Trenger hjelp til å sortere tankene mine. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er gift på 6 året og sammen har vi tre barn. For 3 år siden ble jeg voldtatt Og det har vært et sirkus uten like med rettsaker og alt som følger med. Til informasjon vant jeg alle rettssakene, til og med i høyesterett. Ingen tvil der. 
 

Min kjære ektemann har dessverre i denne perioden valgt å melde seg ut. Han har spilt offer, det har vært synd i han! Stakkars mannen. Jeg måtte ta med meg ungene på aketur to dager etter hendelsen, for å skåne de fra humøret hans. Ikke noe rom for å føle, reagere, snakke om, sørge eller noe, verken alene eller sammen. Pakke alle følelsene inn i en boks og sette ett lokk på det. 
 

For ca 7 mnd siden fikk jeg nok av å ikke bli anerkjent og møtt på de følelsene jeg har hatt. Skal sies at jeg har en svært krevende jobb hvor det siste året har trigget mye hos meg, grunnet mye utagering på arbeidsplassen. Ingen forståelse, ingen snakk, ingen kjærlighet. Jeg trekker meg bort, ønsker ikke nærhet eller noe som helst lenger. Flyttet derfor fra han, til en to roms leilighet i ren desperasjon. 
 

I denne tiden har jeg møtt en fantastisk mann som forstår og møter meg på alt jeg trenger. Kjenner han godt fra før og føles som at puslespillet blir satt på plass 120% når vi er sammen, både fysisk og psykisk på alle plan. 
 

Nå angrer mannen og ønsker å prøve. Hva gjør jeg? Elsker han enda, men føler at jeg kommer til å gå på akkord med meg selv hvis jeg tar han tilbake. Føler ikke at noen skal behandle meg som luft når man går gjennom sitt livs mareritt. 
 

hjelp? 

Anonymkode: ac6d6...3a0

[AnonymBruker]

Du sier nei. Folk som svikter i nødens stunder må ikke få flere sjanser. Folk som synes synd på SEG SELV når den de elsker går gjennom noe vondt, kan ikke ta vare på en annen  

Anonymkode: 790f2...53b

[AnonymBruker]

Du gikk gjennom ditt livs mareritt, og han var ikke der for deg. Tviler ikke på at slikt er vanskelig også for de nærmeste pårørende, men at han ikke stilte opp for deg fordi han var mer opptatt av sine egne følelser, er ikke en god egenskap. Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt noe slikt. Hvorfor? Fordi jeg aldri kunne stolt på han igjen. Jeg kunne aldri fått tillitt til en mann som tok min traumatiske hendelse som sin egen.

Jeg ville også vært forsiktig med å hoppe rett fra mannen til en ny mann. Hva med å være litt alene med deg selv? Bli kjent med deg selv og personen du er nå. 

Anonymkode: 0b434...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du sier nei. Folk som svikter i nødens stunder må ikke få flere sjanser. Folk som synes synd på SEG SELV når den de elsker går gjennom noe vondt, kan ikke ta vare på en annen  

Anonymkode: 790f2...53b

Dette. Han har hatt sin sjanse.

Anonymkode: eea9f...bb6

[AnonymBruker]

TS her. 
Er så enig med dere, både i det ene og det andre. Hvordan forteller jeg han at det faktisk er over? Føler det som holder meg igjen er barn og hus 🥲 Å det er ikke en god nok grunn. Jeg er en selvstendig kvinne med god utdanning som klarer fint å ta vare på barna mine alene, enten fulltid eller heltid. Føler jeg ikke kan tolerere sviket fra han, ikke bare en gang men over ca 2 år. Han var ikke med i rettssakene mine som støtte på siden, fordi «det var ubehagelig for han».. 

 

Hvordan går jeg? 

Anonymkode: ac6d6...3a0

[AnonymBruker]

Fulltid eller deltid, skulle det selvsagt stå. 
ts 

Anonymkode: ac6d6...3a0

[AnonymBruker]

Fikk mannen noe slags tilbud om terapi, i forbindelse med det som skjedde?  Han har muligens hatt store problemer med å sortere egne tanker.  

Anonymkode: 57d5f...4af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk mannen noe slags tilbud om terapi, i forbindelse med det som skjedde?  Han har muligens hatt store problemer med å sortere egne tanker.  

Anonymkode: 57d5f...4af

Ja, han ble involvert i psykologhjelpen jeg fikk. Både alene og sammen med meg, uten at han møtte opp. Følelsen av å sitte der «forlatt» av mannen når man er forberedt på å snakke om følelsene rundt dette har ikke vært ok. 
 

Jeg har også hjulpet han fram til legen selv, da han ikke ville ha min psykolog. Var en kvinne og han mente at «VI» gikk imot han. Ville ha mannlig hjelp… ts

Anonymkode: ac6d6...3a0

[AnonymBruker]

Tenker du bør leve alene og ikke introdusere en ny partner til barna .. 

