"Nå må du komme deg videre og finne deg en ny, legge ting bak"... Lett for dem å si, det er ikke de som har levd i et voldelig forhold...

[AnonymBruker]

Jeg har mange gode venninner og jeg vet de mener det vel. Likevel blir jeg en blanding av provosert og trist når de gang på gang maser om at jeg må gå videre, bli ferdig, legge ting bak... 

De syns jeg bør date igjen -men jeg har fortsatt for stor frykt for mennesker i meg

De syns jeg bør finne kjærligheten igjen - men jeg må bruke lang tid på å definere hva kjærlighet faktisk er

De syns jeg må våge litt mer - men jeg er livredd etter alt jeg har vært gjennom

De syns jeg bør vise mer tillit - men jeg stoler ikke på noen etter hva som har skjedd

 

Så mange slike velmenende heiarop men som bare er for tidlig. Hva skal jeg gjøre? De maser flere ganger i uken. Det er ett år siden vi flyttet fra hverandre. Og nylig ble skilsmissen et faktum. 

Jeg er så skadet etter flere år med vold. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at jeg trenger tid på å leges? Og blir jeg noen gang klar for noe nytt? 

Andre som har levd i vold her...? Hvor lang tid før du fant kjærligheten? (jeg sier ikke "på nytt", for vold er aldri kjærlighet ") 

Anonymkode: 67302...423

[Silva Pluvialis]

Det er ingenting som haster, kjære deg. Du tar det i ditt tempo, og vil du aldri få ny kjæreste så er det også helt greit. Hvis du kjenner at det ikke er riktig tid, så er det ikke riktig tid. Det er bedre å ta seg tid til å leges - til å få tryggheten tilbake - istedenfor å rushe inn i noe man ikke kjenner seg klar for.

Du MÅ ingenting. Du velger.

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Det viktige er vel at du får hjelp til å håndtere fortida. 

Anonymkode: 0e5ef...d5b

[AnonymBruker]

1 år er da ikke lenge å være singel? 🤷‍♀️

Anonymkode: b3b7b...2a7

[Nymerïa]

Jeg synes du har merkelige venninner. Jeg hadde ikke oppfordret noen til å finne en ny ett år etter bruddet i utgangspunktet, og i hvert fall ikke hvis det hadde vært vold i bildet. Er alle venninnene dine like ille? Folk kommer seg videre på forskjellige måter, og jeg tenker at det er noe sunt å være alene en stund å finne ut hva man vil.

Lever du i et svært tradisjonelt miljø hvis du blir sett på som mindreverdig hvis du ikke har en partner? De fikser ikke å ha en singel dame i venninnegjengen?

Endret 29. juli 2021 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Ett år siden jeg også kom ut av et psykisk voldelig forhold. Jeg har mange gode dager, men har fremdeles perioder hvor jeg sliter mye og såvidt klarer å holde meg gående gjennom dagen. 
 

Å skulle involvere noen i livet mitt nå, tror jeg ville ha gjort meg enda mer stresset og angstfull. Så du har min fulle sympati og forståelse, og ett år er da ingenting. 
 

Fokuser på deg, hva vil du? Hva gir deg glede i hverdagen? Hvem vil du bruke tid på? Gjør det du mener er bra for deg. Mange klemmer herfra❤️

Anonymkode: ed345...fd8

[AnonymBruker]

Hvis man tar "den nødvendige indre reisen" mot fullstendig helbredelse blir man utrolig sterk&klok. Man kan dessverre ikke forvente dypere empati fra mennesker som ikke har opplevd det selv.

Jeg har opplevd det, gått gjennom det og gått videre. Jeg hadde også dype psykiske arr, mistenksomhet&angst, men jobbet meg ut av det. Det har tatt år.

Resultatet blir sterkere grenser, klokhet, ydmykhet, lav terskel for manipulasjon&du kan spotte giftige mennesker på lang avstand, det bruker jeg til min fordel.

