Gravid og 100% sykemeldt uke 16

[AnonymBruker]

Flere med lignende problemstilling? 
Jeg har ferie nå, har hatt 4 uker ferie + 2 uker avspasering på grunn av opparbeidede timer ila. året. Oppdaget i mai at jeg var gravid. Ønsket ikke å fortelle arbeidsgiver at jeg var gravid på det tidspunktet, og heller vente til etter ferien - når 12 ukers markeringen var nådd. 
 

Før jeg fant ut at jeg var gravid ble jeg «forfremmet» på arbeidsplassen, det innebærer at jeg får mer ansvar til høsten. Dette så jeg utrolig mye frem til, og har gledet meg stort! Konkurransen om den stillingen var stor på jobben.

For ca 2 uker siden opplevde jeg lette blødninger, og oppsøkte fastlege som henviste videre til KK. Der oppdager de tidlig modning og uttynnet mormunn, det er selvfølgelig altfor tidlig i svangerskapet, men veldig lite å gjøre noe med. Bortsett fra, roe helt ned, ingen tunge løft, unngå for mye tung fysisk aktivitet osv. Det ble straks gjort klart for meg at her snakker vi sykemelding 80-100%. Skal på enda en vurdering før sykemeldingsgrad avgjøres. 
 

Kjenner nå på en enorm ansvarsfølelse, nesten som jeg kommer til å skuffe arbeidsgiveren min. Her blir jeg forfremmet - også er «takken» at jeg forsvinner før jeg i det hele tatt tar begynt. 
 

Sliter med dårlig samvittighet og ønsker så inderlig å gjøre alt riktig. Har avventet å ta kontakt med leder, fordi han er på ferie til i morgen. Tenker å ta kontakt straks for å avklare et møte og forklare hele situasjonen for han. 
 

Noen med lignende erfaringer fra graviditet og arbeidsliv som vil dele litt med meg? Kjenner det virkelig gnager på samvittigheten dette her.. 

Anonymkode: 81023...2b5

[AnonymBruker]

Så lenge det er en reell årsak til sykemeldingen så vil arbeidsgiver forstå det. Siden du er forfremmet vil jeg tro du også er en arbeidstaker som normalt står på, og dermed også kjenner på denne vonde følelsen nå. 
Sykemeldinger blir jo nærmest «slengt etter deg» når du er gravid og kanskje ikke alle burde vært gitt. Men du faller jo ikke inn i den kategorien så leder vil helt sikkert forstå 😊

Legen ville sykemelde meg 30% på slutten av svangerskapet for hadde så lavt blodtrykk at jeg besvimte sånn ut av det blå. Da løste jeg det med arbeidsgiver at jeg bare jobbet hjemmefra og slapp å være sykemeldt. Kan delvis hjemmekontor være en løsning for at du skal føle deg litt bedre, eller funker ikke det? 

Anonymkode: bed5d...e4b

[AnonymBruker]

Da bør de få gi den stillingen til noen andre 

Anonymkode: 681b4...9b6

[AnonymBruker]

Gi stillingen til noen andre. Blir for dumt å få ny stilling med bedre lønn også skal du bare rusle hjemme.

Anonymkode: c76a3...c99

[AnonymBruker]

Som arbeidsgiver hadde jeg ikke akkurat satt pris på det, nei. Hadde selvsagt ikke gitt uttrykk for det til deg, men. Regner med du blir litt uglesett av kollegaene dine også, iom. at det var stor konkurranse om stillingen. 

Anonymkode: 3d04a...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som arbeidsgiver hadde jeg ikke akkurat satt pris på det, nei. Hadde selvsagt ikke gitt uttrykk for det til deg, men. Regner med du blir litt uglesett av kollegaene dine også, iom. at det var stor konkurranse om stillingen. 

Anonymkode: 3d04a...da8

Når jeg leser sånt kjenner jeg enorm takknemlighet for å ha et fantastisk arbeidsmiljø på jobben. Hva slags kollegaer oppfører seg sånn? Altså, noen ganger er sykemelding nødvendig. Hvorfor gjøre livet surere for folk?? Det burde ikke komme som et sjokk at damer i fruktbar alder blir gravide. Noen ganger er sykemelding nødvendig. De får uglese legen i stedet.

Anonymkode: af330...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når jeg leser sånt kjenner jeg enorm takknemlighet for å ha et fantastisk arbeidsmiljø på jobben. Hva slags kollegaer oppfører seg sånn? Altså, noen ganger er sykemelding nødvendig. Hvorfor gjøre livet surere for folk?? Det burde ikke komme som et sjokk at damer i fruktbar alder blir gravide. Noen ganger er sykemelding nødvendig. De får uglese legen i stedet.

Anonymkode: af330...44a

Som noen andre her skriver... Når man planlegger å bli gravid, men samtidig takker ja til en stilling mange kan tenke seg, samtidig som man vet at man kanskje er gravid, er det ikke rart det blir litt litt misnøye når man da blir borte i nærmere to år. Da bør man faktisk la stillingen gå til noen andre. 

Anonymkode: 3d04a...da8

[AnonymBruker]

Selvsagt skal man ikke takke nei til en forfremmelse fordi man er/planlegger å bli gravid!!! Hva skjer med holdningene her? Hun er best egnet til jobben, og kommer tilbake til den etter permisjonen. Karriere og barn lar seg helt fint kombinere, må bare bli kvitt sånt gammeldags holdninger først. 

Anonymkode: bed5d...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Som noen andre her skriver... Når man planlegger å bli gravid, men samtidig takker ja til en stilling mange kan tenke seg, samtidig som man vet at man kanskje er gravid, er det ikke rart det blir litt litt misnøye når man da blir borte i nærmere to år. Da bør man faktisk la stillingen gå til noen andre. 

