Hva er det single kvinner kan, som de i forhold ikke klarer?

[SoWhat?]

Nå mener jeg friske damer altså, og ikke noen med psykiske og fysiske plager. Mener både de med og uten barn.

1.De kan ikke ha barn alene en uke mens mannen drar bort. Det er alt for vanskelig og krevende, og man blir helt utslitt. De MÅ ha avlastning ila en uke. Maange mener det her 🙂

2.De kan ikke montere ei grind, eller en "bås" til et lite dyr som raserer leiligheten så de må ut med 50 000. Da settes verktøylassa på gulvet med beskjed til mannen om å fikse det. Hvilket han selvfølgelig ikke gjør. 

Dette var to eksempler. Det er sikkert tusen her inne 🙂

[indigob]

Et forhold skal aldri begrense deg, så hvis det er noe du ikke kan når du er i forhold, som du kunne når du er singel så burde man slå opp. ( snakker ikke om nor seksuelt) , men alt annet. 

[Minitroll]

Nå er jeg singel og barnløs, så har ikke behov for å montere en grind. Men fikser det meste selv. Rør, elektro, støping ute, bæring, montering av møbler++ er ganske handy, selv om ting ikke alltid blir så pent. 

[SoWhat?]

indigob skrev (5 minutter siden):

Et forhold skal aldri begrense deg, så hvis det er noe du ikke kan når du er i forhold, som du kunne når du er singel så burde man slå opp. ( snakker ikke om nor seksuelt) , men alt annet. 

Jeg tror de begrenser seg selv. Blir mer hjelpeløse, og så mye for likestilling.

[AnonymBruker]

Altså, det med barnet kommer heeeelt ant på hvor gammel det er. Denne diskusjonen var du nok med på i går? Alt er ikke svart/hvitt. Alt for mange fedre som ikke skjønner hvor belastende ting kan være når barnet er noen få mnd gammel. Det er stor forskjell på å reise vell 2/3 dager og en hel uke. Men, igjen dette vet oppegående fedre og mødre. For all del, en skal ikke legge særlige begrensinger i et forhold, men det er lov å tenke på noen andre enn seg selv. Er en grunn til at det er mange skilsmisser...folk er egoistiske

Anonymkode: 2d275...f0c

[SoWhat?]

Minitroll skrev (5 minutter siden):

Nå er jeg singel og barnløs, så har ikke behov for å montere en grind. Men fikser det meste selv. Rør, elektro, støping ute, bæring, montering av møbler++ er ganske handy, selv om ting ikke alltid blir så pent. 

Jeg kan ikke skryte på meg alt det der 😄 Men jeg har aldri gjort meg hjelpesløs i forhold. Jeg fikset ting da også, og ville følt meg dum om jeg mannen henge opp et speil. Altså

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså, det med barnet kommer heeeelt ant på hvor gammel det er. Denne diskusjonen var du nok med på i går? Alt er ikke svart/hvitt. Alt for mange fedre som ikke skjønner hvor belastende ting kan være når barnet er noen få mnd gammel. Det er stor forskjell på å reise vell 2/3 dager og en hel uke. Men, igjen dette vet oppegående fedre og mødre. For all del, en skal ikke legge særlige begrensinger i et forhold, men det er lov å tenke på noen andre enn seg selv. Er en grunn til at det er mange skilsmisser...folk er egoistiske

Anonymkode: 2d275...f0c

Poenger er at single klarer det 🙂

[AnonymBruker]

Jeg tror det er et poeng at man kan slutte å gjøre ting man ikke må i et forhold. Og så mister man evnen, eller troen på egne evner. Det gjelder begge parter da. F.eks. kan ikke moren min kjøre bil mer, helt bokstavelig talt, selv om hun har lappen. Pappa har alltid kjørt, nå tør/klarer hun ikke. Og faren min kan ikke lage mat eller ringe. Jeg tror han har telefonskrekk, og har latt moren min overta alle nødvendige telefoner i stedet for å jobbe med angsten.

Det er veldig fristende å påstå at det ikke er noe jeg ikke kan nå som jeg hadde fikset som singel. Men jeg er lite praktisk anlagt, og jeg må bare innrømme at jeg overlater mye til mannen der. Hadde det kommet et nytt speil i hus, hadde sannsynligheten vært stor for at det ble ham som hengte det opp. Men jeg var ikke god på sånt som singel heller. Jeg husker f.eks. at jeg fikk hjelp av ei venninne til å bygge sammen en (veldig komplisert!) sovesofa i min første leilighet. Og at mannen lo godt av skoskapet i gangen som jeg hadde montert selv og som var det første han så første gang har var med hjem til meg på date. Han fikset det, det holdt på å falle fra hverandre. Alene med barna er jeg mye i og med at jeg er gift med en som jobber skift på sjøen. Det er null problem. Men speilet står nok gjerne fortsatt i emballasjen sin når han kommer hjem fra jobb, med mindre jeg virkelig trenger det eller føler at jeg må bevise at jeg fikser det (det hender det skjer, jeg har nettopp montert ei trappegrind jeg både trengte og ville vise at jeg kunne ordne selv, men det tok noen timer). 