 

 

Anonymkode: 8129a...72c

[AnonymBruker]

Jeg tenker kjør på med han nye!! Dump han drittsekken av en eks, bare si at han hadde sine sjanser, de er nå brukt opp!

Anonymkode: a9818...57c

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hei

Jeg er gift på 6 året og sammen har vi tre barn. For 3 år siden ble jeg voldtatt Og det har vært et sirkus uten like med rettsaker og alt som følger med. Til informasjon vant jeg alle rettssakene, til og med i høyesterett. Ingen tvil der. 
 

Min kjære ektemann har dessverre i denne perioden valgt å melde seg ut. Han har spilt offer, det har vært synd i han! Stakkars mannen. Jeg måtte ta med meg ungene på aketur to dager etter hendelsen, for å skåne de fra humøret hans. Ikke noe rom for å føle, reagere, snakke om, sørge eller noe, verken alene eller sammen. Pakke alle følelsene inn i en boks og sette ett lokk på det. 
 

For ca 7 mnd siden fikk jeg nok av å ikke bli anerkjent og møtt på de følelsene jeg har hatt. Skal sies at jeg har en svært krevende jobb hvor det siste året har trigget mye hos meg, grunnet mye utagering på arbeidsplassen. Ingen forståelse, ingen snakk, ingen kjærlighet. Jeg trekker meg bort, ønsker ikke nærhet eller noe som helst lenger. Flyttet derfor fra han, til en to roms leilighet i ren desperasjon. 
 

I denne tiden har jeg møtt en fantastisk mann som forstår og møter meg på alt jeg trenger. Kjenner han godt fra før og føles som at puslespillet blir satt på plass 120% når vi er sammen, både fysisk og psykisk på alle plan. 
 

Nå angrer mannen og ønsker å prøve. Hva gjør jeg? Elsker han enda, men føler at jeg kommer til å gå på akkord med meg selv hvis jeg tar han tilbake. Føler ikke at noen skal behandle meg som luft når man går gjennom sitt livs mareritt. 
 

hjelp? 

Anonymkode: ac6d6...3a0

Du går selvsagt for den fantastiske mannen du nå har møtt. 

Ekteskap handler om gode og onde dager, og han sviktet deg i onde dager samt viste seg som en navlebeskuende superegoist uten omsorg for offeret (deg). DU opplevde det. Han har bare fått det fortalt..  så blir det du som skal hjelpe han..  det er jo så feil som det kan få blitt. 

  Kanskje den nye mannen har bedre egenskaper? 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her. 
Er så enig med dere, både i det ene og det andre. Hvordan forteller jeg han at det faktisk er over? Føler det som holder meg igjen er barn og hus 🥲 Å det er ikke en god nok grunn. Jeg er en selvstendig kvinne med god utdanning som klarer fint å ta vare på barna mine alene, enten fulltid eller heltid. Føler jeg ikke kan tolerere sviket fra han, ikke bare en gang men over ca 2 år. Han var ikke med i rettssakene mine som støtte på siden, fordi «det var ubehagelig for han».. 

 

Hvordan går jeg? 

Anonymkode: ac6d6...3a0

😳😳😳😳😳

WOW. Bare wow.

Du trenger virkelig ikke denne mannen i livet ditt. Hva skjer ved neste krise? Da gjentar han denne ekstremt uempatiske oppførselen.

Jeg hadde vært så uendelig skuffet og følt det som enda et svik.

Nei vet du hva.

Uavhengig av denne andre personen så er mannen din rævva. Rett og slett. 

Hvordan du går?

Tror bare jeg hadde vært brutalt ærlig og sagt at angående barn og brudd skal en få til et godt samarbeid.

Men når det gjelder dere to så kan han go fuck off noe så solid - du elsker ham fortsatt, men ikke faen om du lar noen behandle deg slik han har gjort igjen. Aldri.

Voldtekten valgte ingen av dere, men han valgte å være verdens mest rævva støtte og du velger nå å få et snev av selvrespekt tilbake igjen.

Hadde virkelig lesset god av meg for første og siste gang ALT jeg synes om hans oppførsel - og så avsluttet med at samtaletemaer fremover blir om barn/praktiske ting.

 

Endret 28. juli 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

Han sviktet deg da du trengte han mest, og det over år. Så nå når du har truffet en ny mann angrer han. Betimelig tidspunkt. Håper du blir hos han nye og forteller exen din hvor dypt han sviktet. Han fortjener å høre det. 

Anonymkode: 825da...679

[AnonymBruker]

Du fortjener så mye bedre enn den mannen som sviktet deg så grundig over tid. 

Jeg mener at du bør satse på den nye mannen, han som forstår deg og er en god støtte. 

Du lurer på hvordan du kan si det til eksmannen din? Bare si at du er lei deg for at han så for seint at han oppførte seg som om det var han som ble voldtatt og at han aldri anerkjente dine følelser og forstod deg. Bare si at det er litt for lite, litt for sent. 

