Føler det er lettere med nr to?

[AnonymBruker]

Hei, er det noen som tenker at de er flinkere med barn nr to..? 

Husker jeg gjorde så godt jeg kunne med nr en, fulgte alle "regler", som fullamming til 6 mnd på dagen, men kan huske at jeg stresset en del mer over at ting skulle bli gjort så riktig og pedagogisk og ergonomisk så mulig, så mye at jeg glemte å bare kose meg.. Hun er fire nå og helt fantastisk btw 😊husker ting løsna litt da hun ble halvannet.

Nå har jeg en baby på 5 mnd og tar jeg det litt mer med ro og ting er på en måte mer gøy. Følger de reglene man skal, feks ikke gi mat de ikke skal ha, hygiene og viktige ting, men er langt mer avslappet med han nå, feks er ejg ikke så nøye på faste leggetider, jeg har flexipupp, jeg kan amme hvor som helst, vi drar hjemmefra når som helst.. Har likevel begynt å bekymre meg på om det er så lurt..

Bare lurte om det er flere i samme båt 😅

Anonymkode: 974c5...f1e

[AnonymBruker]

Jeg synes også det var mye lettere med nr 2 og tror jeg var en bedre mor den permisjonen. Mer avslappet og mindre «på». Minsten fikk f.eks utforske sin egen stemme uten at jeg kom løpende hver gang det kom et knirk. Jeg tok meg tid til å spise skikkelig, og jeg var mye mer avslappet mht å skulle ut døren.

Anonymkode: 6219d...0a0

[AnonymBruker]

Jeg har 3 da.. Men kun 2 som er tette. Og yngste er jo masse lettere baby enn forrige var. Mellomste hadde kolikk og var mye urolig hele veien, og dermed skape det mer engstelse og stress for meg også. Vi kunne glatt bruke 45 min på å komme oss ut døra liksom. Yngste har ikke det valget, og ikke samme behovet. 

Permisjon derimot var likevel mindre slitsomt med forrige da det kun var han å konsentrere meg om. Det er tungt å hele tiden skulle veksle oppmerksomhet på to som har så forskjellige behov, og konstant dårlig samvittighet for yngste som ikke får like mye oppmerksomhet som mellomste i sin permisjon. 

Så konklusjon, nei, syntes ikke det er lettere med nr 2/3

Anonymkode: 28547...478

[AnonymBruker]

Ja er mye mer avslappet. Med første så ble jeg stresset når baby var urolig og gråt, men nå er jeg mer avslappet, noe som gjør det lettere å roe ned baby. 

I tillegg sover jeg mye bedre med nr 2 mens med nr 1 så lå jeg med ett øye åpent og observerte babyen hele natten for jeg var så redd for at noe skulle skje. 

Man vet også at alt er for en periode, så man lærer å sette pris på den tiden man har, uansett om den er slitsom eller enkel for den går over. Det føles som igår at nr 1 var baby, men nå løper han rundt og hopper og danser♥️ 

 

Anonymkode: d4300...1e9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått nr 2 enda, men ser jo at jeg stresset så jævlig mye. Burde bare slappet mer av, men det er helt umulig første gang man blir mamma føles det som.

Så jeg håper jeg stresser mindre, man skjønner at ungen ikke dør om du tisser mens den ligger i stua, at du kan spise opp brødskiven mens den klager, at det bare er å ta det litt med ro.

Anonymkode: 42732...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har 3 da.. Men kun 2 som er tette. Og yngste er jo masse lettere baby enn forrige var. Mellomste hadde kolikk og var mye urolig hele veien, og dermed skape det mer engstelse og stress for meg også. Vi kunne glatt bruke 45 min på å komme oss ut døra liksom. Yngste har ikke det valget, og ikke samme behovet. 

Permisjon derimot var likevel mindre slitsomt med forrige da det kun var han å konsentrere meg om. Det er tungt å hele tiden skulle veksle oppmerksomhet på to som har så forskjellige behov, og konstant dårlig samvittighet for yngste som ikke får like mye oppmerksomhet som mellomste i sin permisjon. 

Så konklusjon, nei, syntes ikke det er lettere med nr 2/3

Anonymkode: 28547...478

Hvorfor har du ikke den mellomste i barnehage om du føler du nedprioriter den minste?

Anonymkode: e2f01...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor har du ikke den mellomste i barnehage om du føler du nedprioriter den minste?

Anonymkode: e2f01...eeb

Hun kan da vel ikke ha mellomste i bhg fra 07:30-17 heller da. Forstår akkurat hva hun mener.

