Gå til innhold

Orker ikke oppførselen til sønnen min, hva skal jeg gjøre?!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler sinne i meg nå, orker ikke mer. 
Oppførselen til sønnen min som er 3.5 år tar livet av meg snart.

Han har vært hjemme fra barnehagen snart i et år, grunne flytting, koronaog ventetid. Starter i august (HELDIGVIS)

Lurer på om dette har påvirket han? Han har også lite språk (vi snakker blanding av engelsk og norsk) 

Han er bestemt, og skriker med engang hvis han ikke får viljen sin. 
Vil han ha noe, kommer det mase stemme «jeg vil ha vann, jeg vil ha vann jeg vil ha vaaaaaaaaaaaaaaaannnnnnnnnn!!!!!!)

Og noen ganger bare griner han og sier ikke hva han vil. Han forventer at jeg skal vite det. 
Går han ut og leker med storesøsteren sin, hører jeg bare skrikinga hans. Hele tiden. Noen ganger går jeg ut og henter han inn, og da gråter han i en time. 
Han nekter alltid å spise frokost, og spiser bare til middag. Er det noe han ikke liker, så spiser han ikke , selv om han ikke har spist i hele dagen. 
Går vi på butikk, er det grining, masing, skriking. 
Hva skal jeg gjøre??? Jeg føler ikke noen søvn lenger når jeg er borte fra han, jeg gleder meg til han sovner. Sånn er det nå!

Tror dere ban endrer seg når han begynner på barnehagen, eller skal jeg snakke med helsesøster?

Anonymkode: a8e62...6e2

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som en helt normal treåring. 

Anonymkode: 29c06...9e4

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som en helt normal treåring. 

Anonymkode: 29c06...9e4

Fi fen, gjør det virkelig det? Hjelpes, her skal det grues merker jeg, hvis det er tilfelle- for det TS beskriver høres ut som et fullskodd mareritt.

Jeg har ingen råd TS, jeg er nybakt mamma (til en gutt), men ønsker deg og barnet alt vel og håper du får gode råd!

Anonymkode: aec40...22e

  • Liker 4
Skrevet

Du kan be om råd hos helsesøster? Kanskje hun/han har noen lure ideer på hvordan du kan fase han vekk fra hylinga? 😊

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Kan jo også være tegn på autisme. Snakk med helsesøster. Blir nok uansett bra når barnet kommer i barnehage, høres ut som du er sliten ❤️

Anonymkode: 2fcec...b11

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Du trenger avlastning. 

Anonymkode: 51c30...ec7

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Meld deg på et COS-P kurs! For meg er det et liv før og etter… Har idag tre barn jeg elsker å være med, og hadde det slik som deg, 

Anonymkode: 81256...1fc

  • Liker 5
Skrevet

lite språk kan være tegn på autisme, og kommunikasjon kan være vanskelig for autistiske barn. Men det trenger ikke å være dette heller. men om du blir overveldet av det så går det jo ann å søke om avlastning. Og selvførgelig forhøre seg med legen/helsesøster

  • Liker 2
Skrevet

Jeg hadde blitt gal om jeg skulle gått hjemme med min 3,5 åring i et år. Jeg kjenner igjen noen av tingene du nevner. Jeg har en veldig kresen jente som er sta som et esel og nekter å smake på ting. Hun er hissig og egenrådig, så det kan bli en del runder med frustrasjon og sinne i løpet av en dag. Hun er også litt treg med språket, selv om det har hjulpet veldig det siste halve året. Barnehagen er veldig nyttig for henne fordi Det gir så mye sosial input fra andre barn og variasjon av aktiviteter. Så det er lov å håpe at barnehagen kan hjelpe med å balansere ham litt og modne ham litt. Jeg føler med deg! 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Lite språk kan også vær fordi barnet forholder seg til to språk… det trenger ikke vær autisme, snakk om å sette diagnoser. Snakk med helsesøster hun/han har sikkert  gode råd. 

Anonymkode: 5a000...ff9

  • Liker 29
AnonymBruker
Skrevet

Cos-kurs!

Anonymkode: 75cbf...9a9

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er helt vanlig at barn som lærer seg to språk på likt er litt seint ute med å snakke selv. Jeg ville ikke vært så bekymret for akkurat det. Men det høres ut som du trenger litt hjelp til å håndtere alt, så jeg ville oppsøkt helsesøster eller noe annet for hjelp  

Anonymkode: 2bc74...c7c

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Kunne vært barnet mitt. 
 

Vi har blitt konsekvente i måten vi kommuniserer. Skriking ignoreres, men er rask på banen når hen snakker med vanlig stemme. 
 

