Når man blir valgt bort til fordel for en mann

[AnonymBruker]

Jeg lurer på; si at barna dine er voksne, typ 20-35 år gamle. Du er singel, men så treffer du en mann (eller dame). Denne personen er først hyggelig mot alle, men når hen har blitt varm i trøya, tar hen mer og mer plass. Typ skriker (eller roper) i diskusjoner, skal alltid ha rett uansett om faktasjekken sier noe helt annet. I tillegg så kommenterer hen alt "barnet" ditt på 25 år sier og gjør (sier "barnet ditt" da man alltid er barnet til noen selvom man har blitt voksen). Ikke nok med at hen bare kommenterer alt den unge voksne sier og gjør, men det er kronisk kritikk samt flere sårende stikk inni der. Det er med andre ord ganske tydelig at vedkommende ikke tåler trynet på "barnet" ditt. Vedkommende har også skjelt ut "barnet" ditt for helt banale ting, som f.eks hvis "barnet" har trykket på tv-en og kommet inn på menyen og vedkommende ikke kommer ut igjen. 

"Barnet" ditt er fra før av ganske frynsete i nervene etter at dette har pågått over lengre tid, og har i tillegg både dårlig selvtillit og dårlig selvbilde etter mange år med mobbing. Nå føler hen at hen blir mobbet av denne vedkommende.  

Samboeren til denne vedkommende, altså forelderen, tar aldri "barnet" i forsvar. Det er hele tiden "barnet" som får skylden.  Det kommer hele tiden stikk og sårende kommentarer.  "Barnet" får til slutt nok og begynner å ta igjen og si at slik oppførsel ikke er greit. Da blir egentlig saken bare enda verre. Det som nok sårer aller mest, er at forelderen ikke finner det rart eller vondt at samboeren oppfører seg slik mot "barnet", og derfor forsvarer det. Skal også sies at det er en god del alkohol inni bildet her.

Mulig rotete skrevet, men; kunne du ha sitti og sett på at en mann/dame hadde sitti og prata dritt til ungen din og systematisk mobbet hen UTEN å si fra?  Sitti og sett på at barnet ditt gråter fordi hen blir behandla som søppel? 

 

Vil bare opplyse om at "barnet" har brutt kontakten med både forelder og samboer etter at hen fikk nok og forelderen valgte mannen foran. Slik at dét er allerede gjort. Jeg bare lurer på hva som er vanlig "praksis" om jeg kan kalle det det.. 

Anonymkode: ddfb0...7d5

[AnonymBruker]

TS her igjen. Glemte å tilføre at dette skjer ved middagssammenkomster, bursdager, jul og når "barnet" har overnattet et par netter. "Barnet" bor til vanlig for seg selv. Hen har et veldig lite nettverk utenom familien, da hen er syk og utenfor arbeidslivet. Nettverket har da krympet med rundt 60% etter dette. 

Anonymkode: ddfb0...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer på; si at barna dine er voksne, typ 20-35 år gamle. Du er singel, men så treffer du en mann (eller dame). Denne personen er først hyggelig mot alle, men når hen har blitt varm i trøya, tar hen mer og mer plass. Typ skriker (eller roper) i diskusjoner, skal alltid ha rett uansett om faktasjekken sier noe helt annet. I tillegg så kommenterer hen alt "barnet" ditt på 25 år sier og gjør (sier "barnet ditt" da man alltid er barnet til noen selvom man har blitt voksen). Ikke nok med at hen bare kommenterer alt den unge voksne sier og gjør, men det er kronisk kritikk samt flere sårende stikk inni der. Det er med andre ord ganske tydelig at vedkommende ikke tåler trynet på "barnet" ditt. Vedkommende har også skjelt ut "barnet" ditt for helt banale ting, som f.eks hvis "barnet" har trykket på tv-en og kommet inn på menyen og vedkommende ikke kommer ut igjen. 

"Barnet" ditt er fra før av ganske frynsete i nervene etter at dette har pågått over lengre tid, og har i tillegg både dårlig selvtillit og dårlig selvbilde etter mange år med mobbing. Nå føler hen at hen blir mobbet av denne vedkommende.  

Samboeren til denne vedkommende, altså forelderen, tar aldri "barnet" i forsvar. Det er hele tiden "barnet" som får skylden.  Det kommer hele tiden stikk og sårende kommentarer.  "Barnet" får til slutt nok og begynner å ta igjen og si at slik oppførsel ikke er greit. Da blir egentlig saken bare enda verre. Det som nok sårer aller mest, er at forelderen ikke finner det rart eller vondt at samboeren oppfører seg slik mot "barnet", og derfor forsvarer det. Skal også sies at det er en god del alkohol inni bildet her.

Mulig rotete skrevet, men; kunne du ha sitti og sett på at en mann/dame hadde sitti og prata dritt til ungen din og systematisk mobbet hen UTEN å si fra?  Sitti og sett på at barnet ditt gråter fordi hen blir behandla som søppel? 

