Hva synes du at du burde få i lønn?

[gaja]

slettet

Endret 12. januar 2006 av gaja

[Gjest Gjest]

Ut i fra arbeidsoppgavene jeg gjør, synes jeg at lønna er ok. Men ut i fra utdannelsen min, synes jeg at jeg burde hatt mer. 5 år på høyskole (relevant utdannelse) burde gi meg mer enn 116 kr timen. Jeg er overkvalifisert til arbeidsoppgavene mine, ingen av min kolleger som gjør samme jobben som meg, har utdannelse. Konklusjon: jeg bør få meg en ny jobb der jeg får brukt utdannelsen min, og med bedre lønn!

[Gjest Gjest]

120% jobb ca 100-120000 detta året.

270000 i fjor i min gamle jobb.

Ikke akkurat rik nei.

[Gjest Gjest]

Jeg er utdannet innen samfunnsvitenskap og har fullført et hovedfagsstudium på 6 år ved universitetene.

Jeg synes jeg fortjener en lønn på 400 000,- i min jobb der jeg er i dag. Hva jeg faktisk tjener er 350 000,-

[liv]

Er relativt fornøyd jeg da, har tre årig høgskoleutdanning og får 282 200 i året. Har ingen anisitet som blir regnet med.

[Gjest Akademiker]

Etter 6 år ved universitetet og 4 års full og relevant arbeidserfaring ligger min markedspris nå på rundt 600 000,-

←

Hmm...jeg har 6 år på universitet og hatt forholdsvis gode stillinger i 7 år, men tjener nesten det samme som da jeg startet. Begynte på 305 000, har nå 330 000, mener jeg er verdt 360 -400 000. Dette er på "landsbygda", er din markedspris knyttet til storby (oslo, Trondheim, Bergen)?

[pusla]

Jeg er i grunn ganske fornøyd jeg, har tre års utdannelse og får rundt 350.000 for jobb i staten. Lønna har økt gradvis de årene jeg har jobbet. Men sammenlignet med andre på kontoret så er det ikke særlig bra, da.

[Gjest Akademikeren]

Det å ta høyere utdanning er jo omtrent gratis i dette landet uansett. Selv de private utdanningene får man jo lån og støtte til fra statlig hold.

Argumentet til Diktern'n holder jo ikke i det hele tatt: de som velger å ta høyere utdanning sliter faktisk for det! de leser, tenker, grubler, utvikles, lærer, deler og produserer (tanker, ideer, løsninger) slik at andre, vi selv og samfunnet kan utvikles videre til det bedre. Det er dette vi tar utdanning for og dter derfor vi skal ha igjen for alt slitet i form av at det synes på lønnsslippen.

Jo lengre og mer krevende utdanning desto høyere lønn. Det er ikke uten grunn at leger, statsvitere og jurister med 6 års høyere utdanning tjener mest. Og det fortjener de. Pensum, kompleksitet og problemløsning ligger på et høyt nivå og 6 år er lang tid. Dette får samfunnet igjen for fra de aller fleste av de som har valgt den lange veien.

←

Ja, også må man regne tapt arbeidsfortjeneste de årene man studere + studiegjeld. Hvis man går rett ut i jobb etter vgs vil man i det lange løp tjene MYE mer enn noen som har 6 år på universitet og 350 000 i studiegjeld. Jeg var ferdig studert i 1998 og har betalt ned gjelda i 2017. Betaler i dag 24 000 i året på studielån.

Frem til i dag har jeg altså betalt 168 000, og skal betale 288 000 til (sånn ca, avh av renter mm). Altså en halv mill som jeg kunne brukt til å etablere meg på boligmarkedet, spart eller annet kjekt.

Finnes en teori om dette i sosiologien; utsatt behovstilfredsstillelse.

Jeg ville aldri valgt anderledes - en solid utdanning er en sikkerhet for meg, den kan ingen ta fra meg. En god jobb uten utdannning kan man miste, da står man igjen med erfaring, men det er flere og flere arbeidsgivere som vil ha pose og sekk; solid utdanning og erfaring....