Bloggen psykopati og kjærlighet hjalp meg, anbefales.

Anonymkode: f3981...17e

[AnonymBruker]

Tusen takk for råd, støtte og forståelse. Jeg har også PTSD som følge av volden. Jeg har vært utsatt for både psykisk og fysisk vold, i tillegg til de andre variantene (materiell, latent osv....). Ja, det er som dere sier, man mister en del av seg selv og man mister tillitt. Blir lettere paranoid, mistenksom, nokså "sikker på" at ingen menn er snille osv....Det er en "farlig" tankegang, men naturlig etter å ha opplevd giftige forhold....

Nei, 1 år er ikke lenge, men som en av dere skrev, så er jeg nok i et miljø der det blir sett litt ned på det å være alene. Jeg er på en måte ikke "god nok". Vet det ikke er slik, men det oppleves slik. Er man mer verdifull om man er i et forhold? I think not. Og dessuten, det tar tid å leges. En venninne sa senest i går "nå er sommeren snart over, på tide med dating til høsten da, for nå har du jo hatt ferie og kommet deg....se frem og legg alt bak, sett bare en strek". Jeg måtte instendig forklare henne at en sommer er ikke nok på å leges og å sette strek er et latterlig begrep i dette tilfellet. Kanskje skal jeg klare, sakte men sikkert, å se fremover og finne håp...men å sette strek og  å glemme, da har ikke folk skjønt noenting. Dette kommer alltid til å ha endret meg for alltid og jeg vil alltid bære det med meg, som min bagasje.....men den kan bli lettere, med tiden, når mer og mer ekte kjærlighet får slippe inn....men innen det, så må ting bare få ta tid. 

Takk for at dere forstår - og så vondt å lese at flere har opplevd det samme. Varme klemmer tilbake

Anonymkode: 67302...423

[AnonymBruker]

Kan det være at du bruker disse vennene til å snakke med om det du egentlig burde tatt med en psykolog?

Anonymkode: cc753...06d

[Silva Pluvialis]

Du har rett i at folk (flest) ikke forstår, med mindre de har opplevd det selv. Jeg pleier å si "det finnes ingenting lettere enn å løse et problem man aldri har hatt". Det vil si, det er lett for andre å si "det er bare å sette strek og gå videre" hvis de ikke har opplevd det samme.

Om ikke venninnene dine skjønner så skjønner du - endelig. Du har brutt ut av forholdet, tatt makten tilbake og avslørt han. Du har sett han for hva han er, at han ikke er god i hodet - uten at det handler om deg. For det at du har opplevd vold betyr ikke at du ikke er elskbar. Du kan elskes og du fortjener å bli elsket, uten å samtidig utsettes for vold.

Nå trenger du tid. Gi deg selv tid. Ikke rush. Det kommer det ingenting godt ut av.

❤️

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan det være at du bruker disse vennene til å snakke med om det du egentlig burde tatt med en psykolog?

Anonymkode: cc753...06d

Har snakket ukentlig med psykolog lenge før jeg klarte bryte ut, så...nei. 

Anonymkode: 67302...423

[AnonymBruker]

Det er sikkert ment godt. Men det blir jo nesten som om du da skal date for å tekkes venninnene dine.

Nå skal du ta dette i ditt tempo. Du er ikke klar før du er klar. Enkelt og greit. Det er ingen vits i å forhastet seg! Hva er galt i å være singel? Nå skal du ta vare på deg selv, og dating og kjæreste kan bli for mye i denne prosessen du er inne i nå. Nå trenger du å fokusere på deg selv! Sette deg selv høyest! ❤️❤️❤️

Anonymkode: b17da...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har snakket ukentlig med psykolog lenge før jeg klarte bryte ut, så...nei. 

Anonymkode: 67302...423

Mente om du snakker mye om dette til vennene likevel, og de ikke helt vet hva de skal svare. 

