Hvor ærlig skal man være? Kommer dere med mange hvite løgner?

[AnonymBruker]

Det kan være helt banale ting. Jeg blir usikker på hva jeg burde gjøre. 

For eksempel, jeg hater jobben min. Altså, virkelig hater. Det er greit nok, jobb må man ha og jeg er sånn sett takknemlig. Jeg er i gang med å ta mer utdannelse slik at jeg forhåpentligvis får meg noe annet innen tre år. Prøver å være positiv, men jeg kjenner også at jeg er lei av å late som. Jeg later som hele dagen på jobb. Når jeg kommer hjem, og samboeren min spør meg hvordan det har vært på jobb, så har jeg ikke lyst til å late som. 

Vanligvis sier jeg at det har vært "helt ok", selv om jeg på et tidspunkt satt på toalettet og gråt. Hvis jeg er helt ærlig så blir det fort dårlig stemning, at han mener jeg er for negativ, at jeg påvirker han negativt med min dårlige dag. Så da lyver jeg da, sier at det er helt greit selv om jeg egentlig er utslitt, og dette forplanter seg. Jeg er utslitt av å late som på jobb, så når jeg kommer hjem er jeg trist og lei, og han har ingen forståelse for det. Forventer at jeg blir med ut å drikke øl på slutten av uka når alt jeg vil på fredag er å slappe av uten en drøss av mennesker rundt meg. En gang kom jeg hjem etter en lang arbeidsdag, og det første han spør om, kjempegira, er hva jeg har lyst til å gjøre i dag. "Ingenting" glipper det ut av meg, jeg ville bare slappe av. Og han blir sint, mener jeg har negativ energi og ødelegger dagen hans. Men det er så lett for han å si som ikke måtte stå opp klokken 5, men kan sove så lenge han vil, og egentlig bare går hjemme og venter på at jeg skal komme hjem.

Tror det topper seg litt for meg i og med at han ikke har jobb, og heller ikke har hatt det på tre år. Jeg tror han har glemt hvor slitsomt det kan være å være "fanget" i en jobb man ikke trives i. Selv nekter han å ta seg butikkjobb eller noe som helst sånt, for det hadde han i følge seg selv ikke likt. Nå begynte jeg å klage og det var egentlig ikke meningen, jeg bare skjønner ikke hvorfor han insisterer på å spørre meg om hvordan dagen min har vært, når han egentlig ikke er interessert i å høre min ærlige mening om det. Er jeg helt på jordet? Jeg kan dra hvite løgner til bekjente, men dette er han jeg bor med, skal man ikke kunne være ærlig om slike ting? 

Det er ikke sånn at jeg klager å bærer meg dagen lang, for min del trenger han ikke en gang å spørre hvordan det har vært. Vi vet begge at jeg synes det er dritt, så vi trenger egentlig ikke å snakke om det i det hele tatt. Jeg vil bare komme hjem og få en klem uten noe mer press. Hvorfor sette meg i en situasjon der jeg enten må lyve til han, eller være den som ødelegger stemningen med å være negativ? 

Anonymkode: 45b92...b88

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

jeg bare skjønner ikke hvorfor han insisterer på å spørre meg om hvordan dagen min har vært, når han egentlig ikke er interessert i å høre min ærlige mening om det.

Det skjønner ikke jeg heller. Kan du ikke spørre han om det neste gang? "Vil du ha et ærlig svar eller et hyggelig svar?"

Forøvrig håper jeg du finner deg en annen jobb. Ja, man må ha en jobb (hvis man ikke er kjæresten din, han må tydeligvis ikke ha en jobb, hvordan klarer han seg økonomisk?), men man må forhåpentligvis ikke ha en jobb som man tar til tårene av. Det er ikke dette du spør om, men av det du skriver i HI så synes jeg akkurat dette er det største problemet.

[AnonymBruker]

Så han lever på deg? Eller følges han opp av nav? 

Anonymkode: 659e2...bd0

[AnonymBruker]

Han selger narkotika. 

Hvor drittsekk er jeg om jeg melder han til politiet? Kjenner jeg er så lei, og det hadde vært en enkel måte å bli kvitt han på. Jeg et bare redd for å bli straffet selv også. 

Anonymkode: 45b92...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Han selger narkotika. 

Anonymkode: 45b92...b88

Og det yrket er han fornøyd med? Da er det nok på tide å spørre seg om du ikke har det bedre uten ham. 

Anonymkode: 659e2...bd0

[AnonymBruker]

Du dater en taper. 

Anonymkode: 4d355...50c