Er det noe galt med meg i ekteskapet?

[AnonymBruker]

Hei, jeg begynner å lure på hva som er galt med meg i ekteskapet. Jeg sliter veldig med å finne ut hva jeg egentlig føler for mannen min, da jeg ikke er så tilkoblet meg selv, tror jeg. Altså jeg har ikke peiling. 

Vi hadde en litt for grov sex for halvannet år siden, og siden da har jeg skammet meg og vært flau. 

Jeg får sånn dagen derpå pinlig følelse om vi gjør noe hyggelig sammen. Feks vi satt og så en utrolig romantisk film sammen, men jeg ble flau dagen etter. Hvis jeg skal se romantiske filmer, må det kun være overromantiske gamle bollywoodfilmer. Hvis det er nyere filmer eller mer "realistisk", blir jeg stresset og utilpass. 

Jeg GLEMMER å ta initiativ til fysisk kontakt. Jeg savner ikke fysisk kontakt og jeg er lite empatisk når det kommer til mannen min. 

Det har ikke alltid vært slik, men nå er det det. 

Jeg tenker ikke lenger å kjøpe noe til ham feks klær, fordi de få gangene det faktisk har skjedd at jeg har kjøpt klær eller noe annet har det blitt byttet eller ikke brukt. 

De gangene jeg har villet ha en klem eller et kyss eller bare holde hender, ser han det som en invitasjon til sex eller seksuell klåing, hvis jeg da ikke vil dette blir han sur på meg. Han blir også sur hvis han klår meg nedentil og jeg ikke vil. Jeg blir sur fordi han blir sur når jeg avviser ham. 

Feks leker jeg med babyen på gulvet og han tar meg på baken, altså hva skal jeg liksom vise at jeg liker det? Det er jo utrolig upassende.. 

Han klår veldig mye og det gjør meg så avtent.. 

Jeg orker ikke snakke med ham om annet enn familie og mat, fordi han er opptatt av konspirasjonsteorier, og han klarer alltid på en eller annen måte å vende alt om til verdenspolitikk og konspirasjonsteorier. Jeg spør ham gjerne "hvor har du lest det?". Youtube, film fra kompis på WhatsApp, leste bare overskriften. 

Forteller jeg noe som i utgangspunktet er positivt er det enten "VG er betalt, tror du virkelig det er sant?", "Han er kjøpt, du kan ikke stole på han", "Det er løgn", eller så snur han det om til noe negativt. 

Dette har begynt å bli så slitsomt. Jeg har forsøkt å snakke med ham på en rolig måte, men han blir bare sur og avbryter meg. 

Han har heldigvis bedt om psykolog, så jeg håper jo at det vil forandre på noe, men jeg vet ikke. 

Føler meg som verdens verste kone, bør jeg bare gå fra ham så han får det bedre? Hvis ikke, hva bør vi gjøre så ekteskapet skal bli bedre? 

 

Anonymkode: 14b70...98d

[AnonymBruker]

Opp 

Anonymkode: 14b70...98d

[AnonymBruker]

Hva er spørsmålet? 🤔

Anonymkode: a1a9b...139

[AnonymBruker]

Så han er en konspirasjonsteoretiker som ikke viser empati og bare vil ha sex med deg? Livet er for kort for slikt. Gjør det slutt og finn noen som gjør deg glad. Det er ikke slikt et forhold/ekteskap skal være.

Anonymkode: d79ef...94e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er spørsmålet? 🤔

Anonymkode: a1a9b...139

Les siste del av hi. 

Føler meg som verdens verste kone, bør jeg bare gå fra ham så han får det bedre? Hvis ikke, hva bør vi gjøre så ekteskapet skal bli bedre? 

Anonymkode: 14b70...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så han er en konspirasjonsteoretiker som ikke viser empati og bare vil ha sex med deg? Livet er for kort for slikt. Gjør det slutt og finn noen som gjør deg glad. Det er ikke slikt et forhold/ekteskap skal være.

Anonymkode: d79ef...94e

Han viser empati, men kanskje ikke på alt. Jeg vil jo gjerne redde ekteskapet pga barna, men jeg veit liksom ikke om det er etisk riktig at han da må holde kjeft om sånn konspirasjonsteorier osv for det er jo tydeligvis hvordan han er som person.. 

Anonymkode: 14b70...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

redde ekteskapet pga barna

Slutt å skyve ungene foran deg i denne situasjonen. Barn lider når foreldrene holder sammen kun for ungenes skyld.

