Å være kvinne bak mann med store mål i livet.....

[Gjest Lottemor]

Huff ja må bare få ut litt fustrasjon og håper det er noen med vennlige råd og eller er faringer som kan hjelpe meg litt....

Hverdagen min er ikke akuratt den mest spennende,men jeg har et barn og som alle andre som har barn så setter jeg henne før meg og mine behov......så har jeg en sammboer som jeg ser noen timer for dagen om jeg er heldig......Og når jeg ser han så jobber han eller sover han eller spiser han......Og hvist han ikke gjør dette er han syk og jeg løper rundt som en "sykepleier" og prøver å gjøre dagen best mulig for han.....

jeg er hær for dem begge og de krever en del av meg og så har jeg lite med tid og muligihet for å ikke snakke om enegi til meg selv på slutten av dagen.......

Gjør så godt jeg kan for dem begge og jeg mener og tror at jeg gjør mer enn hva andre gjør for sin sammboer uten å få noe serlig tilbake....Han er som regel streset og trøtt da han sover lite på natten...sitter oppe og jobber......

Så har jeg da vært i stor for de siste dagene...selv om min lille har vert syk...hatthøy feber og vært som barn flest er når de er syke og jeg som elsker min datter over allt har dullet med henne og gjort allt for at hun skal ha det bra.....Min sammboer har vært på jobben og om han ikke jobber der jobber han hjemme...er ikke mye tid til oss to som bor i sammen med han...så hjelp i hus og med min datter er ikke noe jeg er vandt med å få......

Så er det jo sånn at når man er alene om et barn er det somregel enklere enn å ta allt ansvaret alene når man bor med et annet mennesek som sier de vil og skal hejlpe til ,men ikke gjør det......

Så i dag er min datter frisk ,men jeg holder henne inne en dag ekstra bare forsikrhet skyld...og jeg har vondt i hode.....tror at hele pannen min skal eksplodere og min lille kjeder seg og gråter,min kjære som beggyner på jobben sent sitter og jobber forand Pc`n.....I sdeden for å sitte meg ned og bli sinna på min lille som sutrer og skriker begynner jeg og rydde i huset og hun dilter og dilter.....mannen foran pc`n får ikke med seg en dritt og forsetter og jobbe...når jeg er ferdig å rydde og tar meg enda noen paraceter så sier han så greit.....syntes det er veldig stressende når du løper rundt og hun skriker,ikke noe hyggelig i det heletatt......

Hallo kunne han ikke ha tenkt så langt at han hjalp meg eller holdt den lille med selvskal mens jeg ryddet...eller i det hele tatt gitt meg en armsrekkning......Nei da det går ikke for vi må jobbe....ARRRRRG.....

Men når han gir utrykk for at han ikke er i noe form da løper jeg og lager kakkao,hendter paraceter,kald cola osv...han får det han måtte ønske....dere skulle sett hvor jeg duller og hvor mye han koser seg.....får å føle litt nærhet om dagene går jeg gjerne bort til han og hans elskedee pc og maserer han litt......pjusker han i håret når han slapper av på sofan.......stryker og duller med han før han står opp og jeg lager frokost...hvist ikke jeg har laget forkosten klar før jeg vekker han.....

Han for sove hvist han føler for det til langt ut på dagen om han behøver det.....men jeg har ikke fått sove en eneste morning siden vi flyttet sammen.......

Har ikke hatt tid til å være syk...har laget middag og allt med feber ,kvalme, vondt i ryggen osv....

Hva får jeg igjenn,jo han bestiller mat hvist jeg ikke er i form og da er det snakk om at jeg er dårlig.....og så sier han stakkars deg....og så føller han meg i seng på kvelden og brer på meg og sier god natt for å så sitte seg ned og jobbe...

Jeg vet at han elser meg og jeg vet at man må jobbe for å komme seg noen vei og jeg vet at når man har sover lite så orker man ikke noe serlig.....

Jeg trenger alikavel litt oppmerksomhet og når man må legge seg på fange til man elsker og som sier elsker deg for å få en klem eller litt pjusk i håret på endårlig dag så er ikke det noe serlig tilfredstillende....

