Hvis man ikke føler seg ferdig med barn

[AnonymBruker]

Vil følelsen alltid være der? 

Det er meg det står på om vi skal ha en baby til. Barnefar har kronisk sykdom så mye av ansvaret havner på meg. Men jeg ser ikke for meg og bare ha én. Samtidig er jeg dausliten hver kveld med bare én. Herregud. Jeg aner ikke. Han er 1 år så trenger ikke bestemme meg enda, men skal ha en til så vil jeg bli gravid neste sommer slik at det blir ca 3 år mellom. Noen erfaringer?

Anonymkode: 75602...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Vil følelsen alltid være der? 

Det er meg det står på om vi skal ha en baby til. Barnefar har kronisk sykdom så mye av ansvaret havner på meg. Men jeg ser ikke for meg og bare ha én. Samtidig er jeg dausliten hver kveld med bare én. Herregud. Jeg aner ikke. Han er 1 år så trenger ikke bestemme meg enda, men skal ha en til så vil jeg bli gravid neste sommer slik at det blir ca 3 år mellom. Noen erfaringer?

Anonymkode: 75602...a0b

Er 2 år siden jeg fikk barn nr 3 og følelsen er der ennå. Men jeg vil ikke ha flere barn fordi jeg føler jeg ikke har kapasitet. 4 blir for mye mener jeg. Så har sagt stopp, men følelsen er der. Så aner ikke om den vil forsvinne, men kanskje den dagen det faktisk er for sent. 

Anonymkode: 2067f...b1a

[AnonymBruker]

Tja, vet ikke om jeg er helt rette personen til å svare, men jeg er i samme situasjon. Jeg har en toåring og en syk mann, så jeg er ganske alene om det meste. Vi skulle ha to, men mannen ble mye sykere etter vi fikk barn. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, men akkurat nå heller jeg mot enebarn. Mest fordi jeg er redd jeg ikke greier å gi barnet jeg har alt han trenger hvis jeg får en til. Og akkurat nå har han en far som er veldig flink med ham noen timer hver dag, men jeg er redd for at han skal miste dette om vi får enda en. At mannen skal bli enda dårligere av enda mer press. Så jeg tror ikke jeg tør å få to, er redd min egoistiske avgjørelse om å få to barn skal gjøre livet til det barnet jeg har kjipere. Men jeg tenker jo på det hver dag, at jeg egentlig ville ha to. Og at han ikke får gleden av søsken. Kjip situasjon egentlig.

Anonymkode: 6198f...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil følelsen alltid være der? 

Det er meg det står på om vi skal ha en baby til. Barnefar har kronisk sykdom så mye av ansvaret havner på meg. Men jeg ser ikke for meg og bare ha én. Samtidig er jeg dausliten hver kveld med bare én. Herregud. Jeg aner ikke. Han er 1 år så trenger ikke bestemme meg enda, men skal ha en til så vil jeg bli gravid neste sommer slik at det blir ca 3 år mellom. Noen erfaringer?

Anonymkode: 75602...a0b

Er mannen din syk, så bør dere la være. 

Anonymkode: 09d69...8ca

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Er mannen din syk, så bør dere la være. 

Anonymkode: 09d69...8ca

Uansett sykdom?

Anonymkode: 6198f...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Uansett sykdom?

Anonymkode: 6198f...820

Om du synes det er tøft å ta alle takene nå, så vil det bli enda tøffere med to. Du ønsker heller ikke at barna skal vokse opp med en syk forelder og en utbrent forelder. 

Anonymkode: 09d69...8ca

[AnonymBruker]

Små barn er tøft men husk at dette er en kort periode i et langt liv. Det kan være hardt når det står på men verdt det i det lange løp. Jeg har 5 barn og har vært mye alene, ikke pga sykdom men fordi mannen jobbet offshore. Nå er det værste småbarnsperioden over, de har mer glede av hverandre og er mer selvstendige. 
Følelsen av å ønske flere barn har jeg også men vet med sikkerhet at flere blir det ikke. Jeg er for gammel og egentlig ønsker jeg ikke flere barn men det jeg «savner» er vel magien med å prøve, graviditet og mirakelet når et nytt menneske kommer til verden. 

Anonymkode: 88a46...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om du synes det er tøft å ta alle takene nå, så vil det bli enda tøffere med to. Du ønsker heller ikke at barna skal vokse opp med en syk forelder og en utbrent forelder. 

Anonymkode: 09d69...8ca

Spesielt om det bare er tre år mellom barna. Det må jo være dritstress med en baby og en I trassalderen. Jeg forstår at det er idyllisk med barn nær i alder, men det kan lett stemme det ordtaket som sier "en er som en, og to er som ti". Det er også kjempefint med en 8 (+-) år gammel storebror/-søster. 👍

Selv ville jeg ha mange (5) barn, men fikk påvist en kronisk fysisk sykdom etter fødselen med nr 1, som gjorde det veldig vanskelig. Ønsket om flere barn har jeg hatt så og si helt opp til dags dato (er 39 år), og i noen perioder har jeg ønsket mer enn andre, men har egentlig innfunnet meg med at jeg må dele min kjærlighet for barn med andre barn som kan trenge meg. Har blant annet et fosterbarn, bonusbarn og bonusbarnebarn jeg kan gi kjærlighet og omsorg. 

Anonymkode: f5e01...188