Anonymkode: bdf37...105

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til generalisering, ts. Jeg, kvinne, lykkelig barnefri, har vært gift og er nå særboer, og jeg har i begge de forholdene vært mest handy. Maler, tapetserer, legger gulv, skifter dekk (før vi begynte med dekkhotell), skrur sammen IKEA-møbler osv. Så er jeg også veldig innstilt på at ting skal fordeles ca 50/50, så eksmann og særboer har gjort de tingene jeg hater, f.eks. kjøre bil, rense sluk og sitte i telefonkø. 

 

Anonymkode: 06103...b33

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tror det er et poeng at man kan slutte å gjøre ting man ikke må i et forhold. Og så mister man evnen, eller troen på egne evner. Det gjelder begge parter da. F.eks. kan ikke moren min kjøre bil mer, helt bokstavelig talt, selv om hun har lappen. Pappa har alltid kjørt, nå tør/klarer hun ikke. Og faren min kan ikke lage mat eller ringe. Jeg tror han har telefonskrekk, og har latt moren min overta alle nødvendige telefoner i stedet for å jobbe med angsten.

Det er veldig fristende å påstå at det ikke er noe jeg ikke kan nå som jeg hadde fikset som singel. Men jeg er lite praktisk anlagt, og jeg må bare innrømme at jeg overlater mye til mannen der. Hadde det kommet et nytt speil i hus, hadde sannsynligheten vært stor for at det ble ham som hengte det opp. Men jeg var ikke god på sånt som singel heller. Jeg husker f.eks. at jeg fikk hjelp av ei venninne til å bygge sammen en (veldig komplisert!) sovesofa i min første leilighet. Og at mannen lo godt av skoskapet i gangen som jeg hadde montert selv og som var det første han så første gang har var med hjem til meg på date. Han fikset det, det holdt på å falle fra hverandre. Alene med barna er jeg mye i og med at jeg er gift med en som jobber skift på sjøen. Det er null problem. Men speilet står nok gjerne fortsatt i emballasjen sin når han kommer hjem fra jobb, med mindre jeg virkelig trenger det eller føler at jeg må bevise at jeg fikser det (det hender det skjer, jeg har nettopp montert ei trappegrind jeg både trengte og ville vise at jeg kunne ordne selv, men det tok noen timer). 

Anonymkode: bdf37...105

Det er jo ikke greit med foreldrene dine! Man skal jo ikke bli amputert i forhold. Jeg tror ikke at de har det dårlig, men du skjønner hva jeg mener.

At man gjør hverandre tjenester er fint! Det heier jeg på. Men om du hadde trengt speilet, så hadde du hengt det opp. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det var da voldsomt til generalisering, ts. Jeg, kvinne, lykkelig barnefri, har vært gift og er nå særboer, og jeg har i begge de forholdene vært mest handy. Maler, tapetserer, legger gulv, skifter dekk (før vi begynte med dekkhotell), skrur sammen IKEA-møbler osv. Så er jeg også veldig innstilt på at ting skal fordeles ca 50/50, så eksmann og særboer har gjort de tingene jeg hater, f.eks. kjøre bil, rense sluk og sitte i telefonkø. 

 

Anonymkode: 06103...b33

Må jo bruke litt krutt 🙂 du er jo heller ikke den typen jeg sikter til. Tenkte dette kunne være en tråd med litt humor også da, og samtidig få noen til å tenke. Greit alt du misliker, bsre du bevarer evnen til å gjøre det! Om du må. 

[Daria]

Man klarer gjerne det man må, og ikke minst det man er vant til. Det er mye jeg gjør selv og på egen hånd som venninner i forhold ville involvere partner i, evnt overlate til ham fullstendig - det handler mindre om at jeg er mer kapabel enn dem, enn at de har alternative muligheter som jeg ikke har og at jeg finner løsninger de ikke er vant til eller ikke trenger å se etter. Jeg er ikke spesielt handy eller praktisk anlagt, det har lite med sivilstatusen min å gjøre, men fordi jeg må hente inn noen utenfra når jeg trenger hjelp, prøver jeg nok oftere selv enn jeg ville gjort om jeg hadde hatt en partner tilgjengelig. 