Det at man er lei seg at man ikke får viljen i butikkene, er forståelig. Vi forbereder barnet (og oss foreldre) mentalt på fristelser hen ikke kan få akkurat der og da. Vente til lørdag eller til hen har penger nok. Vi har gitt hen arbeidsoppgaver i huset og får penger for det. Etter en uke, vart det slutt på sinnaskriking. Det med mat har vi ikke stresset med, men vi lager heller ikke annen mat til middag om hen ikke liker maten. Barnet får være med å bestemme to middager i uken. 
 

Vi har også en tospråklig 3-åring. 

Anonymkode: e449c...970

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Lite språk kan også vær fordi barnet forholder seg til to språk… det trenger ikke vær autisme, snakk om å sette diagnoser. Snakk med helsesøster hun/han har sikkert  gode råd. 

Anonymkode: 5a000...ff9

Jeg nevnte det bare som informasjon, jeg skrev rett etterpå at det ikke trenger å være dette. og resten av det jeg skrev var ikke rettet mot autisme. De andre som nevnte det mente det sikkert bare som info, siden det er mange som ikke vet hvilke symtomer man skal se etter og altformange blir sent diagnotisert

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fi fen, gjør det virkelig det? Hjelpes, her skal det grues merker jeg, hvis det er tilfelle- for det TS beskriver høres ut som et fullskodd mareritt.

Jeg har ingen råd TS, jeg er nybakt mamma (til en gutt), men ønsker deg og barnet alt vel og håper du får gode råd!

Anonymkode: aec40...22e

Heh nei, det høres absolutt ikke ut som en normal treåring.

Anonymkode: 012a2...d72

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Snakk med helsesøster, så kanskje hun vet om et tilbud som passer for dere 😊 Er du alenemamma?

Anonymkode: c3b1d...7e6

AnonymBruker
Skrevet

Tja, kjenner iallefall flere som hadde hatt det sånn i den alderen hjemme over tid.

Flere foreldre leverte/hentet ILLsinte barn - de måtte ha med sykkel/barnevogn for å komme seg hjem osv. Og oppi vogna satt brølende 3åringer som synes pæren hadde feil form, knekkebrødet knakk i to (fordi de moste det) osv. 

Ved porten stod 2 andre foreldre og prøvde få med seg sine unger hjem, og de furtet eller sutret. 

Men dette synes gikk liksom over ved 4-5+ opplevde jeg. Da skulle det langt mer til for sinne/gråt, mer ting man kan skjønne at utløser det. 

Anonymkode: 03a14...55b

  • Liker 3
Gjest theTitanic
Skrevet

Han har jo hatt husarrest i ett år..  ikke rart han er frustrert. 

Forbered alle overgangssituasjoner. Fortell hva som skal skje, forklar hvordan ting skal være. Se han i øynene når du gir beskjeder.  Ignorer dårlig oppførsel. Belønn god oppførsel. Så må han bli sett, hørt, aktivisert og sosialisert.  Hva har han hatt å gjøre dette året? Har han sett på dere jobbe? Skjer det noe? 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg føler sinne i meg nå, orker ikke mer. 
Oppførselen til sønnen min som er 3.5 år tar livet av meg snart.

Han har vært hjemme fra barnehagen snart i et år, grunne flytting, koronaog ventetid. Starter i august (HELDIGVIS)

Lurer på om dette har påvirket han? Han har også lite språk (vi snakker blanding av engelsk og norsk) 

Han er bestemt, og skriker med engang hvis han ikke får viljen sin. 
Vil han ha noe, kommer det mase stemme «jeg vil ha vann, jeg vil ha vann jeg vil ha vaaaaaaaaaaaaaaaannnnnnnnnn!!!!!!)

Og noen ganger bare griner han og sier ikke hva han vil. Han forventer at jeg skal vite det. 
Går han ut og leker med storesøsteren sin, hører jeg bare skrikinga hans. Hele tiden. Noen ganger går jeg ut og henter han inn, og da gråter han i en time. 
Han nekter alltid å spise frokost, og spiser bare til middag. Er det noe han ikke liker, så spiser han ikke , selv om han ikke har spist i hele dagen. 
Går vi på butikk, er det grining, masing, skriking. 
Hva skal jeg gjøre??? Jeg føler ikke noen søvn lenger når jeg er borte fra han, jeg gleder meg til han sovner. Sånn er det nå!

Tror dere ban endrer seg når han begynner på barnehagen, eller skal jeg snakke med helsesøster?

Anonymkode: a8e62...6e2

Eh han er tre. Du må lese litt om 3-åringer... 

Anonymkode: 1d7d0...141

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har dere andre her gått på en annen COS-kurs enn jeg? Cos kurs var jo om babyer. Ihvertfall ettåringer - kanskje, men ikke om understimulerte treåring. 

 

Tror dere begge vil få det bedre etter barnehagestart, TS. Så får du se hvordan det går. Og hvis det er noe adferds avvik hos ham, så er det også enklere å se i barnehagen, for da kan man sammenligne med andre barn på samme nivå.

Anonymkode: d620e...fc3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...