Anonymkode: cc753...06d

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Du har rett i at folk (flest) ikke forstår, med mindre de har opplevd det selv. Jeg pleier å si "det finnes ingenting lettere enn å løse et problem man aldri har hatt". Det vil si, det er lett for andre å si "det er bare å sette strek og gå videre" hvis de ikke har opplevd det samme.

Jeg har aldri blitt slått (av noen), men jeg var utsatt for psykisk vold i tidligere forhold. Mennesker som utøver ulike former for vold har en unik evne til å fucke opp hjernen så til de grader. Man blir så fanget, så liten, så forsvarsløs og vet knapt opp eller ned. Man unnskylder seg ting man ikke har gjort, for det partneren har gjort eller for helt meningsløse ting - og man skjønner ikke hva som skjer. Man blir manipulert til å tro at man selv er skyld i det, og man blir forvillet inn i en vanvittig tåke.

Det er klart at man får senskader. Senskader som tar lang tid å reparere. Det er ikke gjort i en håndvending, men folk som ikke har opplevd dette de er ikke klar over hvor stort maktgrep sånne voldsutøvere får på oss. De skjønner ikke rekkevidden av manipulasjonen og tåken man har levd i. De har kanskje sett en litt aggressiv eller kontrollerende person. De har ikke sett den langvarige hjernevasken man har fått spikret inn i kropp og sjel.

Og det er den som er verst. Den går på selvtilliten løs. En selvtillit det tar lang tid å bygge opp igjen. Man må ta seg tid til å stille spørsmål, til å reflektere, til å komme ut av skyldfølelsen (for ingen voldsofre har skyld i det som har skjedd), til å få hodet på rett plass og ut av forvirringen, til å se forholdet for det det var (ikke kjærlighet, men makt og kontroll), til å gråte og sørge, til å være sint og bitter - og ikke minst tid til å finne ut av hva man vil med livet videre.

De som ikke har opplevd dette kan nok ikke forstå rekkevidden av dette. Du har nok hatt det verre enn meg med tanke på at du i tillegg har opplevd fysisk vold, og i tillegg har bodd med denne personen. Jeg slapp unna fysisk og seksuell vold, og ikke minst bodde jeg aldri med personen. Han kunne ikke skade meg fysisk. Men, jeg kjenner igjen det psykiske aspektet og har full forståelse for at det tar lang tid å komme seg videre.

Om ikke venninnene dine skjønner så skjønner du - endelig. Du har brutt ut av forholdet, tatt makten tilbake og avslørt han. Du har sett han for hva han er, at han ikke er god i hodet - uten at det handler om deg. For det at du har opplevd vold betyr ikke at du ikke er elskbar. Du kan elskes og du fortjener å bli elsket, uten å samtidig utsettes for vold.

Nå trenger du tid. Gi deg selv tid. Ikke rush. Det kommer det ingenting godt ut av.

❤️

Tusen takk, du forstår. Og du setter ord på hvordan det virkelig er. Folk forstår ikke før de har vært der selv, så enkelt er det. Tusen takk, håper mange leser det du skrev, for det er spot on. Ønsker deg alt godt. ts

Anonymkode: 67302...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sikkert ment godt. Men det blir jo nesten som om du da skal date for å tekkes venninnene dine.

Nå skal du ta dette i ditt tempo. Du er ikke klar før du er klar. Enkelt og greit. Det er ingen vits i å forhastet seg! Hva er galt i å være singel? Nå skal du ta vare på deg selv, og dating og kjæreste kan bli for mye i denne prosessen du er inne i nå. Nå trenger du å fokusere på deg selv! Sette deg selv høyest! ❤️❤️❤️

Anonymkode: b17da...051

Ja jeg føler faktisk på presset og det liker jeg ikke. De er så opptatt av par, men jeg vil ikke inn i noe for å inn i noe. Vil mye heller være alene enn å inn i noe som ikke er bra for meg. Jeg blir redd mtp å date allerede nå. Og det er som du sier, ingenting  galt i være singel....men med den gjengen der rundt meg, så er det lett å føle seg noe underlegen eller lite verdt, siden verdi kan se ut til å måles i om man har partner eller ikke...  nå satt jeg det veldig på spissen, jeg har mange gode venninner....men ja...bare litt mye press .

