Noen som har vokst opp uten foreldre?

[AnonymBruker]

Jente 18 her. Long story short.

mammaen var prostituert og alkoholiker da jeg var liten, jeg og min bror flyttet tidlig til min pappa. Pappaen min var ofte veldig sint og slo oss. Det resulterte i flere fosterhjem og institusjon. Jeg har vært mye deprimert, holdt på litt med rus og hatt et par selvmordforsøk i tenårene. Jeg fikk et fint fosterhjem for 2 år siden men sønnen til fosterforeldrene mine sendte sexuelle meldinger til meg og bilder, jeg sa i fra men ble ikke trodd, jeg måtte flytte fra dem for en mnd siden. jeg har en bror som er handicap og han bor hos en annen familie og har gjort det helt siden han var liten. ellers har jeg ingen familie enn min bestemor på farsiden men hun er 90 år og føler ikke jeg kan snakke med henne om alt. Mammaen min kommer fra Kina og har aldri møtt hennes familie. jeg har opplevd mye vold, skuffelser og mishandling i oppveksten. men nå som jeg har blitt voksen så er jeg helt alene. Jeg har ingen venner eller familie  jeg kan spørre om råd, og gruer meg til høytider som jul. Da jeg må feire alene mest sansynlig. 
 

heldigvis under pandemien fikk jeg en  fantastisk kjæreste med en fantastisk familie.  Jeg har et fint forhold til min svigermor og vi er «bestevenner» og kan snakke om alt og hun vet alt om meg og jeg om henne. 
jeg tror det er kjæresten min som har reddet meg, men samtidlig er tanken på å ikke ha sin egen familie rundt seg trist.. 

mamma eller pappa snakker jeg ikke med for de har aldri vist interesse for meg. heldigvis går det bra med meg nå og jeg skal ta lærerutdanning. 
jeg vil bare høre om det er flere i min situasjon, som er helt alene eller har opplevd noe lignende. Det hadde vært godt å hørt historier om lignende tema. 

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

Så flott at du har fått kjæreste og at du liker godt hans foreldre og familie💗.

Anonymkode: 56421...bed

[AnonymBruker]

Har vokst opp med en dysfunksjonell familie, der det var mye dritt.. flyttet vekk et par år for å ta utdannelse, reiste et år for å få det på avstand. Men innhentet meg. Går nå i terapi, man kan aldri få det på avstand samme hvor langt man flytter så forsvinner det ikke med mindre man har sluttet fred med det på innsiden. Og det kan ta lang tid.. Men hjelper å snakke om det, det ble mindre med årene, hjelper sykt å ha gode venner og psykolog. Man kan føle seg helt sinnsykt alene her i verden uten foreldre, har følt den følelsen og den er uendelig tom når man sitter der tom, alene og uendelig liten uten noen.. helt jævelig faktisk. Forlatt av sine foreldre... men det er mange som har det sånn desverre. Alene i den store verden uten det  alle andre har.. Du er jo av den grunn også utrolig stærk! Tenk på det, så tøff du er! Fy fader, det er sånne mennesker som driver verden videre...

Anonymkode: 620ff...6d9

[AnonymBruker]

Du virker veldig sterk og høres ut som ei fin jente med mål og ambisjoner i livet. 
hold fast på alt det gode du har i livet ditt med begge hender. 
aksepter situasjonen din og tenk positivt, det vil ta deg langt. 
Din mor har nok hatt et vanskelig liv, og din far har ikke hatt ressurser til å være en god far slik du fortjener. Men på grunn av deg selv med dine sterke og fine tanker om framtiden vil du komme langt!! Hold på sunne interesser, vær sammen med snille mennesker, og hold deg unna rus og dårlig miljø 

Anonymkode: 87d9d...449

[AnonymBruker]

https://bestemor.no/

Kanskje dette hadde vært noe for deg?

Anonymkode: 175d7...042

[AnonymBruker]

Livet har ikke smilt til meg heller. Jeg har mann og to søstre, men det er også alt jeg har i livet. Jeg er heldig som har noen. Barndommen er preget av fattigdom, psykisk og fysisk mishandling av familiemedlemmer, psykisk tortur og press mot at jeg skulle gifte meg med en fetter. Har en annen bakgrunn en deg da. Valget sto mellom å ta livet av meg eller gifte meg med kjæresten og jeg klarte det siste og sånn kom jeg meg ut derifra. Jeg har aldri i barndommen gjort lekser, kunne ikke klokken før mannen lærte meg det og barnevernet gjorde ikke en dritt fordi de var redde for å bli stempla som rasister eller så brydde de seg ikke nok om utenlandske barn på 90-tallet. Så der satt vi som små søskenflokk og hadde totalt mangel av alt normal omsorg og oppvekst med fravær av nok mat, drikke, klær og leker. Jeg hadde ingen leker og lagde mine egne leker av papir eller så stjal jeg fra barnehagen uff. Etter at jeg giftet meg tok jeg utdanning og har i dag høyere utdanning, god jobb, nedbetalt bolig og god økonomi. Den sterkeste overlever tror jeg. Livet er hardt, men man kan snu det. 

