Han vil ha barn etter 1 år sammen

[AnonymBruker]

Har møtt en fantastisk gutt som er snill, omsorgsfull, lytter til meg, planlegger fremtiden og jeg kommuniserer godt med. Vi har kanskje hatt 3 større krangler på dette året. Han har aldri hatt kjæreste før og ville flytte sammen relativt fort (7mnd sammen). Jeg gikk med på dette og vi har en veldig fin hverdag. Men, nå har han begynt å snakke om barn? Sier han gleder seg til vi får barn, at han ønsker barn nå eller snart. Hva tenker dere om dette? Hvorfor vil han ha barn så fort? 

Anonymkode: 1adf1...e99

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Er dere 35 + er barn etter ett år helt normalt. 

Anonymkode: 9594e...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gamle er dere? Er dere 35 + er barn etter ett år helt normalt. 

Anonymkode: 9594e...a5c

28

Anonymkode: 1adf1...e99

[AnonymBruker]

Litt tidlig kanskje, men folk er forskjellige. 

Anonymkode: 9594e...a5c

[AnonymBruker]

Syns det er tidlig etter et år, personlig hadde jeg nok sagt at jeg ville ha vært sammen i minst to år når dere ikke har dårlig tid (28 er god tid).

Anonymkode: 0118f...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har møtt en fantastisk gutt som er snill, omsorgsfull, lytter til meg, planlegger fremtiden og jeg kommuniserer godt med. Vi har kanskje hatt 3 større krangler på dette året. Han har aldri hatt kjæreste før og ville flytte sammen relativt fort (7mnd sammen). Jeg gikk med på dette og vi har en veldig fin hverdag. Men, nå har han begynt å snakke om barn? Sier han gleder seg til vi får barn, at han ønsker barn nå eller snart. Hva tenker dere om dette? Hvorfor vil han ha barn så fort? 

Anonymkode: 1adf1...e99

Det er vel det - samboerskap og formering - som er poenget med å få seg kjæreste for han? Har dere ikke snakket om deres respektive motivasjon for å etablere og videreføre forholdet? den samtalen må dere i så fall ta. Hvorfor er dere sammen? Hva skal til for å forbli sammen? Hva skal til for å ikke forbli sammen? Hvilke drømmer, forventninger og planer har dere, som individ, og kan eller bør de planene funke samtidig som dere er sammen. 

Dere skulle ha snakket om det før du flyttet inn. Hvorfor vil han absolutt flytte sammen? Er et forhold automatisk verdiløst for han om dere er særboere? Hva er rollefordelingen? Hvor og hvordan skal dere bo? Skal dere alltid sambo, eller er særbo aktuelt? Etc. 

Anonymkode: 6d39f...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel det - samboerskap og formering - som er poenget med å få seg kjæreste for han? Har dere ikke snakket om deres respektive motivasjon for å etablere og videreføre forholdet? den samtalen må dere i så fall ta. Hvorfor er dere sammen? Hva skal til for å forbli sammen? Hva skal til for å ikke forbli sammen? Hvilke drømmer, forventninger og planer har dere, som individ, og kan eller bør de planene funke samtidig som dere er sammen. 

Dere skulle ha snakket om det før du flyttet inn. Hvorfor vil han absolutt flytte sammen? Er et forhold automatisk verdiløst for han om dere er særboere? Hva er rollefordelingen? Hvor og hvordan skal dere bo? Skal dere alltid sambo, eller er særbo aktuelt? Etc. 

Anonymkode: 6d39f...780

Våre mål med forholdet er å ha noen å dele opplevelser med, bygge noe sammen, få familie osv. Vi har snakket om dette. Vi har ikke snakket om hvorfor vi er sammen eller våre individuelle ambisjoner og drømmer, men dette var lurt. Har ikke tenkt på det før men kanskje vi kan snakke om det. Vi snakker iallfall ofte om forholdet, hvordan vi har det - i tillegg om fremtiden. 
 

Min største frykt er vell heller at om man får barn nå og forelskelsen går over (noe den ofte gjør etter 2 år), står vi fortsatt like sterkt og vil han fortsatt ha meg. Derfor blir jeg litt «redd» tanken på barn nå, da jeg vil ha en familie og vite at jeg har gjort det jeg kan for å gi barnet en hel familie med mor og far.

