Livet som enebarn

[AnonymBruker]

Er et voksent enebarn, som lever alene uten partner eller barn. Har en gjenlevende forelder. Bortsett fra det har jeg liten familie/slekt.

Har liten vennegjeng, men til gjengeld en god en.

Er det andre enebarn der ute som har gjort seg opp noen tanker om livet alene og det at en en gang i fremtiden kan bli helt alene? Tenker da et liv uten egen familie og foreldre som ikke lever lenger. 

Dette er ikke ment som en medlidenhets post, men mer en deling av tanker og erfainger. Gjerne av den litt seriøse sorten og ikke trolling. 

 

Anonymkode: f0cdd...51e

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt det fantastisk fint som enebarn da jeg var liten. Jeg vil si vi var verdens lykkeligste lille familie da jeg vokste opp. Da jeg var 16, døde faren min og dette forandret mye. Selv om jeg har en samboer nå, så er kjernefamilien min bitteliten og det ligger et tungt ansvar på meg når mamma har det vanskelig og føler seg ensom. Det var først når pappa døde at jeg tenkte at det hadde vært bedre med søsken for å kunne dele på sorgen og byrdene.

Anonymkode: a0476...c15

[Dollyen]

 

 

Men, nå er det ikke sånn at alle som har søsken har bare det enkelt heller. Det er nok mange fordeler og ulemper med det også.

 

Linn Skåber er enebarn, les litt om henne. Hun har noen fine refleksjoner rundt det å være enebarn mener jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt noen problemer med å være enebarn, har snarere hatt det veldig fint. Jeg har flere veldig nære venner jeg har hatt siden barndommen, og flere av dem anser jeg for familie - jeg vet de vil være med meg livet ut❤️Anser meg derfor ikke noe mer «alene» enn noen med søsken.
 

Søsken vil også få seg egne liv og egne familier, og det er ingen garanti for at de vil stå ved din side livet ut og gjøre deg mindre alene.

Anonymkode: 164ef...6c1

[GammelKaktus]

Å ha søsken er da ingen garanti for noe som helst. Kjenner flere jeg som ikke har kontakt med søsken av variable grunner.

[AnonymBruker]

Å ha søsken et ingen garanti ser jeg flere skriver. Men å ha søsken er faktisk en mulighet, en mulighet jeg skulle ønsker alle hadde. 

Anonymkode: c611d...77a

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt det fint som enebarn. Jeg har mye venner da. Kanskje jeg kompenserer for mangel på søsken. Mange søsken snakker ikke sammen engang. Arveoppgjør kommer til å gå veldig fint. Slipper konflikter. 

Anonymkode: 30395...1bb

[AnonymBruker]

Jeg har det helt fint med å være enebarn. Har kusiner, fettere, onkler og tanter, venner og dyr. Ensomhet er jeg ikke redd for. Vil heller risikere å bli ensom fordi jeg ikke har søsken enn å risikere å bli ensom fordi jeg har søsken som ikke bryr seg nok om meg til å være tilstede. Det må være mye verre! 

Anonymkode: 66e9d...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å ha søsken et ingen garanti ser jeg flere skriver. Men å ha søsken er faktisk en mulighet, en mulighet jeg skulle ønsker alle hadde. 

Anonymkode: c611d...77a

Det er jo også en mulighet for store konflikter og å virkelig ikke komme overens eller ville ha noe med den andre parten å gjøre. Når en slik relasjon er ditt eget søsken er det mye verre å komme seg unna enn å avslutte et vennskap. Sånn hvis man skal se på «muligheter». 

Anonymkode: 164ef...6c1

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Å ha søsken et ingen garanti ser jeg flere skriver. Men å ha søsken er faktisk en mulighet, en mulighet jeg skulle ønsker alle hadde. 

Anonymkode: c611d...77a

Ja, jeg kjenner flere som skulle ønske at det var en mulighet de hadde sluppet å forholde seg til men vi er alle forskjellige og må forholde og innrette oss etter den situasjonen vi faktisk er i.

Man kan faktisk velge sitt eget liv og hvem man vil ha i det, man trenger ikke blodsbånd for å ha en familie.

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, og har alltid trives med det. Både i oppveksten (da var jeg alltid veldig takknemlig for det) og nå som voksen. 

Jeg er gift da, og vil mest sannsynlig få eget barn (ønsker kun ett selv også) en gang i fremtiden. I tillegg har jeg en god vennegjeng (ikke sånn kjempestor, men god), godt forhold til mannens familie, og god venn med et søskenbarn. 

Jeg har aldri følt meg alene, verken som barn eller voksen. 

Anonymkode: 5bc48...6f5