Anonymkode: 6c2bf...a7f

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har lignende bakgrunn som deg, og klarer meg fint i dag. Nøkkelen til dette var å ta utdanning. Har i dag en mastergrad og en stabil og god jobb, og har vært med samme mann i 15 år og har barn.

Klarer du å ta høyere utdanning som lærerutdanning, så er det fantastisk! Min erfaring er at utdanning er det viktigste av alt! Få seg en inntekt og kunne stå på egne bein. Jeg håper det varer med kjæresten din, men viktig at du ikke lener alt på det, for det kan gjøre fryktelig vondt om det skjer et brudd. Jeg lente meg for mye på det da jeg var yngre, så da jeg var 22 og det ble brudd, hadde jeg et selvmordsforsøk. Man bør lene seg på flere enn en person når man har lav sosial støtte og lite familie.

Viktig å klare seg selv, men søke nettverk. Vær sosial og vær med på alt gjennom lærerutdanningen, få tette og nære venner i et annet miljø. Dette var superviktig her, og vennene mine fra master er noe spesielt. Hvorfor har du ikke kontakt med broren din? Er det bare et fysisk handikap, eller er han utviklingshemmet? Jeg har et søsken som jeg har god kontakt med, ellers har jeg søkt opp kontakt med tanter og onkler osv. Noen har vært alkoholikere eller bare veldig spesielle, men et par har jeg kontakt med, og har det veldig hyggelig med. De har også vært viktige i livet mitt selv om jeg ser dem sjeldent. Masse lykke til, supert at du tar utdanning! 

 

Anonymkode: fb9e8...e11

[AnonymBruker]

Hei, har vokst opp med foreldre men tenkt så mange ganger at det ville vært bedre uten. Ikke så mye bra å si om den. Jeg var den lille, rare, stille som fikk skylda for mye, ikke ble fortalt om ting som skjedde. Sliter med dette ennu en god del og har ikke funnet noen vei ut av tankespillet. Har heller ingen kjæreste for å dele dette. Går med "hvitknokkler " gjennom livet og klarer meg med det, på et vis.

Anonymkode: c8eac...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har vokst opp med en dysfunksjonell familie, der det var mye dritt.. flyttet vekk et par år for å ta utdannelse, reiste et år for å få det på avstand. Men innhentet meg. Går nå i terapi, man kan aldri få det på avstand samme hvor langt man flytter så forsvinner det ikke med mindre man har sluttet fred med det på innsiden. Og det kan ta lang tid.. Men hjelper å snakke om det, det ble mindre med årene, hjelper sykt å ha gode venner og psykolog. Man kan føle seg helt sinnsykt alene her i verden uten foreldre, har følt den følelsen og den er uendelig tom når man sitter der tom, alene og uendelig liten uten noen.. helt jævelig faktisk. Forlatt av sine foreldre... men det er mange som har det sånn desverre. Alene i den store verden uten det  alle andre har.. Du er jo av den grunn også utrolig stærk! Tenk på det, så tøff du er! Fy fader, det er sånne mennesker som driver verden videre...

Anonymkode: 620ff...6d9

Så utrolig godt å høre at du har det bra nå. Du er sterk💞jeg går også i terapi, for plages mye med traumer og forskjellig, men det blir bedre etter hvert. jeg syns vi skal klappe oss selv på skulderen for alt man har vært igjennom men likevel så står vi her Idag

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du virker veldig sterk og høres ut som ei fin jente med mål og ambisjoner i livet. 
hold fast på alt det gode du har i livet ditt med begge hender. 
aksepter situasjonen din og tenk positivt, det vil ta deg langt. 
Din mor har nok hatt et vanskelig liv, og din far har ikke hatt ressurser til å være en god far slik du fortjener. Men på grunn av deg selv med dine sterke og fine tanker om framtiden vil du komme langt!! Hold på sunne interesser, vær sammen med snille mennesker, og hold deg unna rus og dårlig miljø 

Anonymkode: 87d9d...449

Tusen takk❤️

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, har vokst opp med foreldre men tenkt så mange ganger at det ville vært bedre uten. Ikke så mye bra å si om den. Jeg var den lille, rare, stille som fikk skylda for mye, ikke ble fortalt om ting som skjedde. Sliter med dette ennu en god del og har ikke funnet noen vei ut av tankespillet. Har heller ingen kjæreste for å dele dette. Går med "hvitknokkler " gjennom livet og klarer meg med det, på et vis.