Anonymkode: 67302...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mente om du snakker mye om dette til vennene likevel, og de ikke helt vet hva de skal svare. 

Anonymkode: cc753...06d

Å sånn ja, .....antakelig sier jeg nok litt for mye til de nærmeste og det kan godt tenkes de blir litt satt ut....ikke lett å være venninne heller oppi dette, men jeg prøver være bevisst på å ikke si de aller dypeste ting, da  

Anonymkode: 67302...423

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk, du forstår. Og du setter ord på hvordan det virkelig er. Folk forstår ikke før de har vært der selv, så enkelt er det. Tusen takk, håper mange leser det du skrev, for det er spot on. Ønsker deg alt godt. ts

Anonymkode: 67302...423

❤️ 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja jeg føler faktisk på presset og det liker jeg ikke. De er så opptatt av par, men jeg vil ikke inn i noe for å inn i noe. Vil mye heller være alene enn å inn i noe som ikke er bra for meg. Jeg blir redd mtp å date allerede nå. Og det er som du sier, ingenting  galt i være singel....men med den gjengen der rundt meg, så er det lett å føle seg noe underlegen eller lite verdt, siden verdi kan se ut til å måles i om man har partner eller ikke...  nå satt jeg det veldig på spissen, jeg har mange gode venninner....men ja...bare litt mye press .

Anonymkode: 67302...423

Jeg har også kjent på dette presset, og tilslutt har jeg bare måttet si tydelig "det er ikke tiden". Jeg synes du skal være tydelig med vennene dine og si at du ikke føler deg klar, og at du håper at det respekteres. Det er virkelig ingen hast. Det er sunt å ta seg tid til å reflektere og leges. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å sånn ja, .....antakelig sier jeg nok litt for mye til de nærmeste og det kan godt tenkes de blir litt satt ut....ikke lett å være venninne heller oppi dette, men jeg prøver være bevisst på å ikke si de aller dypeste ting, da  

Anonymkode: 67302...423

Ja, men det kan være det. Har selv vært utsatt for vold, og det går som regel fint å fortelle at man har vært det, og at det var tøft, og få støtte. Men noe særlig mer, tror jeg sjelden man kan forvente av vennene.

Da blir det nok heller å snakke med psykolog og med andre som har opplevd dette (selv om jeg personlig er litt skeptisk til det siste, da min erfaring var at det ble mye dyrking av offerrollen, og gikk litt i feil retning).

Anonymkode: cc753...06d

[AnonymBruker]

Kan du si -Nei takk, det er ikke verdt å nevne for meg en gang, men jeg forstår du/dere mener det vel.  Evt -min lykke ligger nok per dags dato ikke i et nytt parforhold, så jeg foreslår vi lar det være siste ord om den saken, kanskje vi kan snakke om noe annet?

Anonymkode: 0e868...841

[Silva Pluvialis]

Jeg vet ikke hvordan vennene til ts er - om de har ønsket å ta del i saken eller ikke. Noen vil vite minst mulig. Andre føler seg nærmest snytt om de ikke får detaljene. 

 

Det virker som om ts har en fin balanse mellom å dele, og å samtidig ikke legge alt over på vennene.

Nå vet jeg ikke hva vennene til ts vet, men det virker som de vet en del. Da bør de forstå at de ikke skal rushe elle presse henne til å date en ny. De må forstå at hun trenger tid.

At ts går til psykolog er positivt. Det trenger mange etter slike opplevelser. Det er ikke å sette seg i offerrollen å gå i terapi. Det er å ta ansvar for sitt eget liv og helse.

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel