Erfaringer ved å flytte "bare" pga. kjærlighet.

[AnonymBruker]

Dere som har flyttet langt for kjærligheten, snakker om fra langt i bord og ned til sør, bort fra alt av familie og venner... Hvordan bestemte du deg for om det var verdt å flytte til typens/damas hjemsted? 

Anonymkode: ddb90...5c0

[AnonymBruker]

Denne vil jeg også følge.. 

Tenker selv at jeg skal flytte dersom ting går slik jeg håper fremover. Grunnen til det er at jeg bor ute på bygda. Jobben min endret seg plutselig fra å være en drømmejobb til noe jeg absolutt ikke ønsker (ny stilling med lederansvar fordi ingen andre var villig til å ta den det neste året). Det er ingen arbeidssteder i nærheten jeg ønsker, og jeg kommer aldri til å få den gamle stillingen tilbake pga. nedskjæringer. Enten må jeg fortsette i stillingen jeg har fått, eller si opp å flytte. Da spiller det ikke noen rolle hvor jeg flytter i utgangspunktet, så jeg kan like gjerne flytte til kjærligheten om han viser seg å være det 🙂 

Jeg tenker også at man bare er en flytur unna familien og venner. Man klarer jo å få seg nye venner om man går inn for det 🙂 

Anonymkode: e7865...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Denne vil jeg også følge.. 

Tenker selv at jeg skal flytte dersom ting går slik jeg håper fremover. Grunnen til det er at jeg bor ute på bygda. Jobben min endret seg plutselig fra å være en drømmejobb til noe jeg absolutt ikke ønsker (ny stilling med lederansvar fordi ingen andre var villig til å ta den det neste året). Det er ingen arbeidssteder i nærheten jeg ønsker, og jeg kommer aldri til å få den gamle stillingen tilbake pga. nedskjæringer. Enten må jeg fortsette i stillingen jeg har fått, eller si opp å flytte. Da spiller det ikke noen rolle hvor jeg flytter i utgangspunktet, så jeg kan like gjerne flytte til kjærligheten om han viser seg å være det 🙂 

Jeg tenker også at man bare er en flytur unna familien og venner. Man klarer jo å få seg nye venner om man går inn for det 🙂 

Anonymkode: e7865...b71

Veldig sant! Ulempen er at det tar 12 timer å kommer seg hjem til familien da jeg må ta både fly, tog og buss... noe som både er dyrt og det blir vanskelig å bare ta seg en helgetur dit jeg blir ferdig studert neste år, studerer i sør der som jeg har  funnet meg type nå. Er så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre til neste år. Savner familien og nord veldig mye, men samtidig har jeg det helt fantastisk med typen og føler meg trygg sammen med han. Har ikke vært sammen så lenge da.

Anonymkode: ddb90...5c0

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort, og gjør det ALDRI igjen. 

Anonymkode: 9b5a2...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det har jeg gjort, og gjør det ALDRI igjen. 

Anonymkode: 9b5a2...b6e

Det gikk ikke så bra? Ble savnet hjem for stort? 

Anonymkode: ddb90...5c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Veldig sant! Ulempen er at det tar 12 timer å kommer seg hjem til familien da jeg må ta både fly, tog og buss... noe som både er dyrt og det blir vanskelig å bare ta seg en helgetur dit jeg blir ferdig studert neste år, studerer i sør der som jeg har  funnet meg type nå. Er så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre til neste år. Savner familien og nord veldig mye, men samtidig har jeg det helt fantastisk med typen og føler meg trygg sammen med han. Har ikke vært sammen så lenge da.

Anonymkode: ddb90...5c0

Ja, 12 timers reise er adskillig mer enn jeg evt. vil bruke. Det tror jeg ikke jeg ville gjort, men så har jeg barn også.. Du har heldigvis tid til å tenke over dette nøye! Det jeg ville vært mest bekymret for, er jo hvis man får barn sammen også blir det slutt. Da er man plutselig "stuck" et sted man kanskje ikke vil bo på i mange år ekstra.. 

Anonymkode: e7865...b71

[AnonymBruker]

Flyttet til andre siden av verden "bare" for kjærligheten. Går som regel bra! Litt kjipt nå da, siden vi ikke kan besøke familie og venner i Norge siden det er helt umulig... men det går bra! 
 

Anonymkode: 6b783...555

[Million]

Jeg flyttet fra Oslo til Stockholm i Sverige. Hadde da hatt et avstandsforhold i ett år med min svenske kjæreste, som jeg møtte på Rhodos i ferien året før. Vi tilbragte annenhver helg sammen og byttet på å reise til hverandre. Jeg med tog, han med bil. Alle feriedager etc ble tilbragt sammen. 

Hvordan jeg bestemte meg? Jeg vet ikke helt. Jeg bare bestemte at jeg ville satse. Sa opp fast jobb og alt, leid leilighet som ble sagt opp, sa farvel til alle og dro. Skrev tykke brev hver uke til alle venninnene hjemme, og fikk svarbrev tilbake hver uke også. Det burde dempet hjemlengselen, men jeg synes bare alle brevene økte styrken på hjemlengselen i stedet.

I tillegg viste det seg at denne svensken ikke var den store kjærligheten. Han var dum som et brød, dessverre. Pent utseende, men det var alt.

Man kan faktisk føle seg fysisk dårlig av hjemlengsel. Det verker i brystet, man har en vond klump i magen hele tiden. Man tenker bare på de der hjemme, alt... Så fikk jeg besøk av to venninner i februar, og det avgjorde saken. Jeg sa til dem at dette orker jeg ikke være uten, jeg vil hjem igjen, så jeg kommer tilbake!

Så i april, en og en halv måned senere flyttet jeg hjem igjen til Oslo. Da var det gått litt over 1,5 år. Svensken sto igjen og gråt og vinket etter flyttebilen. Jeg ventet til jeg kom hjem og etter noen uker gjorde jeg det offisielt slutt med han over telefon. Totalt varte forholdet i litt over 2,5 år.

Endret 30. juli 2021 av Million

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, jeg følte meg så trist. Det ER noe med å ha venner og familie nært, en spontan kaffe sammen, en skulder å gråte på, noen å komme hjem til, bli med på samlinger og greier med "mine folk".

Når jeg flyttet hadde jeg bare ham, var en 10 timers busstur eller 1 time med fly hjem, men det kosta et par tusen så ikke bare å hive seg på flyet. Bare det å møte kjente ansikter på gata og si hei, man vet ikke hva hjemmefølelsen betyr for en før man plutselig er langt hjemmefra. 

Jeg var så alene og ensom på mange måter. Forholdet kreperte til slutt av andre grunner og jeg dro hjem.

Anonymkode: 94a16...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det har jeg gjort, og gjør det ALDRI igjen. 

Anonymkode: 9b5a2...b6e

Samme her!!! 

Anonymkode: fe55c...dfc

[AnonymBruker]

Dummeste jeg har gjort.

Falt ut av arbeidslivet da jeg måtte starte på nytt og etterhvert ble låst med barna. Mistet alle vennene da avstanden jo ble for lang og klarte aldri finne nye bekjentskap på det nye stedet.

Vi er fremdeles sammen, men jeg er ensom om lei meg. Dagene går og hver dag er heldigvis en dag nærmere døden.

Anonymkode: 4e46a...56c

[AnonymBruker]

Har også gjort det. Aldri, aldri igjen.

Anonymkode: 84c64...4b5

[AnonymBruker]

Mannen min flyttet fra USA til Norge for å være sammen med meg. Vi er fremdeles sammen etter 9 år og venter barn i år 

Anonymkode: 5d1db...8b9

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

 

Har heldigvis 1 år til på meg til å gruble over dette.. blir vel å søke jobb både her som typen bor, og hjemme i nord, for så å se hvor jeg får jobb. Kanskje det kan være med på å avgjøre. 

-ts

Anonymkode: ddb90...5c0

[AnonymBruker]

Vurderer det her også. Avstandsforhold i 1,5 år med en mann som har barn fra før. Og eneste varig løsning er nok at jeg flytter. Men det er to flyreiser evt 2 døgn i bil. Utrolig vanskelig å skulle forlate venner, tantebarn og familie. Har så lyst til å være begge plasser samtidig 😔 ikke tatt noen avgjørelse enda. 

Anonymkode: 396f1...5fb

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det og angrer ikke. For hvis forholdet skulle fungere, måtte jeg flytte for å dra ut barna hans fra arbeid, skoler og krets var uaktuelt både fra han sin side og min. Og samme gjaldt mine egne. Har selv barn boende på Østlandet så er samværs mamma og det fungerer fint for meg for jeg er selvstendig og kan reise og besøke de, og brukte tid med de. Familie som bodde bare 20 min unna så jeg like sjeldent som jeg gjør nå, bare 50 mil unna så spiller liksom ingen trille. Venninner har jeg så få av, og ikke så nære og vennskap kan jeg bygge opp på nytt igjen. For jeg ønsket virkelig å satse på forholdet uansett, fordi det er en person jeg kan se for meg bli gammel med. Og som er min beste venn og støtte i absolutt alt. Og gjensidig. 

Anonymkode: e84d3...7f9

[AnonymBruker]

Har gjort det og angrer virkelig ikke. 

Anonymkode: b6707...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vurderer det her også. Avstandsforhold i 1,5 år med en mann som har barn fra før. Og eneste varig løsning er nok at jeg flytter. Men det er to flyreiser evt 2 døgn i bil. Utrolig vanskelig å skulle forlate venner, tantebarn og familie. Har så lyst til å være begge plasser samtidig 😔 ikke tatt noen avgjørelse enda. 

Anonymkode: 396f1...5fb

Er et skikkelig dilemma altså, og sååå vanskelig å bestemme hva som er lurest. Man prøver å tenke logisk samtidig som mye ulike følelser er i sving rundt den situasjonen...

-ts

Anonymkode: ddb90...5c0

[AnonymBruker]

Aldri i verden 

Anonymkode: fca37...d36

[AnonymBruker]

Det du må spørre deg selv er om du vil takle å miste alt du har nå og starte på nytt. Da mener jeg ikke å starte på nytt med kjæresten, men å starte på nytt igjen hvis ting skjærer seg og du må flytte hjem igjen eller starte alene på det nye stedet 

Anonymkode: 4e46a...56c