Anonymkode: 1adf1...e99

[Mt3]

Dette blir jo det samme problemet som mange menn som får kjæreste på rundt omkring 30 år veldig ofte kommer bort i. Mange blir klar for familie rundt dette stadiet i livet, og da må en som par se om en kan komme til enighet om ett ca tidsnød.

Det høres jo ut som om du også kan tenke deg familie etterhvert så da får dere se om han kan gå med på å vente litt lengre før dere begynner å prøve. Og jeg er enig med deg om at det ofte er lurt å vente til en har bodd sammen litt lengre og en ser om en får den stormende forelskelsen til å gå over til ekte langvarig kjærlighet.

[AnonymBruker]

Har du spurt ham hvorfor han vil ha barn så fort?

Å bli gravid etter ett år er ikke uvanlig eller dumt når man nærmer seg 30, men jeg stusser litt over at du ikke snakker med mannen om dette i stedet for å spør på et anonymt forum. 
Jeg stusser også på at du "gikk med på" å flytte sammen, noe som tyder på at du ikke egentlig ville/var klar? Du skal ikke "gå med på" store avgjørelser, du skal ha ønske om det selv. Samme med barn. Du kan fint prøve å bli gravid nå, men da skal det være fordi dere begge ønsker det, ikke fordi den ene overtaler den andre. 

Anonymkode: 773e0...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du spurt ham hvorfor han vil ha barn så fort?

Å bli gravid etter ett år er ikke uvanlig eller dumt når man nærmer seg 30, men jeg stusser litt over at du ikke snakker med mannen om dette i stedet for å spør på et anonymt forum. 
Jeg stusser også på at du "gikk med på" å flytte sammen, noe som tyder på at du ikke egentlig ville/var klar? Du skal ikke "gå med på" store avgjørelser, du skal ha ønske om det selv. Samme med barn. Du kan fint prøve å bli gravid nå, men da skal det være fordi dere begge ønsker det, ikke fordi den ene overtaler den andre. 

Anonymkode: 773e0...a08

Jo det er dumt.

Anonymkode: f1d9e...442

[AnonymBruker]

Ble gravid etter 2 år sammen, vi hadde det perfekt og bodde sammen. Kranglet normalt som alle par altså. Han endret seg etter barnet som kom ca 3 år etter vi møttes. Viser seg at jeg ikke kjente han godt nok, så kunne gjerne ha ventet litt lenger.. Stiller ikke opp overhode og jeg sitter her med fullt ansvar. Og det var HAN som ville ha barn! Angrer aldri på barnet men kunne jeg gått tilbake hadde jeg ventet mye lenger! La det gå litt tid, ikke hopp i noe. Men til syvende og sist er det jo bare opp til dere to! 

Anonymkode: f03e9...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble gravid etter 2 år sammen, vi hadde det perfekt og bodde sammen. Kranglet normalt som alle par altså. Han endret seg etter barnet som kom ca 3 år etter vi møttes. Viser seg at jeg ikke kjente han godt nok, så kunne gjerne ha ventet litt lenger.. Stiller ikke opp overhode og jeg sitter her med fullt ansvar. Og det var HAN som ville ha barn! Angrer aldri på barnet men kunne jeg gått tilbake hadde jeg ventet mye lenger! La det gå litt tid, ikke hopp i noe. Men til syvende og sist er det jo bare opp til dere to! 

Anonymkode: f03e9...350

Det er akkurat dette jeg er redd for skal skje. På hvilken måte endret han seg? Når dere hadde vært sammen i 3 år skulle man jo trodd at man hadde sett «den ekte» personen så håper ikke dette skjer her. Likevel er jeg også redd for å vente forlenge, jeg og ønsker barn og søsken til barnet og da har man plutselig ikke sååå god tid når man er 28. 

Anonymkode: 1adf1...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er akkurat dette jeg er redd for skal skje. På hvilken måte endret han seg? Når dere hadde vært sammen i 3 år skulle man jo trodd at man hadde sett «den ekte» personen så håper ikke dette skjer her. Likevel er jeg også redd for å vente forlenge, jeg og ønsker barn og søsken til barnet og da har man plutselig ikke sååå god tid når man er 28. 

