Skremmer jeg dem bort?

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 3,5 år. I løpet av denne tiden har jeg jobbet mye med meg selv. Jeg har ryddet opp i vondter fra fortiden, dårlige vennskap, rykket opp på karrierefronten, har mange interesser og er generelt ei med en busy og givende hverdag. Jeg gjør min greie og har nok mye mer stolthet enn det motsatte, så jeg henger ikke etter menn som gir meg miksede signaler. Manipulasjonsteknikker har jeg vært borti før, så jeg er heller litt tilbakeholden før jeg viser meg veldig sårbar.

I årene etter forholdet har jeg datet, men det har toppen vart i to mnd. Noens rebound og andre ganger bare ingen match. Så har jeg møtt noen menn som er veldig interessert i starten, kjemien er svært bra og vi har mye til felles. Men så er det nærmest som om de blir redde. Redde for og treffes, redde for å like, date - you name it. Har tom. fått høre «jeg fikk litt Shania Twain-vibber av deg» (that don’t impress me much).

Uansett hvor mye kjemi og felles interesser, så føler jeg meg av og til som et fjell de ikke vil bestige. Skremmer jeg dem bort? Er det vanlig at enkelte menn blir «skremt» av kvinner som har tilnærmet «alt» i orden? Må jeg virke mer sårbar eller trengende? Jeg sitter og lurer på hva jeg gjør gærent… 

Anonymkode: 260b1...b81

[AnonymBruker]

Man må vise seg litt sårbar om man vil ha et forhold. 

Anonymkode: 1956b...3a5

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært singel i 3,5 år. I løpet av denne tiden har jeg jobbet mye med meg selv. Jeg har ryddet opp i vondter fra fortiden, dårlige vennskap, rykket opp på karrierefronten, har mange interesser og er generelt ei med en busy og givende hverdag. Jeg gjør min greie og har nok mye mer stolthet enn det motsatte, så jeg henger ikke etter menn som gir meg miksede signaler. Manipulasjonsteknikker har jeg vært borti før, så jeg er heller litt tilbakeholden før jeg viser meg veldig sårbar.

I årene etter forholdet har jeg datet, men det har toppen vart i to mnd. Noens rebound og andre ganger bare ingen match. Så har jeg møtt noen menn som er veldig interessert i starten, kjemien er svært bra og vi har mye til felles. Men så er det nærmest som om de blir redde. Redde for og treffes, redde for å like, date - you name it. Har tom. fått høre «jeg fikk litt Shania Twain-vibber av deg» (that don’t impress me much).

Uansett hvor mye kjemi og felles interesser, så føler jeg meg av og til som et fjell de ikke vil bestige. Skremmer jeg dem bort? Er det vanlig at enkelte menn blir «skremt» av kvinner som har tilnærmet «alt» i orden? Må jeg virke mer sårbar eller trengende? Jeg sitter og lurer på hva jeg gjør gærent… 

Anonymkode: 260b1...b81

Menn vil primært ha tre ting i en kvinne:

For det første: Fysisk attraktivitet. Høres kanskje brutalt ut, men det burde ikke komme som en overraskelse på noen. Dette er velkjent materiale, videre til neste punkt…

For det andre: En hyggelig hverdag. Du lever i det nærmeste man som normal og frisk mann i den fredelige vestlige kommer helvete på jord dersom det å komme hjem fredag kveld etter en lang arbeidsuke betyr å bli møtt i stuen av et kjerringbeist som leter med lupe etter ett eller annet å være misfornøyd med. Dette betyr at man aldri får fred, noe man faktisk kan bli alvorlig syk av. Bare en idiot vil innlate seg på noe seriøst med en kvinne som fremstår som vanskelig.

Og for det tredje: Lojalitet. Det er bare noen få tiår siden det ble mulig for en mann å finne ut om han faktisk er far til det han tror er barna sine. Det ligger nedarvet i menn en aversjon mot tegn hos en kvinne på at hun kan tenkes å være illojal. Motsatt ser vi tvert imot etter tegn på hengivenhet og lojalitet. Det er derfor en kvinne som har ligget med 100 menn er lite aktuell for de fleste, mens en kvinne som har hatt mye mer sex med 1 mann hun har vært sammen med lenge kan være svært attraktiv: Sistnevnte har demonstrert tegn på lojalitet.

