det er kurant å krangle.

Nei, krangling er som røyking og drikking og fastfood. Mange synes det er helt kult, men det er usunt og kjennetegner de minst ressurssterke familiene av en grunn.

Anonymkode: 0e38f...233

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (10 timer siden):

Hvor gamle er barna og hvor hissige og usaklige er diskusjonene?

Barn skal selvsagt ikke utsettes ofte for krangler mellom foreldre som de synes er skremmende. Men i blant tror jeg kanskje også at man skjermer barna for mye. I et hjem og i et liv er krangler og diskusjoner helt normalt, og det er ikke noe galt i at barn lærer at mamma og pappa kan være uenige, men de finner ut av det, og det er ikke farlig - mamma og pappa er likevel glade i hverandre. Men noe annet er det selvfølgelig om de blir engstelige, om dere er veldig usaklige i tonen og om temaene det diskuteres/krangles om er helt upassende for barn.

Dette er det mye rett i. 

 

Jeg husker jeg leste en gang at dagens barn er i barnehagen hele dagen ned voksne som har fullt fokus på dem. Deretter kommer de hjem til foreldre som har fullt fokus på dem i de få timene de har før leggetid. Det er dermed ingen tid i løpet av barnas dag hvor de ser voksne som bare er voksne. De har ingen rollemodeller i hvordan å være voksen. Vi foreldre legger konflikthåndtering til etter barna sover,  hvordan skal da ungene lære konflikthåndtering?  Vi legger kjedeleg husarbeid til når ungene sover, osv osv. 

 

Jeg sier ikke det gjelder oss alle. Men mange barn får ikke sett hvordan voksne snakker sammen, fordi voksne samtaler tas etter leggetid. Osv. 

Anonymkode: 2a6bb...5d1

[AnonymBruker]

Vi diskuterer foran barna, og kan bli irriterte foran barna. Men det er ikke roping og skriking eller skjellsord. Vi passer imidlertid alltid på å reparere foran barna like etterpå også. Da viser vi raushet og forståelse for hverandre, og så gir vi hverandre en god klem. 
 

Jeg tenker at diskusjoner og litt dårlig stemning foran barna ikke er så farlig, bare det er korte diskusjoner og ikke veldig temperamentsfullt. Og så mener jeg at hvis man først gjør dette, så er det veldig viktig at barna ser at mamma og pappa ordner opp rimelig kjapt. At det ikke drøyer ut og at man blir «venner» igjen. Gjerne tuller og ler litt av hverandre og seg selv etterpå.

Anonymkode: fd251...941