Nei vet at jeg tømmer meg sakte men sikkert og til slutt så kommer jeg til å bli utbrenndt...har verdt det noen ganger.....alikavel så er jeg hær for han for jeg vet at han elsker meg ,men han vil bare det beste for oss og vår fremtid.......

Jeg må innrømme at det føles ikke så veldig motiverende å vite at om en til to år så har han kanjse litt kapasitet til overs for meg og min datter.....

Er tøft å være kvinnen bak en mann som jakter på kariere og rikdom og skal bygge det fra grunnen av......

Er det så fælt av meg og trenge litt næhet av han litt kos og oppmuntring....jeg er jo heletiden der for han ser han ikke det eller tar han meg forgitt.....(noe han kan for jeg vet at jeg går ikke fra han uasett...for jeg elsker han....)

[Gjest Anonymous]

Er du flinke til å gi han skryt og oppmuntring?

Han kan trenge det han og.

Jeg forstår det slik at du ikke går på jobb. Da har du jo tid til

deg, huset og dattera di.

[Gjest ikke innlogget Lottemor]

det er akuratt det jeg gjö omtrendt hele tiden.....oppmuntrer og skryter...gir komplimager og ros.....

Får ikke så mye tilbake at det gjör noe

[Gjest Lea]

Jeg synes at du skal sette ned foten skikkelig jeg! Lettere sagt enn gjort, men det hjelper her i huset.

Mange tror at de gjør konene sine en tjenste når de får lov til å være hjemme med barn og hjem, men det er en stooor misforståelse. Det er ikke lett å ha ansvaret for dette alene. Man kommer seg ikke ut, man er faktisk på jobb 24 timer i døgnet.

Jeg synes at mannen din kunne hatt en fast kveld i uka som han satt barnevakt jeg (minst), slik at du kom deg ut med en venninne eller bare fikk litt tid til deg selv.

Dette går ikke i lengden Lottemor. En vakker dag sprekker forholdet. I et forhold må man gi og ta og her høres det ikke ut som han gir noe særlig. Vet ikke nok til å kunne si så mye, men dere trenger tid sammen og du trenger tid for deg selv.

Alle trenger et nettverk, noen som fostår og kan oppmuntre.

Men jeg tror at han tar deg for gitt. Kanskje du har skjemt ham bort litt? Det er lett å være super-kvinne i begynnelsen av et forhold, men det fungerer ikke i lengden. Det hjelper lite om dere elsker hverandre hvis du går rundt og er ulykkelig. Livet består ikke av bare jobb.

Og til gjest:

Høres det ikke ut som om denne mannen får det han trenger av omsorg eller? Pøv deg et par uker som hjemmeværende.. det er ikke bare lett!

[Gjest Anonymous]

Hei Lea

Har vært hjemme i mange år jeg, med mange små.

Jeg hvet hva som kreves.

Det nytter i allefall ikke å klage. Nå får denne mannen ikke bare klager, men oppmuntring og kos. Han gir ikke noe tilbake.

Og da som du sier,sett foten ned.

Det er bare du selv som hvet hva du har behov for, og kan kreve det.

Bør kreve det. Det er ikke så lurt åbli for snill.

P.S. Jobb er jobb både hjemme og ute.

[Gjest Lea]

Da forstår vi hverandre da.. :D

Det er ikke så lett å vite hvem en Gjest er skjønner du.

Ofte er det bråkmakere som vil provosere, så jeg fikk ikke plasset deg skikkelig.

Og Lottemor: Still krav til mannen din!

[Gjest Anonymous]

OK det Lea

Er gjest i dag jeg

H.Fiola

[Gjest Lottemor]

det er vel det som er problemet mitt...det med å stille krav....

Hvordan kan jeg sette meg ned og kreve av et menneske som er så sliten og trøtt som han er....

Og føler ikke for å kreve omsorg...da blir det kunstigt og vil ikke dekke noe form for behov og jeg vil da føle meg ennda mindre "tatt" vare på enn det jeg gjør no.....

Er bare så ufattelig tungt å ha det som vi har det no....og montro jeg har tatt det opp mange ganger og da sier han at om man vil noen vei må man jobbe....

Og når jeg sier jeg er sliten pga at min lille har vært grinete i et par dager og min rygg har vært helt ødelagt og har hode pine så får jeg beskjed på at "sånn er det å ha barn".....