 

Vil bare opplyse om at "barnet" har brutt kontakten med både forelder og samboer etter at hen fikk nok og forelderen valgte mannen foran. Slik at dét er allerede gjort. Jeg bare lurer på hva som er vanlig "praksis" om jeg kan kalle det det.. 

Anonymkode: ddfb0...7d5

Skjønte ikke en dritt av det her...

Anonymkode: cd8ba...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønte ikke en dritt av det her...

Anonymkode: cd8ba...ebf

Okei, prøver å formulere meg på en annen måte.

Kunne du valgt VEKK barnet ditt (barnet er over myndighetsalder) til fordel for en partner som behandla barnet ditt som dritt? Altså, gitt faen i barnet ditt for å være sammen med denne personen. Samt bare godta all dritt som ramla ut av partners munn som var rettet mot barnet ditt, eller ville du tatt barnet ditt i forsvar?

Anonymkode: ddfb0...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Okei, prøver å formulere meg på en annen måte.

Kunne du valgt VEKK barnet ditt (barnet er over myndighetsalder) til fordel for en partner som behandla barnet ditt som dritt? Altså, gitt faen i barnet ditt for å være sammen med denne personen. Samt bare godta all dritt som ramla ut av partners munn som var rettet mot barnet ditt, eller ville du tatt barnet ditt i forsvar?

Anonymkode: ddfb0...7d5

Hva tror du selv!?

Anonymkode: cd8ba...ebf

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg bare lurer på hva som er vanlig "praksis" om jeg kan kalle det det.. 

Jeg tror ikke det finnes noen vanlig praksis. Det du sier er ganske spesielt, ikke at noen i en familie ikke kommer overens, men at en godt voksen mann står og roper og skriker til et voksent barn i familien. Dette er ikke noe Skikk og bruk har tatt høyde for.

Min praksis ville vært å ikke være sammen med en mann som behandlet barnet mitt dårlig.

Min praksis som voksent barn ville vært å si til min mor den første gangen dette skjedde "Arne oppfører seg ugreit. Vi får møtes uten han, han er ikke en person jeg ønsker å omgås." Min praksis hadde under ingen omstendigheter vært å gå inn i en krangel med han eller å overnatte hos dem. Og hvis min mor hadde kutta kontakten med meg på grunn av dette så hadde jeg tenkt at hun ikke var ved sine fulle fem. Og hvis jeg hadde hørt av andre slektninger at jeg fikk skylda for den manglende kontakten så hadde jeg sagt rett ut hva som hadde skjedd og at mor hadde anledning til å møte meg uten stefar når som helst.

[Era Vulgaris]

En ny partner som behandler ungene mine dårlig, voksne eller ei, forsvinner fort ut av livet mitt. 

[AnonymBruker]

Aldri i livet om jeg hadde latt en sånn slask bli i mitt liv. Han høres jo uspiselig ut om man har barn eller ei. Hadde noen skjelt ut barna mine uforskyldt, selv om de var voksne, hadde det vært goodbye til den personen. 

Anonymkode: 8f517...1d1

[Gjest BethD]

Era Vulgaris skrev (53 minutter siden):

En ny partner som behandler ungene mine dårlig, voksne eller ei, forsvinner fort ut av livet mitt. 

Jepp

[Ulrikke]

Ny partner som behandler mine familiemedlemmer eller venner sånn, enten det er barn, søsken, foreldre, hadde fått EN sjanse til å endre seg, etter første gang det skjedde. Gang nr 2 hadde det vært takk og farvel uten videre styr, for så respektløse folk vil jeg ikke ha rundt dem jeg er glad i. 

Spørsmålet er jo hvordan han behandler mor oppi dette.... 

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (1 time siden):

En ny partner som behandler ungene mine dårlig, voksne eller ei, forsvinner fort ut av livet mitt. 

Så enkelt.

MEN! Jeg leser i HI at det er en del alkohol i omløp i denne situasjonen. Det tilsier at forelderen nok sliter med ett og annet og dermed ikke nødvendigvis kan forventes å være i stand til å gjøre det 'så enkelt'. Og det er fryktelig synd. 

Anonymkode: 59698...157

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Kunne du valgt VEKK barnet ditt (barnet er over myndighetsalder) til fordel for en partner som behandla barnet ditt som dritt? Altså, gitt faen i barnet ditt for å være sammen med denne personen. Samt bare godta all dritt som ramla ut av partners munn som var rettet mot barnet ditt, eller ville du tatt barnet ditt i forsvar?

Anonymkode: ddfb0...7d5

Jeg har ikke barn, men IKKE FAEN!

Barnet ditt er ditt resten av livet. Partneren, kanskje ikke så lenge. Denne partneren her, overhodet ikke. For et ufyselig troll! 😤

Anonymkode: 62e1c...72b

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (3 timer siden):

Jeg tror ikke det finnes noen vanlig praksis. Det du sier er ganske spesielt, ikke at noen i en familie ikke kommer overens, men at en godt voksen mann står og roper og skriker til et voksent barn i familien. Dette er ikke noe Skikk og bruk har tatt høyde for.

Min praksis ville vært å ikke være sammen med en mann som behandlet barnet mitt dårlig.