Jeg aner ikke hvem du er og vet ingenting om deg. Men jeg vil råde deg til å kaste et brutalt ærlig kritisk blikk på deg selv: Hvordan fremstår du for en mann i forhold til disse 3 faktorene?

… og så gjøre en forbedringsjobb der det måtte trengs.

Endret 28. juli 2021 av ClausSaus

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 Er det vanlig at enkelte menn blir «skremt» av kvinner som har tilnærmet «alt» i orden?

Så det er menns skyld at du blir avvist?

Når menn ikke når opp er det deres egen skyld, når kvinner ikke når opp er det menns skyld...

Anonymkode: 0b191...121

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært singel i 3,5 år. I løpet av denne tiden har jeg jobbet mye med meg selv. Jeg har ryddet opp i vondter fra fortiden, dårlige vennskap, rykket opp på karrierefronten, har mange interesser og er generelt ei med en busy og givende hverdag. Jeg gjør min greie og har nok mye mer stolthet enn det motsatte, så jeg henger ikke etter menn som gir meg miksede signaler. Manipulasjonsteknikker har jeg vært borti før, så jeg er heller litt tilbakeholden før jeg viser meg veldig sårbar.

I årene etter forholdet har jeg datet, men det har toppen vart i to mnd. Noens rebound og andre ganger bare ingen match. Så har jeg møtt noen menn som er veldig interessert i starten, kjemien er svært bra og vi har mye til felles. Men så er det nærmest som om de blir redde. Redde for og treffes, redde for å like, date - you name it. Har tom. fått høre «jeg fikk litt Shania Twain-vibber av deg» (that don’t impress me much).

Uansett hvor mye kjemi og felles interesser, så føler jeg meg av og til som et fjell de ikke vil bestige. Skremmer jeg dem bort? Er det vanlig at enkelte menn blir «skremt» av kvinner som har tilnærmet «alt» i orden? Må jeg virke mer sårbar eller trengende? Jeg sitter og lurer på hva jeg gjør gærent… 

Anonymkode: 260b1...b81

Mange menn i datingmodus liker å hjelpe med noe for å vise at de kan. Trenger ikke være noe stort og viktig eller en gang noe du ikke hadde klart selv. Kjenner ei som brukte punktert sykkel som "sjekketriks" et par ganger 🙂 Hun sa at hvis han ikke vil eller kan bytte slange så er hun ikke interessert uansett.

Anonymkode: 4aee8...777

[AnonymBruker]

Er du tydelig på hva du håper at en mann skal tilføre forholdet?  Kanskje de ikke ser sin plass oppi dette, eller er redde for å komme til kort? 

Jeg er sammen med en kvinne som er over meg i både status og intellekt, men vi har brukt mye tid på å finne vår greie. Selv om jeg er praktiker, så fungerer jeg bra for å dekke hennes behov for emosjonell støtte, fysisk kontakt, og selskap. Jeg har svært lite behov for å føle at jeg leder an på noe vis, men jeg vet at mange menn trenger å føre, på minst ett område.  

Anonymkode: 328bb...5da

[AnonymBruker]

Det er nok ikke godt å si uten å kjenne deg gitt. Men kan godt hende du er inne på noe litt i granne. Sikkert flere kombinasjoner ute å går, vil jeg tro. 

 

Sårbar og trengende er jo ikke noe pluss vil jeg tro, vertfall ikke trengende. Men at du viser interesse med måte er noe som teller ganske høyt, er nok heller der det ligger vil jeg tro. 

Anonymkode: c3332...6b4

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (2 timer siden):

 

For det andre: En hyggelig hverdag. Du lever i det nærmeste man som normal og frisk mann i den fredelige vestlige kommer helvete på jord dersom det å komme hjem fredag kveld etter en lang arbeidsuke betyr å bli møtt i stuen av et kjerringbeist som leter med lupe etter ett eller annet å være misfornøyd med. Dette betyr at man aldri får fred, noe man faktisk kan bli alvorlig syk av. Bare en idiot vil innlate seg på noe seriøst med en kvinne som fremstår som vanskelig.

 

Er ikke de fleste damer litt slik hvis det er noe i forholdet de ikke er fornøyd med? Har opplevd det mer eller mindre med cirkus alle damer jeg har hatt. 