Vil du at ungene skal få det bra?

Gå fra mannen!

Anonymkode: 5e8f8...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Les siste del av hi. 

Føler meg som verdens verste kone, bør jeg bare gå fra ham så han får det bedre? Hvis ikke, hva bør vi gjøre så ekteskapet skal bli bedre? 

Anonymkode: 14b70...98d

du bør gå så DU får det bedre, han høres teit ut.... skjønner det er avtennende når all kyss og slikt må føre til sex...jeg mistet helt lysten på mannen her

Anonymkode: ccba9...53a

[AnonymBruker]

Virker som om du ikke har følelser igjen, noe som ikke er så rart når han oppfører seg som han gjør. Vil du bli i et ulykkelig ekteskap?

Anonymkode: 2a2dc...345

[AnonymBruker]

Spør deg selv om du elsker han. Det virker jo ikke slik.
Det er vel derfor du ikke ønsker å ha fysisk kontakt med han? Og sex?

Og klær kan han vel kjøpe seg selv?
🤔

Hvorfor skal du holde ut for ungenes skyld? Det er bedre med to lykkelige single foreldre 😊

Anonymkode: 23068...89f

[Fjaselina]

Det er ikkje din feil, i alle fall er det to som strever her. Kanskje ein runde med familieterapi hadde gjort godt. Eller så får du avslutte.

[AnonymBruker]

Takk for hjelpsomme svar ❤️💕 

Anonymkode: 14b70...98d

[AnonymBruker]

Det er jo ikke du som er en dårlig kone? Det er han som er en dårlig ektemann!!

Anonymkode: b586f...197

[PM75]

Dersom han har bedt om hjelp ved en psykolog, så innser han selv at han har utfordringer. Det er noe å bygge på. Og hvis han får behandling ganske raskt, så kan det også være noe å bygge på. Men det er jo du som må kjenne etter om forholdet har blitt så dårlig at det ikke er sjanse til bedring, eller om det faktisk kan bli bedre hvis mannen din får hjelp. 

[SurDiamant]

Huffda, så kjipt å ha det sånn 😕 

Du nevner innledningsvis at dere hadde litt for grov sex på et tidspunkt og jeg forstår det slik at deretter endret ting seg?

Med forbehold om at jeg ikke hva som skjedde da, så høres det ut som dere kanskje gjorde noe han likte og ikke du, og at du har slitt med dette siden.  Min umiddelbare tanke er at dere kanskje burde fått litt hjelp til å snakke om den hendelsen?

Det høres ut som han er frustrert over mangel på sex, og denne frustrasjonen sprer seg inn i dagliglivet. Samtidig virker det litt som du har disconnecta litt og ikke klarer å finne den intime tonen med han i det hele tatt.

Jeg ville gått i terapi uavhengig av om dere ser noen mulig fremtid for forholdet deres. Det høres ut som det ligger noe der som dere må jobbe litt med, enten det er sammen eller hver for dere. 
Det var nå bare mine tanker, lykke til ❤️

[Matas]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn. 

- Matas, mod. 

[AprilLudgate]

😬

Så.....han er konspirasjonsteoretiker og trenger av den grunn psykolog. 

Det er grunn nok for brudd.

Å ønske nærhet og flørting i hverdagen er normalt, men man må kunne snakke om ulike behov. 

Jeg hadde ikke reagert på å bli strykt på bakenden i noen situasjoner egentlig, bortsett fra foran skolebarn og eldre. En baby merker ingenting. 

Det med sexgreiene skjønte jeg ikke....likte du det egentlig, eller mener du overtramp/overgrep? 

 

[Raven.Writingdesk]

Det høres ut som om du har giftet deg med en neandertaler.
sånn jeg ser det har du tre alternativ : 

1.) Du kan forsøke å kultivere han, gjøre han «stueren»

2.) Akseptere at du er gift med en huleboer. Forsøke å se det positive; du vil alltid være den smarteste av dere to, han blir sikkert en fin lekekamerat til barnet når barnet nærmer seg fars IQ, og han forlater deg sikkert aldri og du har fri tilgang på sex.  

3.) skilsmisse. 

