Skilsmisse og gravid?

[AnonymBruker]

Noen som har blitt single under graviditet?
 

Jeg er 15 uker på vei, og ekteskapet henger i en tynn tråd. Det er mange grunner til det, orker ikke å gå inn på alt her. Vi har forsøkt samlivsterapi over en lengre periode, uten store fremskritt. 
 

Kjenner jeg er sliten nå, og lurer på hvor lenge jeg skal holde ut, og kjempe. Har mest lyst til å avslutte alt. 
 

 

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

Gjør det som blir best for deg. Det blir ikke noe bedre å få et barn inn i bildet når dere allerede ikke har det bra..

Anonymkode: e34d2...e23

[AnonymBruker]

Nei, vet at et barn ikke akkurat fikser ekteskapsproblemer.. 

Noen her inne som har blitt skilt under graviditeten? Tenker at det er en stor belastning, og hva med fødsel og tiden etterpå? Hvor involvert skal mannen være..? 
 

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, vet at et barn ikke akkurat fikser ekteskapsproblemer.. 

Noen her inne som har blitt skilt under graviditeten? Tenker at det er en stor belastning, og hva med fødsel og tiden etterpå? Hvor involvert skal mannen være..? 
 

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

Dette er så fryktelig individuelt og lommer helt an på samarbeidsevnen til begge parter. Jeg ville langt heller diskutert dette med familievernkontoret enn fremmede på KG, men kan skjønne at det er fint å høre andres erfaringer - men jeg håper du ikke legger for mye vekt på andres opplevelser. 

Ønsker deg alt vel 🌷

Anonymkode: cb80f...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er så fryktelig individuelt og lommer helt an på samarbeidsevnen til begge parter. Jeg ville langt heller diskutert dette med familievernkontoret enn fremmede på KG, men kan skjønne at det er fint å høre andres erfaringer - men jeg håper du ikke legger for mye vekt på andres opplevelser. 

Ønsker deg alt vel 🌷

Anonymkode: cb80f...939

Takk ❤️
 

Vi har som nevnt i HI hatt samlivsterapi, og jeg føler vi har snakket om alt, det er liksom ikke mer å si. Men vi har ikke snakket om logistikken og det praktiske rundt et faktisk brudd da.. Skjønner hva du mener, jeg tenker bare det kan være godt å få høre andres erfaringer ☺️
 

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

Jeg valgte å avslutte forholdet da jeg var 5 mnd på vei. Bruddet gikk fint. Han stilte opp for eldstemann rundt da minsten var født. Han stilte lite opp etter fødsel selv om minsten ble tatt med akutt keisersnitt. Jeg taklet det også. 

Om du vil gå så gjør det før fødsel! Etterpå følelsen seg så sårbar og godtar mer I redsel for å bli alene.

Anonymkode: fccb5...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg valgte å avslutte forholdet da jeg var 5 mnd på vei. Bruddet gikk fint. Han stilte opp for eldstemann rundt da minsten var født. Han stilte lite opp etter fødsel selv om minsten ble tatt med akutt keisersnitt. Jeg taklet det også. 

Om du vil gå så gjør det før fødsel! Etterpå følelsen seg så sårbar og godtar mer I redsel for å bli alene.

Anonymkode: fccb5...6ee

Takk for svar! Godt å høre at du klarte deg greit☺️ Var han med på fødsel? 
 

Vi har ingen felles barn fra før, så forventer lite av ham egentlig. Slik ting har blitt, er jeg usikker på hvor involvert jeg ønsker han skal være. Vil selvsagt at han skal ha et godt forhold til barnet, men vet ikke om jeg orker at han skal sitte ved siden min under fødsel, og komme og gå som han vil her hjemme etter fødsel.. Må evt være en klar avtale på plass, så jeg vet hva jeg kan forholde meg til. 

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

Fordelen med å gå mens du er gravid er at du kan flytte dit du vil feks. BF kan ikke nekte deg å bo et annet sted liksom. Også får du hele permen om du vil (det bør du)

Anonymkode: a08ba...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordelen med å gå mens du er gravid er at du kan flytte dit du vil feks. BF kan ikke nekte deg å bo et annet sted liksom. Også får du hele permen om du vil (det bør du)

Anonymkode: a08ba...dfb

Sant, men jeg blir nok boende her, jeg som kommer til å bli sittende med huset ved et evt brudd, det har vi snakket om☺️ Angående permisjon, er det vel lurt at jeg tar hele ja, dersom vi ikke bor sammen. 
 

Jeg vil vel få hovedomsorgen også, og ikke delt bosted? Altså, det sier seg selv at barnet vil bo her fast den første tiden/de første åra, men han får ikke automatisk delt bosted, det er noe vi evt må bli enige om senere?