Anonymkode: c3332...6b4

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært singel i 3,5 år. I løpet av denne tiden har jeg jobbet mye med meg selv. Jeg har ryddet opp i vondter fra fortiden, dårlige vennskap, rykket opp på karrierefronten, har mange interesser og er generelt ei med en busy og givende hverdag. Jeg gjør min greie og har nok mye mer stolthet enn det motsatte, så jeg henger ikke etter menn som gir meg miksede signaler. Manipulasjonsteknikker har jeg vært borti før, så jeg er heller litt tilbakeholden før jeg viser meg veldig sårbar.

I årene etter forholdet har jeg datet, men det har toppen vart i to mnd. Noens rebound og andre ganger bare ingen match. Så har jeg møtt noen menn som er veldig interessert i starten, kjemien er svært bra og vi har mye til felles. Men så er det nærmest som om de blir redde. Redde for og treffes, redde for å like, date - you name it. Har tom. fått høre «jeg fikk litt Shania Twain-vibber av deg» (that don’t impress me much).

Uansett hvor mye kjemi og felles interesser, så føler jeg meg av og til som et fjell de ikke vil bestige. Skremmer jeg dem bort? Er det vanlig at enkelte menn blir «skremt» av kvinner som har tilnærmet «alt» i orden? Må jeg virke mer sårbar eller trengende? Jeg sitter og lurer på hva jeg gjør gærent… 

Anonymkode: 260b1...b81

Du gjør ikke noe galt, det er ikke så lett å finne kjærligheten. Ikke gi opp. Jeg fant mannen min da jeg var i 30-årene.

Anonymkode: 1d8c3...2f4

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er ikke de fleste damer litt slik hvis det er noe i forholdet de ikke er fornøyd med? Har opplevd det mer eller mindre med cirkus alle damer jeg har hatt. 

Anonymkode: c3332...6b4

Mulig, men det er å snu problemstillingen litt på hodet.

Der er forskjell på en situasjon der det virkelig er noe galt og en der hun kronisk leter etter ett eller annet å lage sur stemning av.

Noen mennesker er bare negative. Og det er ikke din jobb å reparere dem. Du kan sågar ødelegge deg selv i forsøket.

Så har du selvsagt situasjoner der det er noe underliggende galt, som gjør at den generelle auraen blir kjip. Men det er noe annet, og da blir det et spørsmål om man løser opp i slikt eller bare lar det ligge og stinke.

Også her et det forskjell på folk. Og et forhold med en som ikke vil fikse ting som er galt må du bare komme deg vekk fra.

Endret 28. juli 2021 av ClausSaus

[Målvakt]

Vet ikke hvilken erfaring du har med menn fra før, men høres ut som du ikke har veldig god erfaring- men korriger meg hvis jeg tar feil. Uansett er det vanskelig å si noe om dette, vil nok ikke være noe fasit svar- kanskje? 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg ante ikke hvorfor jeg skremte bort alle jeg datet. Alle forsvant de en etter en, etter fin kjemi og god stemning. Sa til meg selv at de alle var drittsekker som hadde utnyttet meg og la de bak meg og unngikk dating. Så når jeg følte meg fri og glad i sommer sendte jeg melding til omtrent samtlige bare for gøy og hørte hvordan det gikk. Viste seg at de fleste hadde antatt jeg ikke var interessert, at jeg datet flere på en gang og de tørte ikke være sårbare med meg. Flere hadde ventet på at jeg skulle ta kontakt, noe jeg aldri gjorde siden jeg tenkte de hadde tatt kontakt hvis de faktisk likte meg. Noen av de jeg var bitre på viste seg å være mer bitter på meg. Ting var overhode ikke som jeg hadde trodd, det var sjokkerende.

Kan du rett og slett spør dem direkte?

Anonymkode: 284a4...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ante ikke hvorfor jeg skremte bort alle jeg datet. Alle forsvant de en etter en, etter fin kjemi og god stemning. Sa til meg selv at de alle var drittsekker som hadde utnyttet meg og la de bak meg og unngikk dating. Så når jeg følte meg fri og glad i sommer sendte jeg melding til omtrent samtlige bare for gøy og hørte hvordan det gikk. Viste seg at de fleste hadde antatt jeg ikke var interessert, at jeg datet flere på en gang og de tørte ikke være sårbare med meg. Flere hadde ventet på at jeg skulle ta kontakt, noe jeg aldri gjorde siden jeg tenkte de hadde tatt kontakt hvis de faktisk likte meg. Noen av de jeg var bitre på viste seg å være mer bitter på meg. Ting var overhode ikke som jeg hadde trodd, det var sjokkerende.