Min praksis som voksent barn ville vært å si til min mor den første gangen dette skjedde "Arne oppfører seg ugreit. Vi får møtes uten han, han er ikke en person jeg ønsker å omgås." Min praksis hadde under ingen omstendigheter vært å gå inn i en krangel med han eller å overnatte hos dem. Og hvis min mor hadde kutta kontakten med meg på grunn av dette så hadde jeg tenkt at hun ikke var ved sine fulle fem. Og hvis jeg hadde hørt av andre slektninger at jeg fikk skylda for den manglende kontakten så hadde jeg sagt rett ut hva som hadde skjedd og at mor hadde anledning til å møte meg uten stefar når som helst.

Dette har jeg forsøkt, men dersom jeg har invitert henne til noe hvor han ikke er invitert, så kommer hun ikke.. Jeg har også sagt at hadde det ikke vært for henne, hadde jeg aldri hatt denne personen i mitt liv. Det er ikke en person jeg hadde valgt frivillig, for å si det rett ut.  Kan jo også tilføye at jeg aldri har blitt behandlet som noe voksent menneske i den gården. Det var vel først i fjor at jeg oppdaget at jeg hadde"lov" til å leve mitt eget liv, etter å ha hatt noen timer terapi. Når jeg forteller folk som kjenner meg dette, så sier de at jeg er utsatt for psykisk vold, og jeg tror det er derfor jeg dessverre har blitt så fucked up som jeg har blitt. 

Anonymkode: ddfb0...7d5

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (2 timer siden):

Ny partner som behandler mine familiemedlemmer eller venner sånn, enten det er barn, søsken, foreldre, hadde fått EN sjanse til å endre seg, etter første gang det skjedde. Gang nr 2 hadde det vært takk og farvel uten videre styr, for så respektløse folk vil jeg ikke ha rundt dem jeg er glad i. 

Spørsmålet er jo hvordan han behandler mor oppi dette.... 

Han behandler mor veldig godt. Dvs at de (utenom pandemien) har vært på utallige reiser, noe som er svært viktig for mor. Jeg har en mistanke om at hun er sammen med han pga lommeboka hans og fordi at hun får leve det livet hun tydeligvis var ment til å leve. Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet om hvorfor hun valgte å få barn, da mantraet hennes hele mitt liv har vært at hun skal få leve SITT liv med alt hva dét innebærer. Én ting er når vi har blitt voksne, men jeg snakker om da vi var barn. Det er bare utrolig vondt alt sammen, for å være ærlig

Anonymkode: ddfb0...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva tror du selv!?

Anonymkode: cd8ba...ebf

Nei, det er derfor jeg spør, for jeg er så fucked up at jeg ikke vet hva som er normen, lenger. Jeg håper at det ikke er vanlig praksis, men så tenker jeg: er jeg virkelig SÅ uheldig, eller er jeg bare ikke verdt å forsvare fra den mannen? Jeg har blitt behandla som søppel over flere år, noe jeg trodde var vanlig, helt til noen sa at det ikke var det. Så, nei, jeg vet ærlig talt ikke.

Anonymkode: ddfb0...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke barn, men IKKE FAEN!

Barnet ditt er ditt resten av livet. Partneren, kanskje ikke så lenge. Denne partneren her, overhodet ikke. For et ufyselig troll! 😤

Anonymkode: 62e1c...72b

De har vært sammen i 7-8 år, og jeg tror de kommer til å holde sammen resten av livet, da jeg mistenker at én av hennes motiver er lommeboken hans og at han tar henne med på ting som gjør henne lykkelig. I tillegg har hun en partner som er like glad i alkohol som hennes selv. 

Anonymkode: ddfb0...7d5

[Hippogriff]

Spørsmålet er ikke om det er vanlig, men om det er akseptabelt. Og det er det ikke i min verden. 

[AnonymBruker]

Én ting til som gjør meg utrolig sår, er at jeg aldri har kunnet prate med henne om ting som opptar meg eller plager meg e.l. Hvis hun f.eks har ringt en dag, og jeg forteller at jeg ikke har det noe særlig, så er det aldri noe spørsmål om hva det er som plager meg, eller hvorfor jeg ikke har det bra. Da er det typ: "Ja, men da kan vi prates en dag du er i bedre humør". Jeg har inntrykk av at andre mødre (og fedre) er interessert i livene til barna sine (også når det går dårlig), og det er utrolig sårt å oppleve det stikk motsatte. I tillegg har jeg fått beskjed da et annet familiemedlem forsvarte meg og sto opp for meg, at vedkommende ikke burde blande seg inn i mine ting. Det er noe jeg burde klart selv. Problemet er bare at jeg ikke klarer det selv lenger, da jeg er helt tom. På grunn av dette, er jeg også skyld i at det er flere uvennskap i familien nå, og jeg tror ikke det kommer til å rette seg.  Det er utrolig vondt å vite at jeg er skyld i dette, fordi jeg ikke klarte å finne meg i mer dritt. 

Anonymkode: ddfb0...7d5