Søkte på jobb pga en som jobber der..

[AnonymBruker]

Ok, bare for å ha det klart så har jeg endret på en del detaljer kun for å ikke bli gjenkjent for det her vil jeg aldri at noen skal vite om meg. 

Er gift, har barn. Er en mann som jeg har begynt å følge på sosiale medier, ganske tilfeldig. Syns han så søt ut, og er noe ved han som tiltrekker meg. Hadde ikke jeg vært gift, hadde jeg tatt kontakt. Har funnet ut at han jobber et sted der de søkte etter ansatte og siden jeg er jobbsøkende så søkte jeg på jobben (den virket ganske bra for meg), jeg ble innkalt til intervju og fikk jobben. Vi har i starten jobbet forskjellige skift, men har til slutt fått jobbet sammen og kommet i prat med hverandre, bare sånn smått (på hils). Det er en kjemi mellom oss, tror jeg, iallefall oppfatter jeg det slik. 

Ting har eskalert, for to uker siden visste jeg knapt hvem han var, fikk en interesse for han og nå er vi plutselig kolleger. 

Så, vet liksom ikke helt hva jeg vil med denne tråden men jeg tenker at ett eller annet må det være med meg.... Som gjør sånt? 

Nei forholdet med mannen er ikke supert, og tro meg jeg har sett mange kjekke mannfolk den perioden jeg har hatt det tungt i forholdet men aldri tenkt tanken på noen andre ( null sexlyst i smpbarnslivet). Men han her, han er helt vanlig fyr sikkert ikke noen man hadde snudd seg om på gata, men er ett eller annet med han som drar meg mot han...? 

Vi har felles venner fant jeg ut også (lite sted), så uansett om jeg ble stupforelsket er jeg ikke ute etter å forlate mannen min og satse på han her. Vet ikke helt hva jeg vil. Kanskje en på si, eller noe?? 

Anyways. Ikke døm, jeg har ikke gjort noe som helst, alt er i hodet mitt (kollegaen aner ingenting). 

 

Anonymkode: b085f...219

[Crobern]

Jo, du har gjort noe. Du søker jobben fordi han jobber der. Du har ikke vært fysisk utro, men du er på god vei. Psykisk er du allerede kjørt…med tanke på utroskap. 
 

Ikke lur deg selv. 

[AnonymBruker]

Crobern skrev (1 minutt siden):

Jo, du har gjort noe. Du søker jobben fordi han jobber der. Du har ikke vært fysisk utro, men du er på god vei. Psykisk er du allerede kjørt…med tanke på utroskap. 
 

Ikke lur deg selv. 

Hva mener du allerede psykisk kjørt mtp. utroskap? Pga jeg søkte på jobben vitende at han er der, eller pga jeg i det hele tatt tenker på andre? Det sistnevnte er noe av det vanligste som finnes. Det førstnevnte, not so much tror jeg.. 

Anonymkode: b085f...219

[Serafin]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ok, bare for å ha det klart så har jeg endret på en del detaljer kun for å ikke bli gjenkjent for det her vil jeg aldri at noen skal vite om meg. 

Er gift, har barn. Er en mann som jeg har begynt å følge på sosiale medier, ganske tilfeldig. Syns han så søt ut, og er noe ved han som tiltrekker meg. Hadde ikke jeg vært gift, hadde jeg tatt kontakt. Har funnet ut at han jobber et sted der de søkte etter ansatte og siden jeg er jobbsøkende så søkte jeg på jobben (den virket ganske bra for meg), jeg ble innkalt til intervju og fikk jobben. Vi har i starten jobbet forskjellige skift, men har til slutt fått jobbet sammen og kommet i prat med hverandre, bare sånn smått (på hils). Det er en kjemi mellom oss, tror jeg, iallefall oppfatter jeg det slik. 

Ting har eskalert, for to uker siden visste jeg knapt hvem han var, fikk en interesse for han og nå er vi plutselig kolleger. 

Så, vet liksom ikke helt hva jeg vil med denne tråden men jeg tenker at ett eller annet må det være med meg.... Som gjør sånt? 