[Gjest Gjest]

Hmm...jeg har 6 år på universitet og hatt forholdsvis gode stillinger i 7 år, men tjener nesten det samme som da jeg startet. Begynte på 305 000, har nå 330 000, mener jeg er verdt 360 -400 000. Dette er på "landsbygda", er din markedspris knyttet til storby (oslo, Trondheim, Bergen)?

←

Nei, da mener jeg markedspris som utdannet innen det hovedfaget jeg har (en av samfunnsvitenskapene). I et privat konsulentselskap er dette min markedspris.

Jeg må nok regne med at i en mindre kommune på landsbygda vil min markedspris være 370 000 - 450 000,-

[Gjest Violetta]

Ja, også må man regne tapt arbeidsfortjeneste de årene man studere + studiegjeld. Hvis man går rett ut i jobb etter vgs vil man i det lange løp tjene MYE mer enn noen som har 6 år på universitet og 350 000 i studiegjeld. Jeg var ferdig studert i 1998 og har betalt ned gjelda i 2017. Betaler i dag 24 000 i året på studielån.

Frem til i dag har jeg altså betalt 168 000, og skal betale 288 000 til (sånn ca, avh av renter mm). Altså en halv mill som jeg kunne brukt til å etablere meg på boligmarkedet, spart eller annet kjekt.

Finnes en teori om dette i sosiologien; utsatt behovstilfredsstillelse.

Jeg ville aldri valgt anderledes - en solid utdanning er en sikkerhet for meg, den kan ingen ta fra meg. En god jobb uten utdannning kan man miste, da står man igjen med erfaring, men det er flere og flere arbeidsgivere som vil ha pose og sekk; solid utdanning og erfaring....

←

Nåja, det er mange som har god utdanning som de har sett på som sikkerhet, og som aldri får brukt den til noe som helst, fordi arbeidsmarkedet er i forandring. Det er ikke så enkelt at man bare kan ta en utdannelse og så regne med at man er sikret god jobb for all fremtid. Spesielt nå for tiden synes jeg vi ser mye av dette.

[Maxine Grey]

Nei, jeg er ikke fornøyd.

Jeg tar ansvar og utfører arbeid langt utover det jeg er tilsatt for.

Jeg kunne tenke meg det dobbelte.

Min arbeidsgiver (Oslo kommune) sniker seg unna sine oppgaver og benytter seg av ufaglært arbeidskraft i stedet for å ansette fagfolk. Personalpolitikk er fullstendig fraværende. Da vi fikk ny sjef i sommer måtte vedkommende taues inn for å hilse på de ansatte på vår avdeling. Denne sjefen som ikke gjør jobben sin tjener omtrent det tre-fir-dobbelte av det jeg gjør.

Jeg gjør jobben min og vel så det.

Hvorfor skal jeg da ha luselønn?

[Gjest Gjest]

Maxine Grey du har et godt poeng. Hvorfor skal udugelig folk som ikke gjør jobben sin tjene mer enn de som faktisk er flinke og gjør mer enn bare jobben sin?

Det høres svært urettferdig ut, og jeg kan bare gjette på at dette er mer utbredt i kommune/stat enn andre steder..(?)

[Gjest Gjest]

Maxine: Hvilke muligheter har du for individuelle lønnsforhandlinger? Jeg vet at det kan være rigid i det kommunale/statlige systemet, men jeg tror det kan være verdt et forsøk. Om ikke annet kan du ved å si fra at du er misfornøyd sette litt dagsorden på arbeidsplassen... Jeg har hatt sommerjobb på sykehjem (ufaglært, ikke i Oslo) og opplevde at de ansatte der var misfornøyde (dels over "alt mulig", men også viktige ting som dårlig bemanning/underbemanning når de leide inn vikar på kveldstid o.l), men bare hadde resignert - da er det jo fritt fram for arbeidsgiver å kjøre på med dårlige dealer.

helt fornøyd blir man vel forresten aldri (og jeg vet ikke hvor mye mer feks en avdelingsleder/sjef i stat/kommune tjener enn andre ansatte), men det er kjempeviktig at man faktisk blir verdsatt for det arbeidet man gjør. Og det motsatte er utrolig demotiverende. Lykke til:-)