"huff" :x

[Fiola]

Hei.

Denne mannen kan jo godt forstå at det må jobbes i et forhold også.

Han bør vise at han setter pris på dere.

Han er glad i dere, men hallo !

Tror du må vekke ham. :-?

Ikke lett nei.

[Gjest Anonymous]

Ærlig talt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg blir forbannet når jeg leser slike historier.....

Det du gjør for din samboer er noe en mor kan gjøre for sitt syke barn.

Det er en voksen mann du snakker om??

DU HAR DET SLIK SÅ LENGE DU ØNSKER SELV!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Du har vel holdt på så lenge at han tror det er normalt.

Herregud!!!! Vokne jente.

Han vet hvor han finner både paraset og cola.

tror det er på tide du får deg en utejobb

[Gjest Delilah]

Har du prøvd å snakke med samboeren din om dette her? Jeg mener; virkelig ta en skikkelig, ordentlig prat om dette? Kun dere to uten noen forstyrrelser?... Klart det kan være "skummelt", men det kan sannelig være værdt det! De fleste mennesker har perioder i livet da man har det mer hektisk enn andre. Det være seg i forbindelse med jobb og karriere, eller med familie, personlige problemer osv, osv...det kan i grunn være så mangt..

Poenget mitt er; hvis dere virkelig har dype og ordentlige følelser for hverandre, så klarer dere denne perioden. Men hvis forholdet deres er mest bygd på en slags "avhengighet" fra gamle dager - da kan det holde hardt i lengden. Fordi man til slutt spør seg: "Hva er vitsen"?.....

Men, uansett; kommuikasjon kommer man ikke utenom! Det må til uansett. Så, mitt forslag er at dere setter dere ned i fred og ro og snakker sammen på en voksen måte.

[ElleVille]

Men hva vil du da, Lottemor?

Jeg antar du har et ønske selv om å være hjemme med barna deres, siden det er det du gjør.

Slik jeg ser det, har jo mannen din en jobb som tar uhorvelig mye tid, akkurat som du har med barn og hus. Men du har vel ikke mer enn ham for det? Jeg synes på en måte det virker veldig feil om du forventer at han skal ta seg av "dine" oppgaver i tillegg til jobben, i og med at han også jobber på kvelds-/nattestid.

En annen ting er hvilket forhold han får til barna sine og omvendt ved å holde på som han gjør, men det er en litt annen sak.

Det jeg lurer litt på, er hva du egentlig klager over - at han hjelper for lite til, eller at du får for lite oppmerksomhet?

Dette med at du er snill med ham når han er litt syk, er jo du selv som legger opp til. Skal han kunne gjette at du er lei av å gjøre noe du gjør helt av deg selv?

Uansett hva som egentlig er problemet, så synes jeg det virker som om du etter en stund er gått lei av både arbeidsfordeling og andre ting, noe du synes var OK før.

Da må du si ifra, og ikke forvente at han "lukter" problemene, og vær så snill å ikke anklage ham for dill og dall fordi du har skiftet mening.

Ta det ordentlig opp, og forklar hva du mener på en ordentlig måte, så han får mulighet til å henge med i svingene.

Nytter ikke å smile søtt mens du egentlig har lyst til å plante en knyttneve i trynet på ham - da er det bedre å få klarhet i sakene og bli ferdig med det.

[Gjest Lottemor]

Amanda

Jeg har tatt opp med han mange ganger at det er et problem for meg at han har faktisk to jobber.....

Og at han til sdadighet sitter oppe på natten og jobber.

Ja jeg syter for at han ikke har tid eller enegi til meg eller den lille....Og at han ikke tar eget innsjeativ til å gjøre noe for meg....

Om jeg er hjemme av fri villje spiller ingen rolle....Jeg gjør allt som skal gjøres i huset og han er på jobb...jeg oppdrar den lille og passer på at allt er som det skal.....På toppen av det hele er det jeg som gir av meg selv til han men han har ikke styrke til å gi tilbake.....

Er det så jævla rart at jeg "syter" for at jeg ikke får oppmerksomhet?!

Tror hver og en av dere andre hadde følt det på samme måte om dere var i mine sko.

Ser min sammboer gjenomsnittlig 4 timer om dagen....og av disse timene får jeg gjernetre kvater...eller så sitter han seg foran PC`n.......