Nei forholdet med mannen er ikke supert, og tro meg jeg har sett mange kjekke mannfolk den perioden jeg har hatt det tungt i forholdet men aldri tenkt tanken på noen andre ( null sexlyst i smpbarnslivet). Men han her, han er helt vanlig fyr sikkert ikke noen man hadde snudd seg om på gata, men er ett eller annet med han som drar meg mot han...? 

Vi har felles venner fant jeg ut også (lite sted), så uansett om jeg ble stupforelsket er jeg ikke ute etter å forlate mannen min og satse på han her. Vet ikke helt hva jeg vil. Kanskje en på si, eller noe?? 

Anyways. Ikke døm, jeg har ikke gjort noe som helst, alt er i hodet mitt (kollegaen aner ingenting). 

 

Anonymkode: b085f...219

Huff , så slitsomt. Du kommer til å ha det tankekjøret fremover. Hver eneste gang du tropper opp på jobben så blir fokuset tatt vekk fra å gjøre en god jobb og over til  fokuset på han mannen du er så betatt av. Jeg er glad jeg har en jobb jeg slipper å forholde meg til sånt.

[Crobern]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva mener du allerede psykisk kjørt mtp. utroskap? Pga jeg søkte på jobben vitende at han er der, eller pga jeg i det hele tatt tenker på andre? Det sistnevnte er noe av det vanligste som finnes. Det førstnevnte, not so much tror jeg.. 

Anonymkode: b085f...219

En ting er å tenke på noen andre. Alle kan føle tiltrekning til en annen. Men når man begynner å gjøre ting for å komme nærmere på den man tenker på, da er det ikke lenger greit og det er ikke vanlig hvis man vil være med ektemannen/kvinnen sin.

 

[AnonymBruker]

Er i lign situasjon selv, gift men interessert i en annen - jeg kommer til å gå fra mannen, ikke pga han andre direkte, men pga det faktum at jeg faktisk har falt for en annen og ikke vil lure mannen på det der mer..kjenner meg igjen i hva du skriver og du kan være på god vei mot det samme 😆

Anonymkode: 8b5a3...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

og du kan være på god vei mot det samme 😆

Anonymkode: 8b5a3...6ae

Ja, dette går bare én vei; til helsike i turbofart.

Vet ikke hvor mange jeg har hørt eller lest om som våkner opp «dagen derpå» etter et sånt stunt, og innser at de har ødelagt alt.

Den nye var ikke bra, eller ikke interessert når det kom til stykket, man savner den gamle, men den gamle vil ikke lengre ha kontakt og har funnet seg en ny, som er penere og snillere og som ungene også elsker, ungene er bitre på den som dro, osv osv osv. 

Ingen andre kan stoppe deg enn deg selv, TS. 

Anonymkode: bbef6...6eb

[AnonymBruker]

Serafin skrev (11 minutter siden):

Huff , så slitsomt. Du kommer til å ha det tankekjøret fremover. Hver eneste gang du tropper opp på jobben så blir fokuset tatt vekk fra å gjøre en god jobb og over til  fokuset på han mannen du er så betatt av. Jeg er glad jeg har en jobb jeg slipper å forholde meg til sånt.

Jobben er veldig grei, og er ikke i tvil om at jeg kan utføre den godt. Ingen vet eller merker noe på væremåten min ovenfor han, eller hvordan jeg utfører jobben. Er veldig vanlig/normal ovenfor han og ei til som jobber med oss. Han aner ingenting, for jeg flørter ikke med han eller tenker å gjøre det heller. Har ingen tanker om å gjøre eller si noe flørtet eller over grensen heller. Er heller at jeg vil bli bedre kjent og vil sjekke om han hadde falt for meg? Altså, om noen skulle gjøre eller si noe måtte det ha vært han, også later jeg som om jeg er skikkelig overrasket hvis det skjer. Men, det her er en fantasi i hodet mitt. 

