Er det greit å bestemme venner?

[AnonymBruker]

Det er helt sikkert ikke politisk korrekt å si, men jeg har også opplevd å prøvd å påvirke min sønn til å ikke være sammen med en enkelt unge.

I utgangspunktet er jeg enig i at alle skal inkluderes, men ikke til enhver pris. I vårt tilfelle var det både generelt ufordragelig oppførsel, stjeling og ikke minst voldelig oppførsel mot min sønn. Etter hvert ble grensen nådd for mitt vedkommende. 

Nå var ikke disse guttene så interessert i å leke sammen i utgangspunktet, for de hadde ikke så mye til felles. Det var mer guttens foreldre som pushet gutten til oss i håp om at min sønns rolige væremåte skulle ha positiv effekt på deres sønn.

Anonymkode: b6b3a...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Godt du ikke vil ekskludere, men allikevel skriver du er at de er drittunger og at du lurer på om det er greit å velge venner for barnet ditt. 
 

jeg har selv et barn med utfordringer og flere diagnoser, hen er ikke mors beste barn og det er jeg veldig klar over. alt mitt barn ønsker er å passe inn i alle andres verden, og ikke være annerledes. Men uansett hvordan man vender på det så er barnet mitt uten for det som alle andre ser på som normalt. Mitt barn vil ikke dra i bursdager fordi hen vet hen er annerledes, det er trist. Uansett hvor mye mitt barn vil bli aksepterer for den hen er så blir hen ikke det, fordi hen håndterer ting annerledes. 

Anonymkode: 92656...1da

Her ser jo mitt barn at det er greit å slå/lugge/sparke mamma uten konsekvenser. Er sånn oppførsel jeg ikke vil hun skal dra med seg hjem. Hun har jo startet å prøve seg. 
 

Når mitt barn ser dette daglig, og spesielt når de er større å man ser opp til de føler jeg det ikke hjelper så på. 
 

Jeg antar du prøver alt du kan å møte barnet ditt på diagnosene og oppdragelse. Jeg ville nok klart å se det, å ville på ingen måter dømt for det. 
 

Men barn du vet er friske som holder på sånn fordi foreldrene skal være så pedagogisk riktig at de ikke en gang sier ifra irriterer meg.. 

Anonymkode: 4bca8...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her ser jo mitt barn at det er greit å slå/lugge/sparke mamma uten konsekvenser. Er sånn oppførsel jeg ikke vil hun skal dra med seg hjem. Hun har jo startet å prøve seg. 
 

Når mitt barn ser dette daglig, og spesielt når de er større å man ser opp til de føler jeg det ikke hjelper så på. 
 

Jeg antar du prøver alt du kan å møte barnet ditt på diagnosene og oppdragelse. Jeg ville nok klart å se det, å ville på ingen måter dømt for det. 
 

Men barn du vet er friske som holder på sånn fordi foreldrene skal være så pedagogisk riktig at de ikke en gang sier ifra irriterer meg.. 

Anonymkode: 4bca8...293

Jeg har en god dialog med foreldre ifht diagnose, men allikevel så tar barn egne valg. 
 

Vanskelig situasjon egentlig, men kanskje prate med barnet ditt? Vet ikke om det nytter prate med foreldrene? Har barnet ditt tatt etter de andre og lugger osv?

Anonymkode: 92656...1da

[AnonymBruker]

Du kan fint veilede. Kommer an på hvordan de barna er og hva de gjør som du reagerer på. 
min 13 åring får ikke lov å henge med 2 gutter på skolen som er året eldre.. 

fordi de drikker og har ruset seg, de gjør hærverk, og har null grenser hjemme.. mye problemer på skolen.

jeg vil ikke at min naive lettlurte og lett påvirkelige 13 åring skal bli påvirket av de.. han har mange andre kjekke gutter å være sammen med. På den måten skjønner sønnen vår at vi som foreldre beskytter han. 
han er aldri sammen med de, og sier han er opptatt de gangene de har tatt kontakt.. 
en kan ikke oppføre seg slik og samtidig tro at en får mange venner 

Anonymkode: 02679...673