Kan du rett og slett spør dem direkte?

Anonymkode: 284a4...9dc

Men sånne ting sier jo mange for å slippe å ta skylda selv. 

Anonymkode: 119b2...0a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men sånne ting sier jo mange for å slippe å ta skylda selv. 

Anonymkode: 119b2...0a8

Noen var såpass bitre at jeg tror dem. Og fikk flere forespørsler om å møtes igjen også. Jeg ser jo selv nå hvordan jeg har gitt inntrykk av at jeg ikke trengte dem og ikke var spesielt interessert, selv om jeg da trodde jeg viste interesse. Har hundre forsvarsmekanismer og gir for eksempel ikke en lyd fra meg om jeg er bittelitt usikker på om vedkommende liker meg, dette er noe av det som har gjort at jeg har virket uinteressert uten at jeg tenkte over det, jeg forventet de skulle skjønne dette og ta alt initiativ. Er sikker på at det er noe ts ikke er helt klar over. 

Anonymkode: 284a4...9dc

[Gjest Henkjønnet]

Nei menn blir ikke skremt bort av at du har "Alt på stell". De aller fleste gir totalt faen i din suksess. De ser etter helt andre ting du trolig aldri utviklet. Derfor blir du valgt bort.

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ante ikke hvorfor jeg skremte bort alle jeg datet. Alle forsvant de en etter en, etter fin kjemi og god stemning. Sa til meg selv at de alle var drittsekker som hadde utnyttet meg og la de bak meg og unngikk dating. Så når jeg følte meg fri og glad i sommer sendte jeg melding til omtrent samtlige bare for gøy og hørte hvordan det gikk. Viste seg at de fleste hadde antatt jeg ikke var interessert, at jeg datet flere på en gang og de tørte ikke være sårbare med meg. Flere hadde ventet på at jeg skulle ta kontakt, noe jeg aldri gjorde siden jeg tenkte de hadde tatt kontakt hvis de faktisk likte meg. Noen av de jeg var bitre på viste seg å være mer bitter på meg. Ting var overhode ikke som jeg hadde trodd, det var sjokkerende.

Kan du rett og slett spør dem direkte?

Anonymkode: 284a4...9dc

Dette er litt interessant. Hva var det som gjorde at du trodde at de ikke var interessert, og dermed ikke tok kontakt? 

Anonymkode: 99f42...853

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er litt interessant. Hva var det som gjorde at du trodde at de ikke var interessert, og dermed ikke tok kontakt? 

Anonymkode: 99f42...853

Dette blir langt 😅 Det var litt ulikt med alle. Noen eksempler er han ene som sendte selfie i bar overkropp. Da ble jeg ekstremt skeptisk til hans intensjoner og svarte litt kort. Men så tenkte jeg at vi har jo tross alt hatt sex noen ganger så det var ikke så ille med bar overkropp da han alltid ville møtes utenom sex også. Så sendte jeg en søt og lang melding til han fra ferien min, og fikk kort svar tilbake. Da fikk jeg «bekreftet» mistanken at han bare var ute etter sex og sluttet å ta kontakt og svarte han kort fordi jeg fremdeles var skeptisk. Så forsvant han bare. Han var en av dem i sommer som skrev han følte seg brått stengt ute og uvelkommen.

En annen lå jeg med litt for raskt, så når jeg ikke hørte noe de første ukene tenkte jeg ikke interessert og tørte ikke skrive til han mer. Han kommenterte bildene mine som jeg tolket som høflighet og rent vennskapelig. Tenkte at hadde han vært interessert hadde han spurt meg om å møtes igjen, jeg visste ikke at de kommentarene på bildene hadde vært (i følge han) hint om jeg ville treffes igjen fordi han ikke tørte å spør igjen og følte jeg bare var ute etter sex (🤣)

Datet en i 3 måneder som jeg delte noe privat med, tilfeldigvis hørte jeg ikke noe etter det. Jeg tok det svært tungt og tenkte jeg var en tosk som hadde delt noe sårbart for da mistet han interessen. Fikk plutselig en melding hvor han skrev at det var hyggelig å bli kjent og takk for alt, det tolket jeg som et avvisende farvel men ville ikke vise hvor såret jeg var så skrev «Lykke til, gøy mens det varte 😻». Han hadde visst merket hvordan jeg brått ble litt annerledes og stille etter jeg hadde delt det sårbare men ikke sett sammenhengen, så han hadde tolket det som at jeg hadde mistet interessen. Da han hadde sendt meldingen hadde han håpet jeg skulle motsi han. Igjen ikke visste jeg at menn drev med sånt fremfor å si alt rett ut.