Men igjen, kjenner jeg meg selv rett om det noensinne skulle oppstå noe mellom oss hadde jeg sluttet i jobben, jeg er ikke verken en flørtet type og en konfliktsky så det å være i en situasjon hvor jeg inngår et forhold på si som mest sannsynlig vil bli oppdaget, det gjør jeg ikke . Jeg vil ikke være i den situasjonen. 

Tror kanskje jeg bare søker spenning? Sånn helt uskyldig men fortsatt spennende. Ingen flørting, teksting, eller møtes utenom jobb, det er ikke dette det er snakk om i det hele tatt og som jeg sa ovenfor, ikke døm. Er kanskje å sjekke om jeg kunne fått noe bedre? Jeg aner ikke. Men sitter og tenker over det jeg har gjort, føler liksom at hvis jeg vil det skal skje så skjer det. Hvis jeg hadde tatt steget så hadde jeg fått det jeg ville, Just like that. Det er litt skremmende 

Anonymkode: b085f...219

[AnonymBruker]

Da søker du andre jobber og slutter i jobben du har nå raskere enn svint! Du slutter også å stalke denne mannen i sosiale medier.
 

Ingenting dreper en forelskelse så raskt som avstand og null kontakt.

Anonymkode: b8f5e...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, dette går bare én vei; til helsike i turbofart.

Vet ikke hvor mange jeg har hørt eller lest om som våkner opp «dagen derpå» etter et sånt stunt, og innser at de har ødelagt alt.

Den nye var ikke bra, eller ikke interessert når det kom til stykket, man savner den gamle, men den gamle vil ikke lengre ha kontakt og har funnet seg en ny, som er penere og snillere og som ungene også elsker, ungene er bitre på den som dro, osv osv osv. 

Ingen andre kan stoppe deg enn deg selv, TS. 

Anonymkode: bbef6...6eb

Hvis jeg skulle skilt meg fra mannen min så er jeg såpass smart at jeg vet at det andre forholdet neppe vil vare for det her jeg har gjort er nesten impuls aktig. Dessuten har vi barn så om forholdet tar slutt så skal det mer enn en forelskelse til i en jeg ikke kjenner. Og skulle jeg vært utro på ekte så vet jeg også at slike forhold aldri varer (han hadde tenkt før eller senere om jeg kan være utro mot han også).

Men hvorfor føler jeg en tiltrekning til han? Jeg kjenner han ikke men samtidig føler jeg gjør det? Jeg kan se for meg alt vi kan være. Tenker mye på han men vet ikke helt om det er en forelskelse eller symptom på noe helt annet i livet mitt. 

 

Anonymkode: b085f...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da søker du andre jobber og slutter i jobben du har nå raskere enn svint! Du slutter også å stalke denne mannen i sosiale medier.
 

Ingenting dreper en forelskelse så raskt som avstand og null kontakt.

Anonymkode: b8f5e...d14

For noen så kan avstand og lite kontakt bare forsterke forelskelsen, det kommer helt an på grunnlaget og kjemien mellom de 2 allerede 😆 

Anonymkode: 8b5a3...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, bare for å ha det klart så har jeg endret på en del detaljer kun for å ikke bli gjenkjent for det her vil jeg aldri at noen skal vite om meg. 

Er gift, har barn. Er en mann som jeg har begynt å følge på sosiale medier, ganske tilfeldig. Syns han så søt ut, og er noe ved han som tiltrekker meg. Hadde ikke jeg vært gift, hadde jeg tatt kontakt. Har funnet ut at han jobber et sted der de søkte etter ansatte og siden jeg er jobbsøkende så søkte jeg på jobben (den virket ganske bra for meg), jeg ble innkalt til intervju og fikk jobben. Vi har i starten jobbet forskjellige skift, men har til slutt fått jobbet sammen og kommet i prat med hverandre, bare sånn smått (på hils). Det er en kjemi mellom oss, tror jeg, iallefall oppfatter jeg det slik. 

Ting har eskalert, for to uker siden visste jeg knapt hvem han var, fikk en interesse for han og nå er vi plutselig kolleger. 

Så, vet liksom ikke helt hva jeg vil med denne tråden men jeg tenker at ett eller annet må det være med meg.... Som gjør sånt? 