Anonymkode: 42732...1ac

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns også det har vært lettere med nr. to. Det var lettere å komme seg ut av huset med en baby og en 1,5-åring enn det var med bare en baby da den yngste var nyfødt. Det handlet litt om at de to var ulike. Men mest om at jeg var mer avslappet og tok ting mer som de kom. 

 

Anonymkode: 95090...c41

[AnonymBruker]

Ja, akkurat samme erfaring som deg 😅 Nå koser jeg meg mye mer. 

Anonymkode: 2ff01...c3b

[AnonymBruker]

Er dette med stress med baby/nr 1 en generell greie eller en aldersgreie tenker dere? Sikkert også personlighet altså, misforstå meg rett. Er en "gammel" førstegangsmamma og kjenner ikke så veldig på stresset for å være ærlig. Men så har jeg fått en utrolig "lett" baby, og det har kanskje (trolig) ekstremt mye å si. Baby bare koser seg, er nå midt i første tanna på vei men er fortsatt bare bittelitt sutring. Vi drar overalt, sover stort sett evt bytter på å ta baby om morgenen, og jeg koser meg veldig. Det er jo noe med at jeg har drømt om baby i mange, mange år også da. Det har kanskje også en innvirkning, vet ikke altså. 
Men synes det er sterkt å ha mange små, tøffe foreldre:)

Anonymkode: eede9...b1a

[AnonymBruker]

Jeg syns det er mer stress med baby nr to her. Mest fordi baby nr en sov ofte og lenge og vi fikk rutiner på plass ganske raskt. Baby på 5mnd nå sover jo nesten aldri. Så jeg er konstant sliten og trøtt og føler at jeg ikke strekker til for noen av barna mine egentlig 🤦🏻‍♀️ 

Anonymkode: d1367...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns det er mer stress med baby nr to her. Mest fordi baby nr en sov ofte og lenge og vi fikk rutiner på plass ganske raskt. Baby på 5mnd nå sover jo nesten aldri. Så jeg er konstant sliten og trøtt og føler at jeg ikke strekker til for noen av barna mine egentlig 🤦🏻‍♀️ 

Anonymkode: d1367...819

Jeg kosa meg såå mye i permisjon med førstemann. Ville ikke begynne på jobb og skulle ønske tiden sto litt stille, det var så innmari fint. Nå er det litt sånn; skal aldri den ungen sove litt til så jeg kan hente meg litt inn igjen… angrer litt på den ekstra lange tiden jeg har valgt å bli hjemme nå. Jeg hater meg selv for at jeg sier det. Men å bare sove dupper på 30min på dagtid er litt slitsomt..

Anonymkode: d1367...819

[Musicweare]

Både og her! Stresset gjerne litt mer med nr.1, men vi hadde kun han å tenke på og han var en ganske rolig baby etter de første par månedene som var ganske intense. Sov godt og fikk raskt gode rutiner osv.

Lillesøster kom etter to år og hun er en helt annen type - hun er snart 1 år og har fremdeles ikke sovet mer enn to timer i strekk i sitt liv 🤯 så vi er ekstremt mye mer trøtte og slitne denne gangen og har i tillegg en aktiv treåring som krever sitt, og det krever mer å få familielivet til å gå rundt med jobb, barnehagehenting, middag osv. Likevel har vi vært mye mer avslappa ift babytiden og alt med nr.2, ting har gått mer av seg selv og det var en mindre overgang sånn sett. Husker jeg var alene med begge to på morgenen og leverte eldstemann i bhg fra lille var bare et par uker, og skjønte ikke hvordan jeg syns det var stress å komme seg ut med bare han da han var liten 😂 kom meg fortere ut dørene med to enn jeg gjorde med bare en da han var baby! Man blir jo litt mer rutinert etter hvert 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er dette med stress med baby/nr 1 en generell greie eller en aldersgreie tenker dere? Sikkert også personlighet altså, misforstå meg rett. Er en "gammel" førstegangsmamma og kjenner ikke så veldig på stresset for å være ærlig. Men så har jeg fått en utrolig "lett" baby, og det har kanskje (trolig) ekstremt mye å si. Baby bare koser seg, er nå midt i første tanna på vei men er fortsatt bare bittelitt sutring. Vi drar overalt, sover stort sett evt bytter på å ta baby om morgenen, og jeg koser meg veldig. Det er jo noe med at jeg har drømt om baby i mange, mange år også da. Det har kanskje også en innvirkning, vet ikke altså. 
Men synes det er sterkt å ha mange små, tøffe foreldre:)

Anonymkode: eede9...b1a

Hva definerer du som gammel? Var over 30 År med første. Hadde overhodet ingen enkel baby, så tror fasiten er i det som du sier.

