Jeg kan ikke være med på familiesammenkomster fordi jeg og storesøsteren min har fallt ut.

[AnonymBruker]

Vet at dette er mitt eget valg , og at det er i mitt hode. Men jeg klarer bare ikke å være med når jeg vet hun er der. Hun forventer alltid at jeg skal si unnskyld hele tiden, men denne gangen har jeg ikke gjort noe og har bestemt meg for å være sta på det. Hver gang har jeg sagt unnskyld og ordnet opp selvom det egentlig var henne som skulle gjort det. Jeg har alltid tatt på meg skylda. Nå vil jeg ikke det mer. Hun er en person har vanskelig for å innrømme feil og være ved ting. Problemet er nå at jeg har ventet i 3 mnd på at hun skal si unnskyld men det skjer aldri. Jeg klarer ikke å møte henne før vi har ordnet opp fordi jeg blir så trist og dårlig. Problemet er at jeg hører aldri noe fra henne og da blir jeg bare holdt utenfor fordi jeg holder meg selv utenfor. Jeg synes det er rart at jeg ikke hører noe fra henne. Og ser nå at dette gjør sånn at jeg ikke kan være med alle sammen. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 0dbcf...f78

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva skal jeg gjøre?

Du skal gå på familiesammenkomster og vise et minimum av høflighet mot søsteren din. "Hei" og "Hvordan går det?" holder. Og så aksepterer du at tingene er som de er og dyrker andre familiebånd. Det du ikke skal gjøre er å isolere deg.

[AnonymBruker]

Gå dit og lat som ingenting

Anonymkode: 8acf5...ff5

[AnonymBruker]

Falt ut…. 😳

Anonymkode: 46896...292

[AnonymBruker]

Vanskelig det der, er i ganske lik situasjon med min egen søster, men jeg biter i det sure eplet og deltar når familien samles fordi det er ikke jeg som har gjort noe galt, og derfor skal jeg ikke tape på det heller. 

Men skjønner godt hva du snakker om, det tar mye energi å ha krangler gående i nærmeste familie, det er fristende å bare melde seg helt ut.

Anonymkode: 3b5ba...cdd

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde blitt veldig lite familiesammenkomster i dette landet dersom alle som hadde "greier" med noen i slekta holdt seg hjemme... 

Møt opp, si hei, småsnakk om været og ha mest fokus på de andre i selskapet. Et familieselskap man drar til handler sjelden om en selv eller ens egne konflikter. Man et gjest, noen feirer kanskje noe, det er lenge siden Tante Grete har tatt turen fra oppi nord eller det er juleselskap hos bestemor. 

Anonymkode: fb288...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 15.47):

Vet at dette er mitt eget valg , og at det er i mitt hode. Men jeg klarer bare ikke å være med når jeg vet hun er der. Hun forventer alltid at jeg skal si unnskyld hele tiden, men denne gangen har jeg ikke gjort noe og har bestemt meg for å være sta på det. Hver gang har jeg sagt unnskyld og ordnet opp selvom det egentlig var henne som skulle gjort det. Jeg har alltid tatt på meg skylda. Nå vil jeg ikke det mer. Hun er en person har vanskelig for å innrømme feil og være ved ting. Problemet er nå at jeg har ventet i 3 mnd på at hun skal si unnskyld men det skjer aldri. Jeg klarer ikke å møte henne før vi har ordnet opp fordi jeg blir så trist og dårlig. Problemet er at jeg hører aldri noe fra henne og da blir jeg bare holdt utenfor fordi jeg holder meg selv utenfor. Jeg synes det er rart at jeg ikke hører noe fra henne. Og ser nå at dette gjør sånn at jeg ikke kan være med alle sammen. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 0dbcf...f78

Unnskyld for hva..?

Anonymkode: 5f29d...b94

[AnonymBruker]

Det er noen der ute som virkelig ALDRI kommer til å si unnskyld, desverre. Men blod trenger ikke være tykkere ennvann da, så du kan bare "gjøre henne om" til en bekjent som du egentlig ikke trenger å snakke så mye med. Greit å være høflig men.

Jeg skal selv ikke i familieselskap til høsten pga. av familie, gruer meg, men skal sende et langt og fint brev til den som skal ha selskapet og håper at det ikke er for vondt at jeg ikke er der. Jeg kan bare ikke møte opp, da blir jeg nødt til å smile og lyve om/for en person som har gjort meg mye vondt, jeg orker ikke lengre sette henne i godt lys når hun har skadet meg så mye som hun har gjort. Det går bare ikke. Det går alltid utover meg, alltid! Men, synes altså det er vondt for den som skal ha selskapet, det plager meg litt, for den personen er jeg glad i og bryr meg om...

Anonymkode: 5f29d...b94

[AnonymBruker]

Er i en lignende situasjon som deg (stor kjip konflikt). Jeg har bestemt meg for at den personen ikke får lov til å ta noe som helst mer fra meg, ikke tid med annen familie eller min relasjon til de andre. Jeg behandler vedkommende som luft, jeg snakker med de andre og om vi er i samme samtale ignorerer jeg det personen sier men kommuniserer gladelig med de andre og svarer på alt de andre spør om osv. 

Hvis jeg står i en situasjon der jeg MÅ snakke med vedkomende for å ikke ødelegge stemningen for de andre holder jeg det til et absolutt minimum med ja/nei svar eller lignende. 

Håper du ikke lar henne ødelegge noe mer. ❤️ 

Anonymkode: 50778...38e