Det som irriterer meg er alle som sier "Det hadde jeg ikke klart uten partneren" - joda, det hadde du nok om du ikke hadde hatt noe valg. At man helst vil slippe å prøve er noe annet og fullt forståelig - er man vant til å være flere om en oppgave, enten det er barn, husarbeid eller ferieplanlegging, er det mer slitsomt å gjøre det alene enn når man er vant til å måtte håndtere alt selv.

Endret 28. juli 2021 av Daria

[AnonymBruker]

Ifølge hun som bor her i huset klarer hun ikke å barbere seg mellom stortærne alene, så vil det nok bli full busk når hun flytter.  

Anonymkode: 6601e...e3d

[Tiuren]

"nød lærer naken kvinne å spinne" heter det, min erfaring er at det er mer latskap og "selvbegrensning" en faktiske begrensninger. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (24 minutter siden):

Må jo bruke litt krutt 🙂 du er jo heller ikke den typen jeg sikter til. Tenkte dette kunne være en tråd med litt humor også da, og samtidig få noen til å tenke. Greit alt du misliker, bsre du bevarer evnen til å gjøre det! Om du må. 

Kjøre bil og sitte i telefonkø klarer jeg om jeg må. Renske sluk …. med maske, gummihansker og stor fare for oppkast.

Men hva med menn? De kan jo etter en stund i forhold ikke vaske klær, tømme oppvaskmaskinen eller huske å kjøpe gave til sin mors fødselsdag, for å svare med samme «krutt» som du bruker 😉

Anonymkode: 06103...b33

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjøre bil og sitte i telefonkø klarer jeg om jeg må. Renske sluk …. med maske, gummihansker og stor fare for oppkast.

Men hva med menn? De kan jo etter en stund i forhold ikke vaske klær, tømme oppvaskmaskinen eller huske å kjøpe gave til sin mors fødselsdag, for å svare med samme «krutt» som du bruker 😉

Anonymkode: 06103...b33

Jo , men det går jo an å lage en tråd om menn også? Jeg ble mest opptatt av mitt eget kjønn. Og likestilling og hvordan vi opptrer som single kontra i forhold. Jeg blir oppgitt når kvinner gjør seg hjelpeløse og klager. 

Ps. Og jeg er ikke så sikker på om menn blir mer hjelpeløse i forhold. Tror de er ganske som i singeltilværelsen , men at kvinner "hjelper" uten å bli bedt om det. Men lag en tråd og se... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kjøre bil og sitte i telefonkø klarer jeg om jeg må. Renske sluk …. med maske, gummihansker og stor fare for oppkast.

Men hva med menn? De kan jo etter en stund i forhold ikke vaske klær, tømme oppvaskmaskinen eller huske å kjøpe gave til sin mors fødselsdag, for å svare med samme «krutt» som du bruker 😉

Anonymkode: 06103...b33

Kaboom-boom! 

Kunne ikke sagt det bedre selv!

 

 

 

Anonymkode: d9b2c...5d0

[AnonymBruker]

Handler selvsagt ikke om hva man kan. Jeg kan akkurat det samme nå som da jeg var singel. Det handler om arbeidsfordeling. Da jeg var singel gjorde jeg alle oppgaver i huset. Nå deler jeg hus med en annen, da skal selvsagt oppgavene deles også. Det er mest logisk og effektivt at den som er best på en oppgave, er den som gjør den. Inntil et visst punkt selvsagt, slik at arbeidsbyrden blir lik.

Han er fargeblind, så jeg velger gardiner. Jeg har høydeskrekk, så han gjør alt som krever stige. Jeg lager de best pannekakene, så det lager ikke han. Han lager den beste karamellpuddingen, så det lager ikke jeg. Selv om jeg fint kan å lage karamellpudding.

Anonymkode: bdbdc...580

[AnonymBruker]

Man klarer like mye, men når man er to så er det en del oppgaver som kan fordeles. De fleste fordeler sånn at begge kan slippe noen oppgaver de hater og/eller får gjøre ting de liker. Jeg hater å støvsuge, så det gjør mannen, men det betyr ikke at jeg ikke kan det. Jeg liker å klippe plen, det liker ikke mannen, så det gjør jeg. Han kan jo, men slipper å gjøre det.  

Det med å klare å ta seg av barna så var vel den konkrete situasjonen en baby som ikke sov om natten og en far som ville reise på ferie uten familien. Vis meg den single dama som hadde tatt på seg å være alene en uke med en baby som gråter hele døgnet.
Når ungene sover om natten så har jeg aldri møtt en forelder som ikke kan ta seg av barna sine alene.

Anonymkode: 8e4d2...d4b

[AnonymBruker]

Vi kan også prompe høyere og kraftigere enn en kvinne i et forhold kan. De er redde for å gjøre det 🤣

Anonymkode: a04c1...689