Anonymkode: 42732...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er dette med stress med baby/nr 1 en generell greie eller en aldersgreie tenker dere? Sikkert også personlighet altså, misforstå meg rett. Er en "gammel" førstegangsmamma og kjenner ikke så veldig på stresset for å være ærlig. Men så har jeg fått en utrolig "lett" baby, og det har kanskje (trolig) ekstremt mye å si. Baby bare koser seg, er nå midt i første tanna på vei men er fortsatt bare bittelitt sutring. Vi drar overalt, sover stort sett evt bytter på å ta baby om morgenen, og jeg koser meg veldig. Det er jo noe med at jeg har drømt om baby i mange, mange år også da. Det har kanskje også en innvirkning, vet ikke altså. 
Men synes det er sterkt å ha mange små, tøffe foreldre:)

Anonymkode: eede9...b1a

Generell. Om noe er det vel eldre mødre som ofte er mer hysteriske, vanlig å være mer laid-back og fleksibel som yngre på godt og vondt. Men er nok primært sett personlighet.. enkelte er bare mer engstelig anlagt enn andre 

Anonymkode: 0c831...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor har du ikke den mellomste i barnehage om du føler du nedprioriter den minste?

Anonymkode: e2f01...eeb

Jeg har mellomste I bhg, men han har jo vært hjemme på ferie i 4 av lillebrors 14 uker lange liv. Og jeg ønsker ikke at mellomste skal ha mega lange dager i bhg når jeg er hjemme, så ja. Nå etter å ha vært 9 timer alene hjemme med de 2 i over en uke så føler jeg det sånn.. 

Anonymkode: 28547...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Generell. Om noe er det vel eldre mødre som ofte er mer hysteriske, vanlig å være mer laid-back og fleksibel som yngre på godt og vondt. Men er nok primært sett personlighet.. enkelte er bare mer engstelig anlagt enn andre 

Anonymkode: 0c831...509

Jeg er overhodet ikke engstelig anlagt, men å ha et barn som hylgriner av smerte, sover ekstremt dårlig, hadde diaré hele tiden etc. - det gjorde at alt bare kokte i hodet på meg og jeg stresset sykt mye.

Anonymkode: 42732...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er dette med stress med baby/nr 1 en generell greie eller en aldersgreie tenker dere? Sikkert også personlighet altså, misforstå meg rett. Er en "gammel" førstegangsmamma og kjenner ikke så veldig på stresset for å være ærlig. Men så har jeg fått en utrolig "lett" baby, og det har kanskje (trolig) ekstremt mye å si. Baby bare koser seg, er nå midt i første tanna på vei men er fortsatt bare bittelitt sutring. Vi drar overalt, sover stort sett evt bytter på å ta baby om morgenen, og jeg koser meg veldig. Det er jo noe med at jeg har drømt om baby i mange, mange år også da. Det har kanskje også en innvirkning, vet ikke altså. 
Men synes det er sterkt å ha mange små, tøffe foreldre:)

Anonymkode: eede9...b1a

Jeg vil tro det er mer en personlighetsgreie enn en aldersgreie. Samt som du sier at babyens temperament og eventuelle plager spiller inn. Og sikkert erfaring og omgivelser som hvilke folk man har rundt seg og hvordan man bor. 

Jeg kan vel kalles en halvgammel mor med mine 35 år som førstegangsfødende. Jeg var ikke særlig stresset med første barn, jeg fikk det bare ikke helt til. Fra før hadde jeg null erfaring med babyer, så brukte så utrolig lang tid og klønet med alt, fra amming til påkledning og bleieskift. Med nr. to kunne jeg det fra før. Begge var rolige babyer, så det var meg det stod på.

Jeg blir ikke så lett bekymret, og er ikke en grubler. Venninnen min som alltid har vært skikkelig nervøs for eksamen, for om hun skulle få jobb, for om hun kunne ha kreft pga. ulike symptomer, for om kjæresten hennes hadde kræsjet bilen når han ikke tok telefonen, hun var også veldig, veldig stresset i svangerskap og babytid. Jeg må legge til at hun er en fantastisk mor, det er bare hun selv som er mye mer plaget av ulike former for frykt enn jeg er. Vi er født samme år. 

Anonymkode: 95090...c41