Nei forholdet med mannen er ikke supert, og tro meg jeg har sett mange kjekke mannfolk den perioden jeg har hatt det tungt i forholdet men aldri tenkt tanken på noen andre ( null sexlyst i smpbarnslivet). Men han her, han er helt vanlig fyr sikkert ikke noen man hadde snudd seg om på gata, men er ett eller annet med han som drar meg mot han...? 

Vi har felles venner fant jeg ut også (lite sted), så uansett om jeg ble stupforelsket er jeg ikke ute etter å forlate mannen min og satse på han her. Vet ikke helt hva jeg vil. Kanskje en på si, eller noe?? 

Anyways. Ikke døm, jeg har ikke gjort noe som helst, alt er i hodet mitt (kollegaen aner ingenting). 

 

Anonymkode: b085f...219

Sunnmøre? Go for it

Anonymkode: 5464a...0ca

[Serafin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobben er veldig grei, og er ikke i tvil om at jeg kan utføre den godt. Ingen vet eller merker noe på væremåten min ovenfor han, eller hvordan jeg utfører jobben. Er veldig vanlig/normal ovenfor han og ei til som jobber med oss. Han aner ingenting, for jeg flørter ikke med han eller tenker å gjøre det heller. Har ingen tanker om å gjøre eller si noe flørtet eller over grensen heller. Er heller at jeg vil bli bedre kjent og vil sjekke om han hadde falt for meg? Altså, om noen skulle gjøre eller si noe måtte det ha vært han, også later jeg som om jeg er skikkelig overrasket hvis det skjer. Men, det her er en fantasi i hodet mitt. 

Men igjen, kjenner jeg meg selv rett om det noensinne skulle oppstå noe mellom oss hadde jeg sluttet i jobben, jeg er ikke verken en flørtet type og en konfliktsky så det å være i en situasjon hvor jeg inngår et forhold på si som mest sannsynlig vil bli oppdaget, det gjør jeg ikke . Jeg vil ikke være i den situasjonen. 

Tror kanskje jeg bare søker spenning? Sånn helt uskyldig men fortsatt spennende. Ingen flørting, teksting, eller møtes utenom jobb, det er ikke dette det er snakk om i det hele tatt og som jeg sa ovenfor, ikke døm. Er kanskje å sjekke om jeg kunne fått noe bedre? Jeg aner ikke. Men sitter og tenker over det jeg har gjort, føler liksom at hvis jeg vil det skal skje så skjer det. Hvis jeg hadde tatt steget så hadde jeg fått det jeg ville, Just like that. Det er litt skremmende 

Anonymkode: b085f...219

Vær ærlig mot deg selv. Du er på den jobben fordi du er betatt av han mannen.

 

Du skriver også at du ikke kommer til å flørte med han og at du i venter på at han skal gjøre et trekk.

 

Åssen skal han da kunne vite at du er interessert i han hvis du ikke sender noen signaler til ham da?

 

Han kan jo ikke lese tankene dine og du kan jo heller ikke lese tankene hans.

Så da må du jo begynne å kommunisere det på et vis hvis det er det du ønsker. 

 

Jeg kan for øvrig ikke skjønne hvordan det skal bli noe mellom dere to på sikt. Hvordan skal dere bygge et kjærlighetsforhold på en arbeidsplass, liksom? Det virker helt uten logikk for meg. 

 

 

[AnonymBruker]

Serafin skrev (10 minutter siden):

Vær ærlig mot deg selv. Du er på den jobben fordi du er betatt av han mannen.

 

Du skriver også at du ikke kommer til å flørte med han og at du i venter på at han skal gjøre et trekk.

 

Åssen skal han da kunne vite at du er interessert i han hvis du ikke sender noen signaler til ham da?

 

Han kan jo ikke lese tankene dine og du kan jo heller ikke lese tankene hans.

Så da må du jo begynne å kommunisere det på et vis hvis det er det du ønsker. 

 

Jeg kan for øvrig ikke skjønne hvordan det skal bli noe mellom dere to på sikt. Hvordan skal dere bygge et kjærlighetsforhold på en arbeidsplass, liksom? Det virker helt uten logikk for meg. 