Når han har fri vet jeg hvor jeg finner han.....jepp ved PC`n....og er jeg så syndig og spørr om hjelp...jepp da sukke han som om jorden skulle ha fallt under.....

Må få si at jeg trives med å være hjemme med min datter....det jeg ikke trives med er at jeg ikke kan si at jeg får noe serligt tilbake fra min sammboer for det jeg gjør for han (glemm da husarbeid det er ikke det jeg snakker om)...jeg vil ha litt omsorg tilbake....til omtanke og ompusling....er det så mye og forlange?!

[Linnie]

Kanskje du skulle prøve å slutte og pusle så mye om han, bare for en liten periode? Kanskje han etter en stund merker det, og kommenterer det? Slutt og vær så sill mot han hele tiden! Og hvis han sier noe, kan du jo si noe som at han må gi litt tilbake til deg også...

Får man ikke overskudd av å være sammen med den personen man elsker da? finne på ting sammen? Trur du også bør fortelle han om dette! det er jo ikke sikkert han tenker over det en gang?? Jeg måtte fortelle kjæresten min at jeg syntes det var hyggelig å høre fra han i løpet av dagen (Vi bor ikke sammen, og ser hverandre ikke hver dag) Jeg krevde ikke så mye, for jeg vet han er opptatt, men en sms eller en kort telefon samtale... Og han har blitt flinkere, det hjalp å si ifra!! Du krever sikkert ikke så mye du heller, men litt i gjengjeld for alt du gjør for han?

Hvis han ikke skjerper seg, sitter han der med jobbene sine til slutt og ingenting annet...

Hmmm, dette ble litt klumsete skrevet, men jeg håper du forstår hva jeg mener... Man vet ikke hva man har, før det er borte!

[Padmee]

Dette må jeg si høres kjent ut. Min mann var heller ikke den som gjorde for mye her i huset, verken med husarbeid eller oppmerksomhet til meg og datteren vår. Følte meg som om jeg hadde to små barn, og hadde aldri overskudd, eller tid, til å ta meg av meg selv. Men jeg var så heldig at det var en felles venninne av oss som så hva som skjedde, og tok afære på mine vegner. Ho kjeftet på han helt til han skjerpet seg litt. En annen ting som jeg har gjennomfør gjelder husarbeidet. Jeg var lei av at jeg skulle gjøre alt, så jeg sluttet å gjøre ting. Dette har ført til at han også må ta i et tak for at ting skal skje. Så nå har han merket at huset rydder seg ikke selv og oppvasken forsvinner ikke av seg selv. Det som gjennstår nå er å lære han at det krever en innsats for å ha rene klær i kleskapet.

Nå høres det sikkert ut som om at jeg vil ha han til å gjøre alt, men det er ikke det det går på, jeg vil bare ha hjelp til dagligdagse ting. Greit nok at han er i fullt arbeid, men jeg går helttid på skole og er faktisk sliten om kveldene jeg også.

Lottemor: Du skriver ikke hvor gammel datteren deres er, men min erfaring er at faren får mer interesse for barnet etter hvert som det blir eldre. Hos oss så begynte den interessen da jenta var 18 måneder, og det har aldri vert så bra som den er nå. Nå er ho tre år, snakker, og dette gjør at min mann føler seg mer istand til å ta seg av henne. (Dette har han selv sagt.) Mange menn føler seg usikre i nærheten av et barn som ikke snakker, fordi de klarer ikke å tolke signeler slike godt.

[Gjest Danielle]

Hei Lottemor

Dette hørtes kjent ut...

Mitt første forhold gikk i vasken på grunn av dette. Eks-svigermor sa til meg at dette var "kvinnens lodd her i livet", noe jeg ikke ville akseptere.

I forholdet jeg har nå ble jeg overøst med blomster og hjelpen i huset var upåklagelig. Helt til jeg ble gravid. Siden har han hvilt på sine laurbær - og dersom det ikke er PCn er det TVn som tar all hans tid. Eller han sover. Niks bleieskift, ligger og drar seg og morgenen mens jeg må tidlig opp. Sitter oppe halve natten og ser på TV. Gang på gang har jeg tatt det opp med han, og det ender alltid med kjempekrangel, fordi han "gjør så godt han kan" og har "også mye å gjøre". Så klager jeg til venninner, og de sier bare at de har det på samme måte. Hva gjør man da?

