Hva hjelper mot angst?

[AnonymBruker]

Hva hjelper mot angst? Jeg hver kveld hatt angst nå de siste tre kveldene og nettene Jeg ligger i telt med sønnen min å har hver natt helt panikk å føler jeg ikke får puste. Prøvde nå å sove men da ble angsten mye verre Kjæresten er heller ikke så veldig forståelsefull når jeg snakket med han om dette på dagtid,så føler ikke at jeg kan gå til han når jeg har angst. Har fått sovetabletter på resept som jeg ikke har hentet ut pga før var angsten på dagtid. Men siden vi er Sverige så får jeg ikke hentet ut resepten,å vi må være her til mandag pga vi sitter på med andre Dette føles helt utholdelig

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

Å ja jeg skal til psykolog men har ikke fått time før i slutten av september.

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

Puste kontrollert, meditasjon og mosjon. 

Anonymkode: 1a86c...cdd

[AnonymBruker]

Psykolog og angstdempende midler. 

Akutte hjelpemidler kan være et kaldt bad før leggetid. Vent lenge før du faktisk legger deg eller meditasjon. Finn en app med insturksjoner å lytt til den ved insovning

Anonymkode: 1e04f...01b

[AnonymBruker]

Hva har du angst for? 

Anonymkode: f4263...911

[Maestro]

Lese bok

Høre musikk

 

Folde hendene dine, å pust godt inni dem. Inn med nesa og ut med munnen 

[AnonymBruker]

Pass på at du puster dypt ned i magen. 

Det kan hjelpe å strekke litt på armer å bein, slik at du virkelig kjenner at kroppen er "her og nå".

Husk at angst er ikke farlig, bare innmari ubehagelig. Få deg litt søvn på dagtid om du ikke klarer på natta. Sender deg en styrkeklem, mandag er ikke så lenge til  

Anonymkode: 742e5...a2c

[Swoosh]

Uff jeg vet hvor vondt det er! Husker selv hvor mange netter jeg lå våken og ikke fikk sove, og sovnet jeg var det bare for ett øyeblikk. Jeg har ikke så mange gode råd, men når jeg selv merker angsten sniker seg skikkelig innpå meg nå, så går jeg. Jeg går og går og går. Og tenker på at det er ikke noe å bry seg om, dette går over det vet du, det gjør det alltid. Hva har du angst for? 

[AnonymBruker]

Prøv å tenk at angst ikke er farlig, du blir hverken gal eller du døra av det. Det føles som om du er i ferd med å bryte sammen, men du gjør ikke det ❤️ 
pust dypt ned i magen, hold pusten inne noen sek og pust rolig ut igjen, gjenta dette flere ganger, avslapningsteknikker. Er det noe du du vet du har angst for akkurat nå? Noe som trigger det? Eller kommer den bare plutselig? 
prøv å hold deg opptatt på dagtid, få tankene og fokuset over på noe annet. Har du ei god bok du kan lese eller en podcast å lytte til? Tilstrekkelig med søvn er viktig, og unngå kaffe. 
dette er bare noen tips, men du må gjør det som passer best for deg. 
angst er forferdelig vondt og fortvilt, men du er sterk og det vil gå over, selv om det ikke føles slik nå ❤️

Anonymkode: 341fd...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva har du angst for? 

Anonymkode: f4263...911

Vet ikke egentlig. Startet å få angst for ca en måned siden helt ut av det blå. Angsten blir verre når jeg er helt alene eller alene med barnet mitt. Men har jo også hatt dager innimellom der jeg har hatt barnefri å nytet det,å har da vært helt alene.

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Pass på at du puster dypt ned i magen. 

Det kan hjelpe å strekke litt på armer å bein, slik at du virkelig kjenner at kroppen er "her og nå".

Husk at angst er ikke farlig, bare innmari ubehagelig. Få deg litt søvn på dagtid om du ikke klarer på natta. Sender deg en styrkeklem, mandag er ikke så lenge til  

Anonymkode: 742e5...a2c

Takk den klemmen trenger jeg virkelig,føles som en evighet til mandag. Dagtid går stortsett greit men natten er ett mareritt. Har gått frem og tilbake utenfor teltet i tre dager for der føler jeg at jeg får puste. Men får panikk igjen når jeg skal legge meg.

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Prøv å tenk at angst ikke er farlig, du blir hverken gal eller du døra av det. Det føles som om du er i ferd med å bryte sammen, men du gjør ikke det ❤️ 
pust dypt ned i magen, hold pusten inne noen sek og pust rolig ut igjen, gjenta dette flere ganger, avslapningsteknikker. Er det noe du du vet du har angst for akkurat nå? Noe som trigger det? Eller kommer den bare plutselig? 
prøv å hold deg opptatt på dagtid, få tankene og fokuset over på noe annet. Har du ei god bok du kan lese eller en podcast å lytte til? Tilstrekkelig med søvn er viktig, og unngå kaffe. 
dette er bare noen tips, men du må gjør det som passer best for deg. 
angst er forferdelig vondt og fortvilt, men du er sterk og det vil gå over, selv om det ikke føles slik nå ❤️

Anonymkode: 341fd...cb0

Etter tre nettet med angst så frykter jeg jo neste angstanfall fra jeg skal legge meg. Å merker at angsten blir værre av at om natten har jeg ingen å støtte meg til,å det er skremmende når det er stor sannsynlighet for neste angstanfall.