 

 

Har ingen planer om noen av de tingene. At han gjør noen trekk betyr ikke at jeg kommer til å hive meg over han, akkurat. Sa bare det er en fantasi. Men husk at selv om vi har fantasier om "enn hvis", "hva om" så betyr det ikke at man hadde reagert likedan om det faktisk skjedde på ekte. 

Det er bare at jeg ble overrasket over at jeg gjorde det. Nå som jeg ser tilbake på det. Er ikke en tråd om jeg skal satse på han (skjer ikke) eller gå fra mannen min (skjer ikke, hvertfall ikke pga dette). Har ingen planer om noe forhold med han , fordi det betyr skilsmisse, delt omsorg for barna, nytt bosted, for et forhold som kanskje varer i noen måneder? Hvis jeg skal ut at ekteskapet så blir det på en annen måte en dette. Så det er ikke det denne tråden handler om. 

Er bare at jeg skjønner ikke hva som tiltrekker meg mot den fyren. Som nevnt tidligere, jeg har sett mange kjekke menn og hatt kjekke kollegaer men aldri har fått noen følelser eller tiltrekning for dem. Så plutselig ser jeg han, og så føler jeg en slags tiltrekning for han. Kjenner han ikke engang, for alt jeg vet så passer ikke vi sammen i det HELE tatt som par, selv om vi begge var unge og single og ingenting i veien. 

Er bare en tråd å samle tankene for jeg ble som sagt litt overrasket over meg selv

Anonymkode: b085f...219

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ok, bare for å ha det klart så har jeg endret på en del detaljer kun for å ikke bli gjenkjent for det her vil jeg aldri at noen skal vite om meg. 

Er gift, har barn. Er en mann som jeg har begynt å følge på sosiale medier, ganske tilfeldig. Syns han så søt ut, og er noe ved han som tiltrekker meg. Hadde ikke jeg vært gift, hadde jeg tatt kontakt. Har funnet ut at han jobber et sted der de søkte etter ansatte og siden jeg er jobbsøkende så søkte jeg på jobben (den virket ganske bra for meg), jeg ble innkalt til intervju og fikk jobben. Vi har i starten jobbet forskjellige skift, men har til slutt fått jobbet sammen og kommet i prat med hverandre, bare sånn smått (på hils). Det er en kjemi mellom oss, tror jeg, iallefall oppfatter jeg det slik. 

Ting har eskalert, for to uker siden visste jeg knapt hvem han var, fikk en interesse for han og nå er vi plutselig kolleger. 

Så, vet liksom ikke helt hva jeg vil med denne tråden men jeg tenker at ett eller annet må det være med meg.... Som gjør sånt? 

Nei forholdet med mannen er ikke supert, og tro meg jeg har sett mange kjekke mannfolk den perioden jeg har hatt det tungt i forholdet men aldri tenkt tanken på noen andre ( null sexlyst i smpbarnslivet). Men han her, han er helt vanlig fyr sikkert ikke noen man hadde snudd seg om på gata, men er ett eller annet med han som drar meg mot han...? 

Vi har felles venner fant jeg ut også (lite sted), så uansett om jeg ble stupforelsket er jeg ikke ute etter å forlate mannen min og satse på han her. Vet ikke helt hva jeg vil. Kanskje en på si, eller noe?? 

Anyways. Ikke døm, jeg har ikke gjort noe som helst, alt er i hodet mitt (kollegaen aner ingenting). 

 

Anonymkode: b085f...219

Kan jo bli gøy på slutten av julebordet dette…

Du får holde oss oppdatert. 🙂

Endret 27. juli 2021 av ClausSaus

[AnonymBruker]

Du har tatt veldig aktive skritt for å nærme deg ham. Og du forteller om alt du ikke skal gjøre. Som sannsynligvis er nettopp det du vil gjøre. Hvis du ville bevart det du har, så hadde søkt på alle jobber, bortsett fra den. Det virker mer som du prøver å bortforklare den veien du faktisk velger å gå. 

Anonymkode: 06eed...147