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvorfor dere (skriver dere, for det har vært noen lignende tråder her de siste dagene) blir gravid når forholdet er så ustabilt?! 

Anonymkode: 5eba6...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fatter ikke hvorfor dere (skriver dere, for det har vært noen lignende tråder her de siste dagene) blir gravid når forholdet er så ustabilt?! 

Anonymkode: 5eba6...26e

Uhell kan skje, noen ønsker barn uansett hvordan forholdet er, det er uansett ikke opp til meg og deg å legge oss opp i det.

Anonymkode: 1ed15...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fatter ikke hvorfor dere (skriver dere, for det har vært noen lignende tråder her de siste dagene) blir gravid når forholdet er så ustabilt?! 

Anonymkode: 5eba6...26e

Godt spørsmål. Jeg kan bare svare for meg selv. 
 

Jeg er gift på 5.året, vært sammen med mannen i 9 år. Skulle tro du kjenner personen da, sant?

Vi har sammen prøvd å bli gravid i ca ett år. Da jeg endelig ble gravid, fikk han panikk. Han ønsket ikke å beholde barnet, plutselig snakket han om separasjon, flytte fra meg og til dit hvor hans andre barn bor osv. Usikker på oss, selv om han påstår han er glad i meg. 
 

Vet ikke hva slags livskrise han er i, men for meg har dette ødelagt tilliten til mannen og mitt syn på ham. Jeg føler meg sveket og alene. Han har stått med en fot ut døra hele svangerskapet. 
 

Det er selvsagt mer til denne historien, men i bunn og grunn så he altså tilliten fått seg en kraftig knekk. Vi prøver å reparere (for nå har mannen igjen endret syn, etter at jeg nektet abort), men det er ikke så lett å henge med på denne Berg-og-dalbanen.

Jeg ser mannen med nye øyne nå, og er ikke sikker på om jeg ønsker å leve med denne personen. Han er ikke den trygge og stødige jeg trodde han var.

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

Ingen som har erfaring med samvær med babyer? Hvordan løse det? Og fødsel, er det naturlig at mannen (eksen) er med på den?

 

Anonymkode: 9c82d...84f

[AnonymBruker]

Flytt heller nå enn senere. I tiden før fødsel er man sliten og litt mere sårbar, samme etter fødsel. Det kan være greit å lande evt vonde følelser og lage avtaler før det setter inn. Jeg var alene fra 8 uker før fødsel, det var helt j tungt. Han visste at han ikke ville bli i forholde allerede før jeg tok graviditetstest men sa ikke noe før 8 uker før fødsel, å dra i gang en god relasjon da, midt i hormoner og søvnmangel og stor sorg.

Anonymkode: 48080...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Godt spørsmål. Jeg kan bare svare for meg selv. 
 

Jeg er gift på 5.året, vært sammen med mannen i 9 år. Skulle tro du kjenner personen da, sant?

Vi har sammen prøvd å bli gravid i ca ett år. Da jeg endelig ble gravid, fikk han panikk. Han ønsket ikke å beholde barnet, plutselig snakket han om separasjon, flytte fra meg og til dit hvor hans andre barn bor osv. Usikker på oss, selv om han påstår han er glad i meg. 
 

Vet ikke hva slags livskrise han er i, men for meg har dette ødelagt tilliten til mannen og mitt syn på ham. Jeg føler meg sveket og alene. Han har stått med en fot ut døra hele svangerskapet. 
 

Det er selvsagt mer til denne historien, men i bunn og grunn så he altså tilliten fått seg en kraftig knekk. Vi prøver å reparere (for nå har mannen igjen endret syn, etter at jeg nektet abort), men det er ikke så lett å henge med på denne Berg-og-dalbanen.

Jeg ser mannen med nye øyne nå, og er ikke sikker på om jeg ønsker å leve med denne personen. Han er ikke den trygge og stødige jeg trodde han var.

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

Selvfølgelig er han den samme, selv om han har fått panikk.

Det er ikke som om han løy om hvem han var de 9 første årene av forholdet deres.

Anonymkode: a9c4f...af2

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte, dvs barnet er 2 år men har slitt lenge. På mange måter var det jo greit å få hjelp til barnet ... men nå, når snart 2 år, merker jo han til krangling og jeg vet at han får med seg dårlig stemning.  Ikke bra i det hele tatt.  Det er ting hos oss som gjør at jeg håper på bedring nå. Men om ikke det skjer, så ber jeg ham flytte. Slapper mer av når jeg er alene med barnet, er lykkeligere da. Det sier jo sitt. Så følg magefølelsen din. Om du har familie til å hjelpe deg så er det bra. Det hadde ikke jeg før nå, vi har akkurat flytta. Kanskje du også får en rolig unge som sover mye, da er jo bare det en stor "hjelp". Men barn fortjener ikke å komme til verden til sinte stemmer 

Anonymkode: f7f5a...615

[AnonymBruker]

On 7/30/2021 at 2:43 PM, AnonymBruker said:

Noen som har blitt single under graviditet?
 