De siste nettene har jeg maks sovet 3 timer per natt pga veldig angst

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

Klarte å sove frem til nå hvertfall,men kommer angsten tilbake å drar meg ned igjen

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

Prøv yoga via youtube.

Anonymkode: ef44b...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Prøv yoga via youtube.

Anonymkode: ef44b...1f4

Takk for tipset

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

Jeg sluttet med cipralex ettersom jeg hadde veldig god effekt av helskosttabletter mot angst. Jeg gikk fra å hyperventilere,gråte hysterisk og være urolig i kroppen hver dag,til å ikke lenger ha angst å klarte å være alene å nyte det. Sånn var det i hvertfall to uker. Men nå har jeg altså hatt angst 4 netter på rad. Bør jeg starte opp med cipralex igjen? Har fått beskjed av legen om jeg kan bruke helsekosttablettene frem til jeg får virkning av cipralex.

Anonymkode: 44392...752

[AnonymBruker]

Fyll lungene godt med luft og hold pusten en god stund før du jobber godt med å puste rolig og kontrollert. Vet hvordan du har det, det oppleves helt forferdelig, men er heldigvis overhode ikke farlig. Som Harald Eia sier er det angsten som holdt oss i live når menneskeheten levde i farligere tider.  Bare husk at det kun er en ekkel følelse i kroppen som ikke indikerer at noe er galt i virkeligheten.

Det er nok vanskelig for en person som ikke har opplevd angst og uro å forstå. Jeg var desverre slik selv helt til jeg møtte veggen og fikk et panikkanfall ut av det blå. Jeg trodde jeg skulle dø. Etter dette har jeg hatt mye angst og uro i kroppen tidvis. 

Anonymkode: 360a7...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vet ikke egentlig. Startet å få angst for ca en måned siden helt ut av det blå. Angsten blir verre når jeg er helt alene eller alene med barnet mitt. Men har jo også hatt dager innimellom der jeg har hatt barnefri å nytet det,å har da vært helt alene.

Anonymkode: 44392...752

Er blodprøver i orden? om angst av og til kommer ut av det blå så kan det også skyldes mangel på noen vitaminer i kroppen. 

Anonymkode: 4f99b...633

[AnonymBruker]

Skulle ønske din mann møtte deg med mer forståelse. Min mann hadde angstanfall, og vi snakket om det. Vi snakket om dødsangsten, og om angsten for å få angsten. Det som hjalp ham var meditasjonsapper. Det er noe med å gi slipp på fryktene sine tror jeg. Ikke være redd for tankene sine. Husk - de er kun tanker. Tanker er ikke reelle.

Psykologen min har bedt meg om å visualisere tanken min. Tenke på at jeg tenker på den, så og si. Etterhvert så merker man at andre tanker kommer. Det er veldig vanskelig å "holde" på en tanke, i grunn. Når de andre tankene kommer, så skal du bare la de komme. Hodet ditt fikser opp. Det er når man "henter ned" tanken, og begynner å analysere den/kverne, man blir urolig. Da kan man bruke teknikken "utsettelse". Man sier rett og slett til seg selv: dette uroer jeg meg for kl. Da og da til da og da.

Min mann merket ikke at angsten kom. Det var ikke noe negativt han tenkte på - den bare kom veltende. Fordi den var så fysisk ubehagelig, så skapte det en angst i ham for å få angst. Det var denne uroen/bekymringen vi måtte "til livs". Anerkjenn at den er der, frykten, men  la den gå. Ikke prøv å "fiks tanken". Det er ikke så farlig å ikke få sove så mye heller. Kroppen ordner opp.

Anonymkode: ca092...59c

[jaromei]

Jeg vet hvor vanskelig det kan være å bare ha angst, uten noen spesifikk grunn, annet enn å kanskje være redd for å få angst igjen. Angst for angsten, skaper også panikkanfall, og kan være vanskelig å håndtere.

Jeg gikk på et kurs for personer med panikkanfall, og en av de viktigste tingene vi lærte var å bare la angsten komme. Høres "kjempelett" ut, jeg vet. Men det er faktisk til tider veldig effektivt. Hvis du kjemper mot følelsen av angst, så kan du bruke laaaange tider og stunder. Om du lar angsten komme og kjenne på anfallet, så vil det gå over raskere. Det viktigste du gjør, er å være klar over at dette "bare" er angst, og at det ikke er farlig. Man dør ikke, man blir ikke gal, man bare har en alarm inni hjernen som skrur seg på når den ikke trenger det. Et angstanfall vil gjerne roe seg drastisk etter bare få minutter, med gode pusteteknikker. Jeg har ikke noen spesifikke gode lesekilder, men ville anbefale å lese deg godt opp på panikkanfall, for å finne ut hvor ufarlig det faktisk er, så du kan prøve å få en slags "kontroll" over angsten.

Det er skikkelig trist å lese at mannen din ikke har noen forståelse for hva du strever med. Dessverre er det ofte sånn at når folk ikke har opplevd noe selv, så er det vanskelig å sette seg inn i andres situasjon. Når du kommer inn til behandling, kanskje det kunne være en idé å etterhvert ta med mannen din på en time? Kanskje ikke de første gangene når du skal bli kjent med behandler, men når du begynner å føle deg litt tryggere på timene og på den du går til? Ofte kan det hjelpe partneren å få høre det fra en nøytral 3. part.

Lykke til, og en stoooor klem ♥️