Fødsel - vondaste du kan oppleve?

[RockyRose]

Hei

Eg er litt nysgjerrig på andre sine opplevingar av fødselen. Vi høyrer jo heile livet at fødsel er det vondaste du kan oppleve, og alle snakkar om kor forferdeleg vondt det er. Har alle ei slik oppfatning av det i ettertid?
Eg var kanskje berre heldig og hadde sikkert ein lett fødsel, 9t etter første rie så var han ute. Eg hadde ingen bedøving, trur det gjekk for fort, for eg sa ved innkomst at eg kunne få alt eg kunne. Eg hadde sjølvsagt vonde rier, der eg spydde av smertene. Men eg gjekk aldri og tenkte at eg ikkje takla dette, eller at dette er det vondaste eg har opplevd, eller som alle sa eg ville tenkje "no kan det ikkje bli værre". Tida etter fødsel var også vond, med ein del rifter og sting som skulle gro. Eg hugsar at det vondaste eg opplevde var saltvatn-blokade pga ryggsmerter som gjorde at eg ikkje kunne slappe av mellom riene, dette kjendes ut som brennande kvepsestikk i ryggen. Berre få timar etter fødsel fortalte eg venane mine at det var veldig overkommeleg, og ikkje så gale som ein skulle tru. Når dei fortalte dette vidare til kollegaer, sa dei alle "ho lyger" eller "då har ho berre fortrengt det", noko eg veit ikkje stemmer altså 🤷‍♀️ Mannen min fekk også eit inntrykk av at det gjekk veldig fint med meg, men kan hende eg berre hadde god teknikk på å puste og presse når det var tid for det?

* Eg er sjølvsagt klar over at alle fødslar er ulike, og nokre opplev verre fødslar enn andre. Eg er ikkje ute etter å bagatellisere dette og dei som opplev det som det vondaste dei har gjort, eg er berre nysgjerrig på andre sine opplevingar!  

Kva er di oppfatning? Er fødsel det vondaste ein kan oppleve, eller var det eigentleg ikkje så gale? 

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke fødselen var det verste, men mine to fødsler varte i ca to timer totalt fra første rie. Rier og selve pressing var jo kjempevondt, men det var pauser mellom riene som ikke var vondt, og da føles det ikke så ille ut. 

Har full forståelse for at andre har verre fødsler

Anonymkode: 150b3...783

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Langt i fra faktisk. Luftsmertene jeg hadde tidvis ila graviditeten var sykt mye vondere enn rier og fødsel. Kommer på ganske mye som er vondere ja. Men slitsomt, der er nok toppen nådd ja. Særlig med site som endte i mer enn 24t aktiv fødsel. Hun hadde det topp i magen og alt gikk normalt, bare sakte...stopp på 6 cm og der ble vi liksom. Klarer ikke lenger huske hvor sliten jeg var, men tipper de som kommer nærmest er toppidrettsutøvere som tar OL-gull osv og er så nedi kjelleren at de ikke vet hvor de er omtrent. Jeg som normal menneske kommer aldri til å oppleve den innsatsen en gang til. Og det er helt greit 😛 Men vondt - nei, det syntes jeg ikke.

Anonymkode: 4a12a...ab3

[AnonymBruker]

Mitt første barn ble tatt med tang uten noe form for smertestillende, og dét er det vondeste jeg har opplevd. Andre barnet kom naturlig, uten smertestillende, noe jeg syns var helt overkommelig. 

Anonymkode: 5a892...7da

[AnonymBruker]

Min fødsel varte i 28 timer. Husker så og si ingenting, ikke smerter eller hendelser. Men husker jeg sa til samboer at dette har det vondeste jeg har opplevd.

 

Anonymkode: 0c14a...28e

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mitt første barn ble tatt med tang uten noe form for smertestillende, og dét er det vondeste jeg har opplevd. Andre barnet kom naturlig, uten smertestillende, noe jeg syns var helt overkommelig. 

Anonymkode: 5a892...7da

Kan kjenne meg litt igjen der. Eg syns det var forferdeleg når dei gjekk oppi skjeden med tang for å sy igjen etterpå. Hadde eg ikkje hatt baby på brystet då hadde eg skreke høgt 😂

[AprilLudgate]

Om man ikke tar med de som opplever traumer fra fødsel/holdt på å dø osv så: 

Hm....greia med fødsel er jo at man faktisk får det største i verden etterpå.

Man har kanskje prøvd lenge/i mange år for noen. Ventet 9 mnd, og det er den største opplevelsen i livet. 

Den smerteopplevelsen er så fundamentalt annerledes enn en annen.

Ingenting annet gir den ekstreme opplevelsen rent livsmessig.

Om man for eksempel får gallestein (som jeg har hørt noen si var like ille som fødsel), eller sterke smerter av endometriose (kan likne på fødselssmerter, men det gjør endel infertile og blir bare en konstant påminnelse på alt du ikke får) - så er det jo ingenting på andre siden. 

Jeg har jo overlevd alt i livet til nå, men kun fødsel gav meg et menneske og en helt enorm betydning i livet mitt. 