Anonymkode: c8eac...fea

Jeg skjønner det er vanskelig  jeg personlig har det bedre uten dem pga traume og ting jeg er sint på dem fra gammelt av. Så jeg har det bedre når jeg ikke snakker med de. håper du finner noen som forstår deg og noen dj kan dele alt med. Det reddet meg. 

forsett å være sterk og det er ikke en skam å be om hjelp

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg har lignende bakgrunn som deg, og klarer meg fint i dag. Nøkkelen til dette var å ta utdanning. Har i dag en mastergrad og en stabil og god jobb, og har vært med samme mann i 15 år og har barn.

Klarer du å ta høyere utdanning som lærerutdanning, så er det fantastisk! Min erfaring er at utdanning er det viktigste av alt! Få seg en inntekt og kunne stå på egne bein. Jeg håper det varer med kjæresten din, men viktig at du ikke lener alt på det, for det kan gjøre fryktelig vondt om det skjer et brudd. Jeg lente meg for mye på det da jeg var yngre, så da jeg var 22 og det ble brudd, hadde jeg et selvmordsforsøk. Man bør lene seg på flere enn en person når man har lav sosial støtte og lite familie.

Viktig å klare seg selv, men søke nettverk. Vær sosial og vær med på alt gjennom lærerutdanningen, få tette og nære venner i et annet miljø. Dette var superviktig her, og vennene mine fra master er noe spesielt. Hvorfor har du ikke kontakt med broren din? Er det bare et fysisk handikap, eller er han utviklingshemmet? Jeg har et søsken som jeg har god kontakt med, ellers har jeg søkt opp kontakt med tanter og onkler osv. Noen har vært alkoholikere eller bare veldig spesielle, men et par har jeg kontakt med, og har det veldig hyggelig med. De har også vært viktige i livet mitt selv om jeg ser dem sjeldent. Masse lykke til, supert at du tar utdanning! 

 

Anonymkode: fb9e8...e11

Ja det er sant det du sier. jeg vil ikke påstå at jeg lener meg for mye på han. Han vet alt for det har vi snakket om, og han også har hatt en trasig oppvekst. Men jeg snakker ikke mye om problemene mine til daglig, jeg er bare enslig som holder det meste inne😅 men jeg har vært utrolig heldig med kjæresten min og han er verdens snilleste og mest omtenksomme og vi går så godt sammen,jeg håper vi varer!

jeg har lite kontakt med bror da han bor hos en annen familie langt unna der jeg bor.. min far har kontakt med han et par ganger i mnd og han og broren min finner på ting og han overnatter der, da jeg aldri har kontakt med pappa så får jeg aldri møte broren min når han er hos pappa. Og mangel på bil har gjort det svær vanskelig å besøke han. 

men fra høsten får jeg bil og ny leilighet som er større og da vil jeg at broren min skal komme å liggeåcer og slikt 🙂❤️
 

det høres ut som du har opplevd mye dritt også, men likevel har du tatt master,barn og mann. Det hjelper meg å se litt lysere på fremtiden, tusentakk. Håper slt at bra med deg nå 

 

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja det er sant det du sier. jeg vil ikke påstå at jeg lener meg for mye på han. Han vet alt for det har vi snakket om, og han også har hatt en trasig oppvekst. Men jeg snakker ikke mye om problemene mine til daglig, jeg er bare enslig som holder det meste inne😅 men jeg har vært utrolig heldig med kjæresten min og han er verdens snilleste og mest omtenksomme og vi går så godt sammen,jeg håper vi varer!

jeg har lite kontakt med bror da han bor hos en annen familie langt unna der jeg bor.. min far har kontakt med han et par ganger i mnd og han og broren min finner på ting og han overnatter der, da jeg aldri har kontakt med pappa så får jeg aldri møte broren min når han er hos pappa. Og mangel på bil har gjort det svær vanskelig å besøke han. 

men fra høsten får jeg bil og ny leilighet som er større og da vil jeg at broren min skal komme å liggeåcer og slikt 🙂❤️
 

det høres ut som du har opplevd mye dritt også, men likevel har du tatt master,barn og mann. Det hjelper meg å se litt lysere på fremtiden, tusentakk. Håper slt at bra med deg nå 

 