Og en tinderdate som ble stille etter daten, da tenkte jeg jaja, han var ikke interessert så jeg sa ingenting selv. Han hadde antatt at jeg shoppet menn på tinder siden jeg sterkt ga uttrykk for at jeg ikke trenger menn. Det sa jeg jo bare fordi jeg ikke tørte å virke for pågående og ville vise jeg er selvstendig (som er sant), men han hadde tenkt at dette er ikke vits og at jeg sikkert var på date med en ny dagen etter. I mine øyne viste jeg at jeg er ute etter noe seriøst men fordi det skal tilføre noe positivt, ikke fordi jeg trenger det.

Anonymkode: 284a4...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette blir langt 😅 Det var litt ulikt med alle. Noen eksempler er han ene som sendte selfie i bar overkropp. Da ble jeg ekstremt skeptisk til hans intensjoner og svarte litt kort. Men så tenkte jeg at vi har jo tross alt hatt sex noen ganger så det var ikke så ille med bar overkropp da han alltid ville møtes utenom sex også. Så sendte jeg en søt og lang melding til han fra ferien min, og fikk kort svar tilbake. Da fikk jeg «bekreftet» mistanken at han bare var ute etter sex og sluttet å ta kontakt og svarte han kort fordi jeg fremdeles var skeptisk. Så forsvant han bare. Han var en av dem i sommer som skrev han følte seg brått stengt ute og uvelkommen.

En annen lå jeg med litt for raskt, så når jeg ikke hørte noe de første ukene tenkte jeg ikke interessert og tørte ikke skrive til han mer. Han kommenterte bildene mine som jeg tolket som høflighet og rent vennskapelig. Tenkte at hadde han vært interessert hadde han spurt meg om å møtes igjen, jeg visste ikke at de kommentarene på bildene hadde vært (i følge han) hint om jeg ville treffes igjen fordi han ikke tørte å spør igjen og følte jeg bare var ute etter sex (🤣)

Datet en i 3 måneder som jeg delte noe privat med, tilfeldigvis hørte jeg ikke noe etter det. Jeg tok det svært tungt og tenkte jeg var en tosk som hadde delt noe sårbart for da mistet han interessen. Fikk plutselig en melding hvor han skrev at det var hyggelig å bli kjent og takk for alt, det tolket jeg som et avvisende farvel men ville ikke vise hvor såret jeg var så skrev «Lykke til, gøy mens det varte 😻». Han hadde visst merket hvordan jeg brått ble litt annerledes og stille etter jeg hadde delt det sårbare men ikke sett sammenhengen, så han hadde tolket det som at jeg hadde mistet interessen. Da han hadde sendt meldingen hadde han håpet jeg skulle motsi han. Igjen ikke visste jeg at menn drev med sånt fremfor å si alt rett ut.

Og en tinderdate som ble stille etter daten, da tenkte jeg jaja, han var ikke interessert så jeg sa ingenting selv. Han hadde antatt at jeg shoppet menn på tinder siden jeg sterkt ga uttrykk for at jeg ikke trenger menn. Det sa jeg jo bare fordi jeg ikke tørte å virke for pågående og ville vise jeg er selvstendig (som er sant), men han hadde tenkt at dette er ikke vits og at jeg sikkert var på date med en ny dagen etter. I mine øyne viste jeg at jeg er ute etter noe seriøst men fordi det skal tilføre noe positivt, ikke fordi jeg trenger det.

Anonymkode: 284a4...9dc

Takk for langt innlegg. Dette kunne lett vært noen av mine også… 

TS

Anonymkode: 260b1...b81

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for langt innlegg. Dette kunne lett vært noen av mine også… 

TS

Anonymkode: 260b1...b81

Bare hyggelig, bra du kunne kjenne deg litt igjen😊

Anonymkode: 284a4...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette blir langt 😅

Dette innlegget burde vært pensum i skolen. Jeg tror det foregår veldig mye slik krysskommunikasjon der ute. 

Jeg liker å tenke at det i hvertfall ikke skal være min skyld at det stopper opp. 

Anonymkode: 328bb...5da