De andre sterke smerteopplevelsene/sykdomsopplevelsene har jo bare tatt livskvalitet. 

Så helt umulig å sammenlikne fødsel med noe sånn sett synes jeg 🤷‍♀️

Asså, det var hinsides satans smertefullt på et helt nytt nivå - men herregud for en awesome helt sjukt kul opplevelse!

 

[AnonymBruker]

Det er det vondeste JEG har vært gjennom smertemessig iallefall. Samtidig følger det jo ikke med en vanvittig redsel som det kan gjøre hvis man ikke vet hva som forårsaker smerter, eller feks har vært i en ulykke og ikke vet skadeomfanget.

En kollega av meg sa at hun har hatt tarmslyng, og at de smertene langt overgikk smertene hun hadde hatt ved fødslene. 

Anonymkode: c3fbc...d66

[AnonymBruker]

Nei, har opplevd mye vondere ting enn fødsler. Det har da vært snakk om så sterke smerter at det har svartnet for meg og i det ene tilfellet fikk jeg tanker om at hvis jeg ikke våkner igjen er det greit så lenge jeg slipper disse smertene. Fødslene var ikke i nærheten av dette. Vondt, ja, men opplevde aldri at det var uutholdelig eller at jeg mistet kontrollen. Mine fødsler har også vært raske, har ikke rukket å få noe form for smertelindring, men de har også vært heftige med så godt som ingen pauser mellom riene. Mye av forskjellen for min del tror jeg er at fødselssmerter er ikke farlige smerter, de er ikke noe å frykte.
 

Forøvrig veldig enig med det Fløff skriver. 

Anonymkode: c5025...016

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (21 minutter siden):

Hei

Eg er litt nysgjerrig på andre sine opplevingar av fødselen. Vi høyrer jo heile livet at fødsel er det vondaste du kan oppleve, og alle snakkar om kor forferdeleg vondt det er. Har alle ei slik oppfatning av det i ettertid?
Eg var kanskje berre heldig og hadde sikkert ein lett fødsel, 9t etter første rie så var han ute. Eg hadde ingen bedøving, trur det gjekk for fort, for eg sa ved innkomst at eg kunne få alt eg kunne. Eg hadde sjølvsagt vonde rier, der eg spydde av smertene. Men eg gjekk aldri og tenkte at eg ikkje takla dette, eller at dette er det vondaste eg har opplevd, eller som alle sa eg ville tenkje "no kan det ikkje bli værre". Tida etter fødsel var også vond, med ein del rifter og sting som skulle gro. Eg hugsar at det vondaste eg opplevde var saltvatn-blokade pga ryggsmerter som gjorde at eg ikkje kunne slappe av mellom riene, dette kjendes ut som brennande kvepsestikk i ryggen. Berre få timar etter fødsel fortalte eg venane mine at det var veldig overkommeleg, og ikkje så gale som ein skulle tru. Når dei fortalte dette vidare til kollegaer, sa dei alle "ho lyger" eller "då har ho berre fortrengt det", noko eg veit ikkje stemmer altså 🤷‍♀️ Mannen min fekk også eit inntrykk av at det gjekk veldig fint med meg, men kan hende eg berre hadde god teknikk på å puste og presse når det var tid for det?

* Eg er sjølvsagt klar over at alle fødslar er ulike, og nokre opplev verre fødslar enn andre. Eg er ikkje ute etter å bagatellisere dette og dei som opplev det som det vondaste dei har gjort, eg er berre nysgjerrig på andre sine opplevingar!  

Kva er di oppfatning? Er fødsel det vondaste ein kan oppleve, eller var det eigentleg ikkje så gale? 

Det er vel der forskjellen ligger. Jeg lå og ønsket at jeg skulle få dø for å slippe smertene. Greide aldri å si det for jeg hadde for store smerter til å greie å få frem et ord. Jeg tok et stille farvel med livet inni meg og lukket øynene og gav opp. 
 

Hørtes ut som du hadde en enkel fødsel. 

Anonymkode: 189c6...f36

[AnonymBruker]

Det er forskjell på smerter, så det er vanskelig å sammenligne. Man kan gi en viss indikasjon på hvor vondt noe er, men ting kan være vondt på ulike måter.

Selv hadde jeg et vondt svangerskap, med mye smerte i bekkenet og etterhvert også i ribbeina. Fødselen min var også lang og vond, til tross for epidural. 

Smertetoppene under fødsel var høyere enn under graviditeten, så man kan si at graviditeten var vondere. Samtidig var graviditeten mye mer langvarig, men fødselen var over etter et døgn på sykehuset, så slik sett var graviditeten, spesielt den siste uka, vondere. 

Jeg har vært heldig og unngått mye andre smerter, men det jeg har opplevd tilsier at fødsel ikke nødvendigvis er det vondeste. Fødsel er veldig vondt, og ekstremt utmattende, men jeg kan forestille meg at det finnes verre smerter.

Anonymkode: 19193...09d

[AnonymBruker]

Som brukeren over skriver, jeg syns fødselssmertene var noe helt annet enn andre smerter fordi de skulle være der og skulle ende med barna mine. Annen smerte jeg har hatt har vært et signal om problemer og fare.