Du har jo allerede flyttet ut så da er det bare å fortsette å bo der og dere har vært separert i 7 mnd allerede. 

 

Anonymkode: f46c6...bec

[AnonymBruker]

Vet han om at du har er sammen med en ny? Da ville jeg ispfall regnet med at det er egoet hans som bryr seg nok til å ville vinne deg tilbake - ikke han selv. Han sviktet deg da du trengte støtte. Ikke noe å kjempe for i det forholdet synes jeg.

Men uansett synes jeg også at det er veeeldig raskt å ha funnet en annen, når det er barn i bildet... Går dere sakte frem i det minste? Ikke lar barna vite noe om det på lang tid? Det høres jo ikke ut som om du er ferdig med å bearbeide følelsene etter bruddet.. Jeg har gått på den smellen før, men det ender ofte med å bli ødeleggende for nytt forhold på sikt hvis man ikke tar seg nok tid alene mellom forhold. 

Anonymkode: a158a...c1d

[AnonymBruker]

Om man skal ta imot kjærlighet fra en ny mann nylig etter et brudd, er det kun TS som kan føle på, og ingen andre. Du bestemmer selv det beste for ditt liv, og trenger ikke å få påført skam fra andre. 
 

Synes det er hjerterått at han ikke har stilt opp og vært offer i det her… 

Anonymkode: 5c3d3...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker kjør på med han nye!! Dump han drittsekken av en eks, bare si at han hadde sine sjanser, de er nå brukt opp!

Anonymkode: a9818...57c

Takk du. Er snakk om en meget god kollega, som vet stort og smått av meg og mine. Står støtt ved min side rundt hele sirkuset med mannen nå, selvom han trekker seg litt tilbake i de verste periodene. Likevel så møter han meg full forståelse, da han har vært gjennom sirkuset med skilsmisselse selv. En fantastisk flott mann, som jeg føler fortjener mer enn jeg kan gi han akkurat nå.. 

 

han har barn selv, som er begynt å bli litt ungdom. Yngste er 10, eldste er 19. jobber med barn og innringer seg meget fint

 

ts

Anonymkode: ac6d6...3a0

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 time siden):

😳😳😳😳😳

WOW. Bare wow.

Du trenger virkelig ikke denne mannen i livet ditt. Hva skjer ved neste krise? Da gjentar han denne ekstremt uempatiske oppførselen.

Jeg hadde vært så uendelig skuffet og følt det som enda et svik.

Nei vet du hva.

Uavhengig av denne andre personen så er mannen din rævva. Rett og slett. 

Hvordan du går?

Tror bare jeg hadde vært brutalt ærlig og sagt at angående barn og brudd skal en få til et godt samarbeid.

Men når det gjelder dere to så kan han go fuck off noe så solid - du elsker ham fortsatt, men ikke faen om du lar noen behandle deg slik han har gjort igjen. Aldri.

Voldtekten valgte ingen av dere, men han valgte å være verdens mest rævva støtte og du velger nå å få et snev av selvrespekt tilbake igjen.

Hadde virkelig lesset god av meg for første og siste gang ALT jeg synes om hans oppførsel - og så avsluttet med at samtaletemaer fremover blir om barn/praktiske ting.

 

Takk for at du er ærlig. Jeg går, men vet ikke hvordan. 
 

fortalte min mor om hva jeg har gått gjennom med han for en ukes tid siden, hun reiste nesten bort til han for å lekse opp til han. Det er ikke greit! Godtar det ikke.. 

 

hvordan fungerer samværsplaner?

Anonymkode: ac6d6...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for at du er ærlig. Jeg går, men vet ikke hvordan. 
 

fortalte min mor om hva jeg har gått gjennom med han for en ukes tid siden, hun reiste nesten bort til han for å lekse opp til han. Det er ikke greit! Godtar det ikke.. 

 

hvordan fungerer samværsplaner?

Anonymkode: ac6d6...3a0

Tja, en god start er et møte på Familievernkontor. Bestill time, inviter ham med. Gjør det klart hva dere skal diskutere der (hvordan brudd osv).

Hadde tatt kontakt med banken ang det økonomiske.

Hadde heller leid en mindre/liten leilighet alene enn bo sammen med han her for å beholde bolig. 

Samvær må dere diskutere, spør ham. Hadde lagt opp til lavt konfliktnivå. 

Om du ikke har mulighet til å kjøpe egen bolig, så begynner du å se litt på Finn mtp hvilke priser du må belage deg på - sett opp budsjett. Ta utgangspunkt i 50/50 og dermed ingen bidrag osv. 

Jeg personlig hadde fått orden på alt det praktiske og økonomiske før jeg satte igang prosessen ovenfor ham.

Du skylder ikke han en dritt.

Vet du om foreldrene dine kan hjelpe deg med evt EK ved nytt kjøp etterhvert? 

Det krever jo litt å få plass til 3 barn. 

Anonymkode: f0150...aa5

[AprilLudgate]

Ah, kom borti anonym over her 🙈