Kunne dere flyttet til en annen by for en gutt?

[Gjest hmmm]

Hva må til for at dere flytter i fra deres egen by for en gutt?

Kunne dere gjort det hvis dere virkelig likte/elsket osv han?

hva må til for at dere gjør det?

[Rapunsel]

Det kommer jo helt an på hva som er pluss- og minussider ved saken.

Personlig er jeg ikke særlig sterkt knyttet til steder, og kan gjerne flytte av ymse "lettere" årsaker, så ja, jeg kunne sikkert flyttet på meg om det passet best slik.

[søndagsengel?]

Vel, jeg har gjort det, men den ligger bare 1,5 mil fra hjembyen min. Aner ikke om jeg ville flyttet langt unna for en annen gutt. Sannsynligvis, hvis han betydde mye for meg. I allefall for noen år...

[Gjest Dalwhinnie]

Ja, jeg har gjort det en gang tidligere og ser ingen problemer med å gjøre det igjen. Må imidlertid ha en jobb å gå til der hvor jeg flytter til. Nå har kjæresten min flyttet til meg, og jeg er ikke fremmed for å flytte med han tilbake til hans hjemsted om noen år.

[Gjest Madeline]

Jeg har gjort det. Ikke bare til en annen by men til en annen kant av landet. Det er nå 15 år siden og jeg har ikke angret en dag. Vi hadde vært sammen i 2 år da jeg flyttet. Siden det var så stor avstand hadde vi bare sett hverandre i feriene, men følelsene var så sterke at vi visste at vi måtte satse. Vi er nå gift og har 3 barn og jeg vet at jeg gjorde et riktig valg den gangen.

[Gjest Vindelspev]

Det har jeg allerede gjort, og nå er det han som blir med dit jeg vil bo. Som en annen sa, så er jeg ikke spesielt knyttet til bosted, og kan gjerne flytte litt hit og dit. Men for denne mannen ville jeg nok gjort det selv om jeg var svært knyttet til hjemstedet mitt også. Det må sies at han var stedbundet den gang, flytting var ikke mulig for han (med mindre han skulle droppe utdannelsen sin, og det var selvfølgelig uaktuelt).

[Gjest hmmmm]

Okey.

Jeg har noe med en fyr å gjøre, og sitter her og tenker litt.

Hvis det blir noe imellom oss så vet jeg nok at jeg må flytte til han.

Er glad i byen min, men jeg tror vel at jeg gjør det hvis det viser seg å klaffe helt.

[Arkana]

Tja, det er vanskelig å si. Jeg hadde nok ikke flyttet hvor som helst for en gutt. Jeg hadde nok ønsket å diskutere hvorfor akkurat jeg måtte flytte meg og ikke han, og hvis det innebar en veldig drastisk omveltning som å flytte fra stor by til et øde sted, eller at jeg ikke hadde jobbmuligheter der ville det være ganske uakseptabelt.

Jeg har på en måte flyttet for en mann da, for før jeg traff samboeren min var planene å flytte til Trondheim, men han fikk jobb i Oslo så da valgte jeg det istedet. Men det var ikke så stor forandring, og Oslo hadde akkurat samme (om ikke bedre) studietilbud som de hadde i Trondheim. Men studiene ville kommet først, om han hadde bodd i en by som ikke hadde dette tilbudet hadde jeg aldri droppet studiene for å bo med ham.

Det kommer egentlig helt an på situasjonen, tror ikke jeg kan si noe som helst sikkert sånn uten videre.

[Gjest Gjest]

Hva må til for at dere flytter i fra deres egen by for en gutt?

Kunne dere gjort det hvis dere virkelig likte/elsket osv han?

hva må til for at dere gjør det?

←

Det er sikkert mange som flyttet til en annen by for en gutt uten å virkelig like/elske han også.

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort det :-)

Og det var ikke bare lett i begynnelsen, men på den annen side har jeg bodd på mange forskjellige steder og er ikke spesielt knyttet til "min by". Og det går meget bedre nu.

Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hvordan hverdagen blir når man flytter; om man har jobbmuligheter, om det er sannsynlig at man kan opparbeide seg et nytt sosialt liv innen rimelig tid og selvsagt også at man ikke bare flytter fordi det er "lettvint" å bo sammen med (og evt bli forsørget av) kjæresten.

Sånn generelt tror jeg at de fleste har godt av å flytte på seg en gang i løpet av livet, gjerne fler.

[Gjest gjesta]

eg vurdera det samme...

fra Ålesund og heilt til stavanger. det e veeeldig langt syns eg, og

eg kjenne ikkje en sjel i stavanger. veldig usikker sjølv...

[Gjest hmmmm]

eg vurdera det samme...

fra Ålesund og heilt til stavanger. det e veeeldig langt syns eg, og

eg kjenne ikkje en sjel i stavanger. veldig usikker sjølv...

←

føler med deg.

[Samantha]

Hmm... Det spørs litt på kva plass, om eg kjenner andre enn han der, om eg har skuleplass/jobb der osv.

Eg måtte og vore sikker på at han ville gjort det for meg om det var omvendt.

[Lassie]

Spørs om jeg hadde hatt en jobb der. Hadde ikke tatt sjansen på å flytte på måfå og håpe at jeg fant meg noe kjapt, tror jeg.

Men på den andre siden; hva gjør man ikke for den man elsker..

[Gjest LoisLane]

Jeg bor i ei bygd jeg ALDRI kunne tenkt meg å hatt som hjemsted før jeg traff mannen min. Har til tider vært frustrert fordi han aldri kommer til å flytte herfra, men har avfunnet meg med det nå. Det viktige for meg er å bo sammen med ham, så jeg har slått meg helt til ro med at jeg bor her til jeg dør.

Så urbane Lois ble bygdeheltinne....

[hecuba]

Ja, kunne flyttet til en annen by.

Hvorfor? Dersom det virkelig klaffer med denne gutten, må det da kunne vente et like spennede liv i en annen by sammen med han som der jeg allerede bor.

[Gjest Gulltopp]

Jeg tror ikke det, med mindre det var en by som jeg selv hadde virkelig lyst til å flytte til i utgangspunktet, og hvor jeg ville få et bedre studietilbud enn hva jeg har nå. Jeg grøsser ved tanken på å flytte til en helt ukjent by, med ingen/få utdanningsmuligheter (og senere dårlige jobbmuligheter), bare for å være sammen med en mann. Jeg kan ikke tenke meg at slike oppofrelser er bra for et forhold. Dessuten, menn er ikke alt her i verden. Jeg vet om et par stykker som har begått den feilen å tro nettopp det...

[Gjest Aloha]

Vet ikke om jeg hadde gjort det. Kanskje, hvis grunnene for at han måtte bli boende på "sitt sted" veide mye tyngre enn mine. Men heldigvis vil jeg og sambo bo på samme sted, og jeg håper jeg slipper den problemstillingen. For jeg har ikke lyst til å rive opp røttene mine, og flytte langt fra familie og venner. Og jeg har ikke lyst til å bytte jobb.

[Gjest Vinga]

Hadde ikke tatt sjansen på å flytte på måfå og håpe at jeg fant meg noe kjapt, tror jeg.

←

Jeg gjorde det på den måten. Hadde fast fulltidsstilling etter et par dager, bare. Gikk fint, det!

[Lassie]

Jeg gjorde det på den måten. Hadde fast fulltidsstilling etter et par dager, bare. Gikk fint, det! 

←

Oj, tøft gjort! Exen min gjorde det samme, jeg fikk meg jobb her jeg bor nå, og han sa opp jobben sin og flyttet med meg ned hit. Han fikk et "ringe-når-vi-trenger-deg-vikariat" med èn gang, men hadde ikke full fast jobb før etter et halvt år eller noe sånt. Slet ganske mye i den perioden.

Jeg er nok litt for avhengig av at jeg har en jobb å gå til, så jeg hadde nok ikke turt å gjøre det samme. Blir desperat om jeg blir gående hjemme over lengre tid, så jeg tør ikke ta sjansen.