For meg var fødsel fryktelig vondt, men samtidig fint og akkurat så vidt overkommelig, kjentes det som. Rett etter at første barn var født, husker jeg at jeg var veldig overrasket over at hun var ute, for jeg hadde trodd at akkurat det at barnet kommer ut skulle være veldig mye vondere. Jeg var også overrasket over at de skulle sy, for jeg trodde ikke jeg kunne ha revnet noe.

Jeg har hatt ukompliserte og ganske raske fødsler. Det er store forskjeller der. Men det trenger ikke å være fælt å føde selv om det nok er skikkelig vondt for de aller fleste. 

Anonymkode: 348c1...b81

[AnonymBruker]

Jeg har fått 2 barn. Men har også hatt gallesteinsanfall. Må si at gallesteinsanfall var verre. Men en fødsel så veit du at det går over når ungen er ut. Men gallesteinsanfall kom og gikk i mange måneder 

Anonymkode: d8db0...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har fått 2 barn. Men har også hatt gallesteinsanfall. Må si at gallesteinsanfall var verre. Men en fødsel så veit du at det går over når ungen er ut. Men gallesteinsanfall kom og gikk i mange måneder 

Anonymkode: d8db0...e15

Der er vi forskjellig, jeg har også hatt gallestein, og det var ingenting mot fødsel. 

Anonymkode: 189c6...f36

[AnonymBruker]

For meg var det den verst tenkelige smerte ja. Åpningsriene var helt ok, men utdrivningsfasen får jeg fortsatt etter tre år frysninger av å tenke på. Ble brukt vakuum, jeg revnet mye og hadde ingen smertelindring. Fra å få festet vakuumkoppen og til ungen var ute lå jeg bare og skrek og skalv. Det var så umenneskelig vondt, jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Og for min del var absolutt ikke «alle smerter over når ungen ble født». Jeg hadde store smerter og masse plager i mange mnd etterpå. 

Jeg skal aldri ha flere barn pga fødselsangst etter forrige opplevelse. Aldri. Har helt panikk for å bli gravid, og smertene er ikke glemt slik alle sier. Tre år senere husker jeg dem som om det var i går. Aldri mer. Barnet blir enebarn  Jeg skal faktisk snart sterilisere meg, fordi å få flere barn er totalt uaktuelt etter den fødselen 😛 

Anonymkode: ff234...d5c

[Arkana]

Mine fødsler er definitivt det mest smertefulle jeg har opplevd, og jeg har opplevd mye smertefullt gjennom livet. Selvfølgelig er det verdt det og man får verdens beste premie etterpå, men det endrer ikke smerteopplevelsen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

For meg var det den verst tenkelige smerte ja. Åpningsriene var helt ok, men utdrivningsfasen får jeg fortsatt etter tre år frysninger av å tenke på. Ble brukt vakuum, jeg revnet mye og hadde ingen smertelindring. Fra å få festet vakuumkoppen og til ungen var ute lå jeg bare og skrek og skalv. Det var så umenneskelig vondt, jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Og for min del var absolutt ikke «alle smerter over når ungen ble født». Jeg hadde store smerter og masse plager i mange mnd etterpå. 

Jeg skal aldri ha flere barn pga fødselsangst etter forrige opplevelse. Aldri. Har helt panikk for å bli gravid, og smertene er ikke glemt slik alle sier. Tre år senere husker jeg dem som om det var i går. Aldri mer. Barnet blir enebarn  Jeg skal faktisk snart sterilisere meg, fordi å få flere barn er totalt uaktuelt etter den fødselen 😛 

Anonymkode: ff234...d5c

Enig .den fasen var helt j#%#%. Hadde samme opplevelse med første. Men fødte mitt andre barn nå: pudendal blokade + forsikring om at epidural er påfylt og ikke slått av (slik den var med første) i denne fasen hjelper stort. 2 gang ble bedre her men fortsatt j%%## vondt så blir med de to barna gitt

Anonymkode: 1f9b7...f93

[AnonymBruker]

Hadde inngrodd tånegl to uker fødsel som var utrolig smertefullt. Tenkte da at jeg heller ville føde igjen enn å ha det. Var hjemme 24 t, kom inn med 8 cm og enda tok det9 timer før han var ute med vakuum så var ikke en kjapp fødsel heller, men smertene var overkommelig. Hadde bare lystgass og varme risposer som smertestillende. 

Anonymkode: d637f...ee6

[AnonymBruker]

Det er det vondeste jeg har opplevd, men det er ikke det vondeste man kan oppleve. Jeg ser for meg at det er verre å få huden skrellet av med ostehøvel, for eksempel. 

Anonymkode: e3786...d99

[AnonymBruker]

Fødsel er definitivt det vondeste jeg har opplevd. Kunne aldri forestilt meg hvor vondt det skulle være på forhånd. Min eneste trøst var tanken på at "dette skal jeg ALDRI gjøre igjen", men snart skal jeg føde igjen gitt... 

Anonymkode: 40f0d...697