Er det vanlig for adopterte å ha minimalt med kontakt med foreldre når de er voksne?

[AnonymBruker]

Har en venninne i slutten av 30-årene som er adoptert fra Asia. Foreldrene hennes, altså de norske, har hun minimalt kontakt med. Kanskje 2 besøk i i året, selv om de bor nært hverandre. 
 

Er dette vanlig? Har adopterte mindre kontakt med sine norske foreldre nå de blir voksne enn «vanlige» barn? Har de kanskje et svakere bånd seg imellom, og mindre behov for kontakt?

Anonymkode: 7c043...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har en venninne i slutten av 30-årene som er adoptert fra Asia. Foreldrene hennes, altså de norske, har hun minimalt kontakt med. Kanskje 2 besøk i i året, selv om de bor nært hverandre. 
 

Er dette vanlig? Har adopterte mindre kontakt med sine norske foreldre nå de blir voksne enn «vanlige» barn? Har de kanskje et svakere bånd seg imellom, og mindre behov for kontakt?

Anonymkode: 7c043...07e

Har tenkt det samme, kjenner ei jeg også som nesten ikke har noe kontakt med adoptiv foreldrene 

Anonymkode: 87e22...e7a

[AnonymBruker]

De to adopterte barna jeg kjenner best, har et svært nært forhold til foreldrene sine, er der ofte, snakker med dem ofte, selv om de begge er voksne og gift/samboer nå. 

 

Anonymkode: d6c17...e48

[AnonymBruker]

Jeg er etnisk norsk, og har også lite kontakt med foreldrene mine. Tror nok dette går mer på hvordn forholdet har vært enn på hvordan familien ble til. 

Anonymkode: 94f49...933

[AnonymBruker]

De adopterte jeg kjenner har god kontakt med foreldrene. Men det er naturlig at det kan skje, biologiske barn har ikke alltid kontakt med foreldrene de heller.

Anonymkode: d788c...e90

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så uvanlig nei. Jeg er selv adoptert og har lite kontakt med foreldrene mine, kjenner mange andre som også har det.

Anonymkode: 83a8d...859

[AnonymBruker]

Har 2 fettere som er adoptert. De har nok mye mindre kontakt med sine foreldre enn det jeg har. 
Tror årsaken ligger mye i den identitetskrisen de begge kom i gjennom tenårene. De lette febrilsk etter svar på fortiden og skjøv nok selv mye foreldrene bort. 
det kan selvfølgelig være tilfeldig, men i dette tilfelle var det nok mange krevende år som gjorde det vanskelig.

Anonymkode: 5974a...257

[AnonymBruker]

Kjenner bare to adopterte, og de har mye kontakt med familien sin.

Anonymkode: c2642...740

[Gjest WhisperingWind]

Tenker det har med forholdet til foreldrene, uavhengig av om en er adoptert eller ei. 

Jeg har null kontakt med hele(biologisk) familien min. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to adopterte som ikke har kontakt med adoptivforeldrene. I deres tilfelle handler det dessverre om at foreldrene ikke klarte å knytte seg ordentlig til dem, så de ble rett og slett utsatt for emosjonell vanskjøtsel. 

Barn bør nok aller helst være veldig små når de adopteres, sånn at de selv ikke husker noe annet og foreldrene opplever dem som sine egne. 

Det er bare å se Mercy, mercy - Adoptionens pris, dokumentaren om Masho og Roba som ble adoptert fra Etiopia til Danmark, så ser man hvor forferdelig galt det kan gå.

Hvis man adopterer, må man elske de barna man får betingelsesløst, uansett hvordan de barna blir, slik man gjør med sine egne biologiske barn. Dessverre er det nok noen adoptivforeldre som har veldig klare forestillinger om hva de ønsker seg og hvordan de ser for seg at livet skal bli. Eller barnet kan ha altfor sterke minner om sitt tidligere liv og ikke klare å knytte seg til sine nye foreldre. Da kan det gå virkelig galt.

Man er vel mer klar over de problematiske sidene ved adopsjon i dag enn det man var før. Særlig dersom de biologiske foreldrene fortsatt lever, slik de gjorde i Masho og Robas tilfelle.

Anonymkode: a4ea7...7af

[GammelKaktus]

Har flere venner som har valgt å ikke har kontakt med sin biologiske familie så at det finnes adopterte som heller ikke har kontakt med sin familie synes jeg egentlig ikke er så rart.

Familie fører ikke alltid noe godt med seg.

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert og jeg har så lite kontakt med mine foreldre som mulig. De er sterkt religiøse og konspiratoriske og det er hovedgrunnen. Vet om mange i det miljøet som velger å adoptere

Anonymkode: 9aa9e...1a3

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert, 35 år. Har masse kontant med familien vår. Besøk hos mamma og pappa nesten ukentlig, snakker med dem flere ganger i uka. Samme med søstra mi. Vi ble adopterte da vi var 3 mnd og 6 mndgamle fra et asiatisk land (ikke biologiske søstre) 

Trygg og lykkelig barndom og ungdomsår. Verdens beste familie og venner

Anonymkode: 7675c...855

[AnonymBruker]

Har flere adopterte i slekta, de har tett kontakt med foreldrene. Tror mer det har med familien, enn med adopsjon å gjøre.

Anonymkode: 7641b...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kjenner to adopterte som ikke har kontakt med adoptivforeldrene. I deres tilfelle handler det dessverre om at foreldrene ikke klarte å knytte seg ordentlig til dem, så de ble rett og slett utsatt for emosjonell vanskjøtsel. 

Barn bør nok aller helst være veldig små når de adopteres, sånn at de selv ikke husker noe annet og foreldrene opplever dem som sine egne. 

Det er bare å se Mercy, mercy - Adoptionens pris, dokumentaren om Masho og Roba som ble adoptert fra Etiopia til Danmark, så ser man hvor forferdelig galt det kan gå.

Hvis man adopterer, må man elske de barna man får betingelsesløst, uansett hvordan de barna blir, slik man gjør med sine egne biologiske barn. Dessverre er det nok noen adoptivforeldre som har veldig klare forestillinger om hva de ønsker seg og hvordan de ser for seg at livet skal bli. Eller barnet kan ha altfor sterke minner om sitt tidligere liv og ikke klare å knytte seg til sine nye foreldre. Da kan det gå virkelig galt.

Man er vel mer klar over de problematiske sidene ved adopsjon i dag enn det man var før. Særlig dersom de biologiske foreldrene fortsatt lever, slik de gjorde i Masho og Robas tilfelle.

Anonymkode: a4ea7...7af

Hvor kan man se den?

Anonymkode: a547b...238

[AnonymBruker]

Tror ikke dette har så mye å si for om folk er adopterte eller ikke. Har en venninne som også er adoptert og selvom hun krangler mye med sine adoptivforeldre så ser hun på dem som sine foreldre som hun er uendelig glad i. Adoptivbarn flest har nok like forhold til sine adoptivforeldre som alle andre ikke-adopterte.

Anonymkode: c6bc3...891

[AnonymBruker]

Dette blir jo uansett ren svogerforskning.

Jeg har minimal kontakt med familien, er ikke adoptert. Har flere adopterte venner som har god kontakt med sin familie. Så - da vet vi cirka ingenting på gruppenivå uansett, nei. 

Anonymkode: 01e3c...4ca

[MapleSirup]

Det er vel ingenting med adopsjon i seg selv å gjøre, men tilhørighet til familie.

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer med min gamle venninne iallefall. Hun kuttet kontakten helt.

Anonymkode: f5f48...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor kan man se den?

Anonymkode: a547b...238

 

Anonymkode: a4ea7...7af