Jeg er 15 uker på vei, og ekteskapet henger i en tynn tråd. Det er mange grunner til det, orker ikke å gå inn på alt her. Vi har forsøkt samlivsterapi over en lengre periode, uten store fremskritt. 
 

Kjenner jeg er sliten nå, og lurer på hvor lenge jeg skal holde ut, og kjempe. Har mest lyst til å avslutte alt. 
 

 

Anonymkode: 9c82d...84f

Hvorfor bli gravid hvis ekteskapet går så dårlig som du nevner? Høres ut som dårlig dømmekraft.

Anonymkode: c6d2a...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2021 den 11.13):

Godt spørsmål. Jeg kan bare svare for meg selv. 
 

Jeg er gift på 5.året, vært sammen med mannen i 9 år. Skulle tro du kjenner personen da, sant?

Vi har sammen prøvd å bli gravid i ca ett år. Da jeg endelig ble gravid, fikk han panikk. Han ønsket ikke å beholde barnet, plutselig snakket han om separasjon, flytte fra meg og til dit hvor hans andre barn bor osv. Usikker på oss, selv om han påstår han er glad i meg. 
 

Vet ikke hva slags livskrise han er i, men for meg har dette ødelagt tilliten til mannen og mitt syn på ham. Jeg føler meg sveket og alene. Han har stått med en fot ut døra hele svangerskapet. 
 

Det er selvsagt mer til denne historien, men i bunn og grunn så he altså tilliten fått seg en kraftig knekk. Vi prøver å reparere (for nå har mannen igjen endret syn, etter at jeg nektet abort), men det er ikke så lett å henge med på denne Berg-og-dalbanen.

Jeg ser mannen med nye øyne nå, og er ikke sikker på om jeg ønsker å leve med denne personen. Han er ikke den trygge og stødige jeg trodde han var.

TS

Anonymkode: 9c82d...84f

Han har tydeligvis barn fra før. Bærer han på vonde opplevelser i forbindelse med det, som ble dratt frem nå når du ble gravid? Du sier dere allerede har vært gjennom samlivsterapi i løpet av disse 3 månedene etter at dere oppdaget svangerskapet. Hadde han ingenting å si om hvorfor han har gått inn i denne eksistensielle krisen? Jeg forstår ditt behov for å starte gam nå som han har forlatt deg og babyen i stikken, jeg hadde heller ikke klart å stole 100 % på ham igjen i og med at han åpenbart har svakhetsbrister psykologisk sett. Men nå som dere skal få barn sammen og ha masse å gjøre med hverandre de neste 18 årene, så bør du for barnets skyld vise raushet og tålmodighet slik at barnefar kan prøve å få orden på psyken sin. Flott at dere skal bo i nærheten av hverandre mtp fremtidig samvær. Barnet er ikke noe våpen for deg å straffe ham med.

Hvordan stiller ha opp for barnet han allerede har?

Du bestemmer selv om du ønsker å ha ham med på fødsel, men jeg ser vel ikke noe poeng i å ha en mann der som du ikke lenger stoler fullt og helt på. 

Anonymkode: 7aac7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 14.43):

Noen som har blitt single under graviditet?
 

Jeg er 15 uker på vei, og ekteskapet henger i en tynn tråd. Det er mange grunner til det, orker ikke å gå inn på alt her. Vi har forsøkt samlivsterapi over en lengre periode, uten store fremskritt. 
 

Kjenner jeg er sliten nå, og lurer på hvor lenge jeg skal holde ut, og kjempe. Har mest lyst til å avslutte alt. 
 

 

Anonymkode: 9c82d...84f

Samlivsterapi over en lengre periode? Men du sa at forholdet var flott helt til du oppdaget svangerskapet for knappe 3 mnd siden?

Anonymkode: 7aac7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Flytt heller nå enn senere. I tiden før fødsel er man sliten og litt mere sårbar, samme etter fødsel. Det kan være greit å lande evt vonde følelser og lage avtaler før det setter inn. Jeg var alene fra 8 uker før fødsel, det var helt j tungt. Han visste at han ikke ville bli i forholde allerede før jeg tok graviditetstest men sa ikke noe før 8 uker før fødsel, å dra i gang en god relasjon da, midt i hormoner og søvnmangel og stor sorg.

Anonymkode: 48080...11b

Uff, det høres forferdelig ut😰 Jeg er i det minste forberedt på at det kan bli et brudd, og det er likevel vondt. 
 

Håper det går bra med deg❤️
 

TS

Anonymkode: 9c82d...84f