Jeg har lest en del i boken til John Grey, som heter "Menn er fra mars, og kvinner er fra Venus". Han har mange forklaringer som hjelper for en stund. Så gjør jeg som du, duller litt for å få litt oppmerksomhet, et smil eller et kjærtegn. Så går det hvertfall et par dager før jeg hisser meg opp igjen.

Er det virkelig noen småbarnsmødre som føler seg verdsatt på dette området? Jeg vet ikke. Men kvinner og menn er åpenbart veldig forskjellig på disse områdene.

Klem fra meg

[Gjest Lottemor]

Må si at den siste uken har vært rene himmlen for meg om mine....allt er slik det alltid har vert når det gjelder arbeids fordeling og at han sitter oppe om natten....

Men no har han roet seg ned i kroppen og det har jeg også.....Har tenkt at vil han heller sitte forand datamaskinen enn å sitte og koze seg og se på barne tv med oss så skal no vi i allfall koze oss så får han sitte fast grod til tatstaturet så mye han enn vil.....

så har jeg gjort mitt og når det passer meg og forklart at om han vil henge med og ha det kozelig med oss så får han komme når han vil og at det er hans valg.....

Og om han sitter oppe hele natten så må han glemme å gå å syte om at han er trøtt,for jeg er ikke innterisert i å høre på det øre .....

Han er voksen og han tar sine valg og vet at om han ikke sover så blir man trøtt.....Det er ikke mitt problem for jeg sover om natten...

Så har jeg lat vær og dulle med han hele tiden og dullet med meg selv og solstålen min i stednfor....

Jeg snakket også med han om dette med at jeg fortjener litt omsorg jeg også...og at jeg gir så utrolig mye av meg selv til han om den lille at jeg blir tom og makter ikke fortsette slik uten å få noe igjenn....

Så sa jeg at no får du gjøre for meg slik du vil at jeg skal gjøre for deg,og så kan det jo være at allt blir mye koseligere....

Så sa jeg også at jeg følte allt helt urett ferdig i og med at jeg har stått opp hver morning og lagd frokost så lenge vi har bodd sammen og det er ikk en eneste morning jeg har lagt lenge om jeg har vert syk eller ikke og på pekte at han fikk til stadighet frokost på bordet før han hadde tenkt på og få kroppen ut av sengen......

Spurte hvordan han føler seg når jeg kommer og stryker,maserer skuldre,gir en suss eller baren en god klem for at jeg vil kose med han og dulle litt.....hvordan han kjennte det når han for sove lenge og stå opp til duk og dekket bord.....

Og hvordan det føles når jeg tar med meg den lille på lekeplassen slik at han får slappet av etter jobb og middag.....

da får jeg til svar :jo det er kjemmpe godt og jeg føler meg elsket og tatt vare på...det kommer en god følelse inni magen og jeg føler meg trygg og tilfreds

Hvordan hadde du følt det om du måtte trygle og be om at jeg skulle vurdere å gjøre slike ting for deg, spør jeg han etter på......han tenkte lenge og så ser han på meg og sier :du jeg står opp i morgen jeg og lager frokost,så vekker jeg deg når frokosten er klar

Så no er det ingen syting på at han er trøtt og han teker seg om og forstår no hvordan jeg føler meg når jeg må be om litt oppmekrsomhet....

Så det ser ut til å gå frem over...det eneste som nyttet var å være streng og prate med han som om han var 13 år

Så no skal jeg begynne et prosjekt som heter :Lottemors kamp om å lære seg selv egenomsorg

Og spørre om det passer at jeg tar meg en tur ut..pøøøøh.....no går jeg i stallen ringer når jeg er ferdig så kan dere komme og hente meg

selv sakt tar jeg hensyn til at han er på jobb......og skaffer en barnevakt til han kommer hjem...er ikke så ofte jeg går ut og gjør noe jeg vil og liker at det tar skade......

Tenke på meg selv det skal jeg

[Gjest Diva]

Det er jenta si det! Stå på Lottemor ! Du fortjener å ha det bra du og Kos fra Kattepus :D