Anonymkode: 3d04a...da8

TS skriver jo at hun ble forfremmet før hun fant ut at hun var gravid. Jeg mener i alle fall IKKE at kvinner skal "holde seg nede" i arbeidslivet i TILFELLE man skulle bli gravid. 

Anonymkode: af330...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Flere med lignende problemstilling? 
Jeg har ferie nå, har hatt 4 uker ferie + 2 uker avspasering på grunn av opparbeidede timer ila. året. Oppdaget i mai at jeg var gravid. Ønsket ikke å fortelle arbeidsgiver at jeg var gravid på det tidspunktet, og heller vente til etter ferien - når 12 ukers markeringen var nådd. 
 

Før jeg fant ut at jeg var gravid ble jeg «forfremmet» på arbeidsplassen, det innebærer at jeg får mer ansvar til høsten. Dette så jeg utrolig mye frem til, og har gledet meg stort! Konkurransen om den stillingen var stor på jobben.

For ca 2 uker siden opplevde jeg lette blødninger, og oppsøkte fastlege som henviste videre til KK. Der oppdager de tidlig modning og uttynnet mormunn, det er selvfølgelig altfor tidlig i svangerskapet, men veldig lite å gjøre noe med. Bortsett fra, roe helt ned, ingen tunge løft, unngå for mye tung fysisk aktivitet osv. Det ble straks gjort klart for meg at her snakker vi sykemelding 80-100%. Skal på enda en vurdering før sykemeldingsgrad avgjøres. 
 

Kjenner nå på en enorm ansvarsfølelse, nesten som jeg kommer til å skuffe arbeidsgiveren min. Her blir jeg forfremmet - også er «takken» at jeg forsvinner før jeg i det hele tatt tar begynt. 
 

Sliter med dårlig samvittighet og ønsker så inderlig å gjøre alt riktig. Har avventet å ta kontakt med leder, fordi han er på ferie til i morgen. Tenker å ta kontakt straks for å avklare et møte og forklare hele situasjonen for han. 
 

Noen med lignende erfaringer fra graviditet og arbeidsliv som vil dele litt med meg? Kjenner det virkelig gnager på samvittigheten dette her.. 

Anonymkode: 81023...2b5

Er mye bedre at du er sykemeldt fra og med nå, enn at du forsvinner etter to måneder i den nye stillingen.

Anonymkode: 97e3a...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som noen andre her skriver... Når man planlegger å bli gravid, men samtidig takker ja til en stilling mange kan tenke seg, samtidig som man vet at man kanskje er gravid, er det ikke rart det blir litt litt misnøye når man da blir borte i nærmere to år. Da bør man faktisk la stillingen gå til noen andre. 

Anonymkode: 3d04a...da8

Likestillings- og diskrimineringsloven er helt uenig med deg. Så gå tilbake til 1952, takk.

Anonymkode: 97e3a...a47

[AnonymBruker]

Hun har blitt forfremmet. Gratulerer! Hvis mange ville ha stillingen er det sikkert lett å få noen i vikariat fram til hun er tilbake. 

Ville det vært et problem om far hadde blitt forfremmet før en graviditet eller permisjon? Nei.

Gi kvinner den hyllesten de fortjener for å lykkes karrieremessig samtidig som de produserer barn. 

Anonymkode: 24b82...130

[AnonymBruker]

Dette skal du ikke ha noe som helst dårlig samvittighet for. Jeg forstår at du har det, og det hadde jeg nok hatt selv også. Men her er det ekstremt gode grunner som taler for at du er sykemeldt. Du er ikke pliktig til å dele sykemeldingsårsak med din arbeidsgiver, men jeg tror nok at for den gjengse leder vil det være fullt forståelig om du meddeler at du er pålagt "bed rest" for å unngå å miste tidlig i svangerskapet. Dette er jo ikke noe noen kunne forutsett. Det er mange som jobber til dagen de går ut i permisjon. Det er jo ikke som man forventer at man går ut i sykemelding så snart testen viser to streker.

Nå må du fokusere på det selv, egen og babyen sin helse, følg alle råd fra sykehuset og ha fokus på ukene frem til barnet kan leve utenfor livmoren. Akkurat nå har du mer enn nok med ditt, og en oppegående og forståelsesfull leder vil ha null problemer med å forstå det.

Anonymkode: c898d...87c

[AnonymBruker]

TS her med en liten oppdatering! 
Tok kontakt med leder i dag, og fikk møte samme dag med han. Kjente jeg ville informere tidligst mulig så de fikk «legge om kabalen».

Alle mine bekymringer gikk rett til grunne, han var så positiv og forståelsesfull. Dette er snakk om et kort år av ditt liv, og arbeide skal du gjøre resten av livet ditt, som han sa. 
Stillingen blir et vikariat til jeg er tilbake - og det var heller ikke noe problem. 
Jeg er selv bare vikar i bedriften, og han avsluttet med å si at jeg var neste på listen til fast stilling. 
Kjekt å bli møtt på den måten!

Til info har han 4 barn selv, så han har nok litt mer innsikt enn jeg fryktet.

takk for gode ord!

Anonymkode: 81023...2b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2021 den 11.30):

Som arbeidsgiver hadde jeg ikke akkurat satt pris på det, nei. Hadde selvsagt ikke gitt uttrykk for det til deg, men. Regner med du blir litt uglesett av kollegaene dine også, iom. at det var stor konkurranse om stillingen. 

Anonymkode: 3d04a...da8

Nok et eksempel på folks ekle holdning mot gravide.

 

Er du dårlig og jobben din kan gå ut over det ufødte barnet ditt, bør man ikke bli «uglesett». For noen folk

Anonymkode: 3d142...129