Anonymkode: 1adf1...e99

Han ble totalt fraværende, en shitty pappa som ikke tar noe som helst ansvar. Og dette var altså en mann som sa han ville vi skulle få barn, ellers hadde ikke det vært i tankene mine. Er 28 nå og barnet snart 2! Har vært en alenemor i forholdet og nå valgte jeg forrige uke å avslutte alt. Dette var drømmemannen som alltid har virket familieorientert osv! Han prøver hardt å komme tilbake, men nei.. gitt så mange sjanser. Og ja, følte meg sikker på at han kom til å bli en superbra pappa, han ønsket jo dette så mye. Forstår deg, men er ikke for sent å vente hvertfall 1 år til. Finnes ingen garantier, plutselig blir kjæresten din verdens beste pappa! Kan slå begge veier dette, man vet aldri. Er du klar, så kjør på 😊

Anonymkode: f03e9...350

[indigob]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har møtt en fantastisk gutt som er snill, omsorgsfull, lytter til meg, planlegger fremtiden og jeg kommuniserer godt med. Vi har kanskje hatt 3 større krangler på dette året. Han har aldri hatt kjæreste før og ville flytte sammen relativt fort (7mnd sammen). Jeg gikk med på dette og vi har en veldig fin hverdag. Men, nå har han begynt å snakke om barn? Sier han gleder seg til vi får barn, at han ønsker barn nå eller snart. Hva tenker dere om dette? Hvorfor vil han ha barn så fort? 

Anonymkode: 1adf1...e99

Man MÅ Ikke være sammen lenge for å få barn. Hvis man føler at det er rett så Kjør på. Jeg fikk mitt første barn når jeg var 22 med en kjæreste jeg hadde vært sammen med 6 mnd. Det var ikke planlagt, men det er det beste som har skjedd oss. Uansett om forholdet skulle ryke så vil dere Ikke angre på barnet og dere kan samarbeide ☺️

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid ett år inn i forholdet. Beste som har skjedd oss, og vi har nå 3 barn, etter 10 år som kjærester. 

Anonymkode: 175ac...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Syns det er tidlig etter et år, personlig hadde jeg nok sagt at jeg ville ha vært sammen i minst to år når dere ikke har dårlig tid (28 er god tid).

Anonymkode: 0118f...8cb

Nja. Jeg er enig men vi er i mindretall om man ser litt i samfunnet. 
 

et år er minstetid. Helst 1-2 før man tenker på barn. Jeg er som kjæresten til ts men må vite at man passer sammen før man stifter familie.

Anonymkode: f1e2c...475

[AnonymBruker]

indigob skrev (7 timer siden):

Man MÅ Ikke være sammen lenge for å få barn. Hvis man føler at det er rett så Kjør på. Jeg fikk mitt første barn når jeg var 22 med en kjæreste jeg hadde vært sammen med 6 mnd. Det var ikke planlagt, men det er det beste som har skjedd oss. Uansett om forholdet skulle ryke så vil dere Ikke angre på barnet og dere kan samarbeide ☺️

Det vil jo bli masse komplikasjoner om det blir brudd? 
 

hvor gammel er du nå?

Anonymkode: f1e2c...475

[indigob]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det vil jo bli masse komplikasjoner om det blir brudd? 
 

hvor gammel er du nå?

Anonymkode: f1e2c...475

jeg er 29. ikke nødvendigvis.  Satser på at det ikke blir brudd, men hvis det blir det så må man møtes på halvveien.  Begge vil som regel det beste for barnet. jeg er ikke sammen med pappen til min første, men vi begge elsker sønnen vår og stiller opp. Jeg synes ikke at frykten for brudd skal stoppe deg fra å få barn. Et brudd kan jo skje når du er 35 og ? 

[AnonymBruker]

Vet om noen som fikk barn da de hadde vært sammen 1 år😅 de har nå 3 og lever som jeg vet lykkelig. 
Anbefaler det virkelig ikke da, dere kjenner jo ikke hverandre så godt ennå og som du skriver; dere har hatt flere store krangler. Det er et varseltegn.

Anonymkode: 0f343...ab8

[FruK]

Jeg ble gravid etter 7 mnd, planlagt. sikkert galskap, men når man vet så vet man. 

Ikke angret et sekund. hadde ventet hadde det ikke vært fordi jeg var 37.