Endret 6. august 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Du skriver dere har en baby. Vel, det er utmattende i seg selv, og ofte blir vi mer kritiske mot partneren når vi går gravide og har småbarn fordi det blir så viktig å velge riktig forelder til barnet sitt. Derfor ser du på partneren din på en ny måte nå, og når du er utslitt pga baby også vil jeg tro at du ikke er megahypp på mannen din. Han høres ikke lett å leve med, og hvem har overskudd til sex og tafsing hele tiden med baby i hus.. Det er vanlig å føle seg litt ambivalent ift partner i denne situasjonen, men det er vanskelig å leve med. Kanskje derfor du føler deg avkoblet? Jeg tenker du gjør lurt i å snakke med en profesjonell for å komme i kontakt med hvor du er, og hva du ønsker og trenger. Du høres overveldet ut, og mannen din enser det ikke. 
 

Du må vel ikke handle nå som du er midt oppi det. Vent til dere er over den mest krevende fasen. Og så kommer energien tilbake, livet blir mindre krevende og dere finner kanskje fram til gnisten igjen. Det var jo noe du falt for en gang i tiden? 

Ingen er perfekte, og det trenger vi ikke være heller for å være en god nok partner og forelder. Bare pass på å vanne gresset litt underveis slik at det ikke visner på veien dit. Snakk ut i fra deg selv og si hva du trenger, sett grenser slik at du orker å vise litt godhet, ømhet og omsorg mot ham uten å føle deg kvelt. Det er viktig.

 

Dette kan fint løse seg uten at du må gå! 

Anonymkode: 64bbd...ef8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 13.15):

Hei, jeg begynner å lure på hva som er galt med meg i ekteskapet. Jeg sliter veldig med å finne ut hva jeg egentlig føler for mannen min, da jeg ikke er så tilkoblet meg selv, tror jeg. Altså jeg har ikke peiling. 

Vi hadde en litt for grov sex for halvannet år siden, og siden da har jeg skammet meg og vært flau. 

Jeg får sånn dagen derpå pinlig følelse om vi gjør noe hyggelig sammen. Feks vi satt og så en utrolig romantisk film sammen, men jeg ble flau dagen etter. Hvis jeg skal se romantiske filmer, må det kun være overromantiske gamle bollywoodfilmer. Hvis det er nyere filmer eller mer "realistisk", blir jeg stresset og utilpass. 

Jeg GLEMMER å ta initiativ til fysisk kontakt. Jeg savner ikke fysisk kontakt og jeg er lite empatisk når det kommer til mannen min. 

Det har ikke alltid vært slik, men nå er det det. 

Jeg tenker ikke lenger å kjøpe noe til ham feks klær, fordi de få gangene det faktisk har skjedd at jeg har kjøpt klær eller noe annet har det blitt byttet eller ikke brukt. 

De gangene jeg har villet ha en klem eller et kyss eller bare holde hender, ser han det som en invitasjon til sex eller seksuell klåing, hvis jeg da ikke vil dette blir han sur på meg. Han blir også sur hvis han klår meg nedentil og jeg ikke vil. Jeg blir sur fordi han blir sur når jeg avviser ham. 

Feks leker jeg med babyen på gulvet og han tar meg på baken, altså hva skal jeg liksom vise at jeg liker det? Det er jo utrolig upassende.. 

Han klår veldig mye og det gjør meg så avtent.. 

Jeg orker ikke snakke med ham om annet enn familie og mat, fordi han er opptatt av konspirasjonsteorier, og han klarer alltid på en eller annen måte å vende alt om til verdenspolitikk og konspirasjonsteorier. Jeg spør ham gjerne "hvor har du lest det?". Youtube, film fra kompis på WhatsApp, leste bare overskriften. 

Forteller jeg noe som i utgangspunktet er positivt er det enten "VG er betalt, tror du virkelig det er sant?", "Han er kjøpt, du kan ikke stole på han", "Det er løgn", eller så snur han det om til noe negativt. 

Dette har begynt å bli så slitsomt. Jeg har forsøkt å snakke med ham på en rolig måte, men han blir bare sur og avbryter meg. 

Han har heldigvis bedt om psykolog, så jeg håper jo at det vil forandre på noe, men jeg vet ikke. 

Føler meg som verdens verste kone, bør jeg bare gå fra ham så han får det bedre? Hvis ikke, hva bør vi gjøre så ekteskapet skal bli bedre? 

 

Anonymkode: 14b70...98d

Helt normalt, bortsett fra graden av konspirasjonsteorier. 

Anonymkode: 5c61a...d8c