Anonymkode: f8589...de1

Du høres veldig reflektert og flink ut, og har kommet mye lengre enn jeg hadde da jeg var på din alder. Jeg var vel først 24 da jeg tok tak i livet mitt, mye surr først. Mor og far var narkomane og mor prostituert, og jeg vokste opp i fosterhjem der jeg var utsatt for mishandling. Så jeg har ikke kontakt med dem i dag. Fikk ikke hjelp fra barnevernet og hadde ikke familie, så det var dette med utdanning som ble nøkkelen slik at jeg fikk orden på økonomien og etter hvert mulighet til å kjøpe et lite og gammelt hus sammen med kjæresten min. Skal ikke si at livet alltid har vært så enkelt i ettertid heller, men veldig glad jeg tok tak i livet mitt og fikk nye venner gjennom studiene. Jeg er sikker på at du også vil klare deg fint når du allerede har så mange tanker om framtida og tro på den. Veldig bra du har møtt en koselig fyr ❤️ Bare husk at du er tøff og vil klare deg selv om du vil måtte stå på egne bein også. Har man utdanning og helsa i behold, klarer man alt, og tenk på alt du har klart allerede. Masse lykke til 😊

Anonymkode: fb9e8...e11

[AnonymBruker]

Dette gjorde meg trist å lese, ingen skal behøve å vokse opp sånn som dette😔Så godt å lese at du har fått deg en god kjæreste og en fin familie❤️ Håper det går bra med deg🌸
 

Min situasjon kan på ingen måte sammenliknes med din, men jeg kan kjenne litt på følelsen av ensomhet selv.

Jeg vokste opp med en veldig god og omsorgsfull mor, men pappa var alkoholiker og ute av bildet fra før jeg ble født omtrent. Han døde tidlig. Jeg er enebarn, og har kun en besteforelder igjen (som dessverre er syk og kommer til å dø snart). Har noen tanter, onkler og søskenbarn som jeg har minimal kontakt med, så egentlig er det kun mamma jeg har igjen og anser som familie. Er livredd for å miste henne, for da kommer jeg til å føle meg helt alene.

Har heldigvis en veldig fin samboer med en stor familie, så jeg håper vi har hele fremtiden sammen❤️
 

Anonymkode: 31af0...4e6

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten mor og far. Min mor var prostituert. Det var hennes mor og.

Anonymkode: 9f994...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Dette gjorde meg trist å lese, ingen skal behøve å vokse opp sånn som dette😔Så godt å lese at du har fått deg en god kjæreste og en fin familie❤️ Håper det går bra med deg🌸
 

Min situasjon kan på ingen måte sammenliknes med din, men jeg kan kjenne litt på følelsen av ensomhet selv.

Jeg vokste opp med en veldig god og omsorgsfull mor, men pappa var alkoholiker og ute av bildet fra før jeg ble født omtrent. Han døde tidlig. Jeg er enebarn, og har kun en besteforelder igjen (som dessverre er syk og kommer til å dø snart). Har noen tanter, onkler og søskenbarn som jeg har minimal kontakt med, så egentlig er det kun mamma jeg har igjen og anser som familie. Er livredd for å miste henne, for da kommer jeg til å føle meg helt alene.

Har heldigvis en veldig fin samboer med en stor familie, så jeg håper vi har hele fremtiden sammen❤️
 

Anonymkode: 31af0...4e6

Det går bra med meg heldigvis❤️ Godt å høre at det bare ikke er meg som har opplevd slike ting. 
kjæresten min har også en stor og snill familie som jeg håper jeg kan ha for alltid!
sender deg en klem❤️

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg vokste opp uten mor og far. Min mor var prostituert. Det var hennes mor og.

Anonymkode: 9f994...b15

Bodde du også i fosterhjem?☹️

Anonymkode: f8589...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Bodde du også i fosterhjem?☹️

Anonymkode: f8589...de1

Ja, etterhvert. Min far var kunde av mor. Vet ikke noe mer. Det gjorde vel ikke hun heller.

Anonymkode: 9f994...b15

[Jaybird]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jente 18 her. Long story short.

mammaen var prostituert og alkoholiker da jeg var liten, jeg og min bror flyttet tidlig til min pappa. Pappaen min var ofte veldig sint og slo oss. Det resulterte i flere fosterhjem og institusjon. Jeg har vært mye deprimert, holdt på litt med rus og hatt et par selvmordforsøk i tenårene. Jeg fikk et fint fosterhjem for 2 år siden men sønnen til fosterforeldrene mine sendte sexuelle meldinger til meg og bilder, jeg sa i fra men ble ikke trodd, jeg måtte flytte fra dem for en mnd siden. jeg har en bror som er handicap og han bor hos en annen familie og har gjort det helt siden han var liten. ellers har jeg ingen familie enn min bestemor på farsiden men hun er 90 år og føler ikke jeg kan snakke med henne om alt. Mammaen min kommer fra Kina og har aldri møtt hennes familie. jeg har opplevd mye vold, skuffelser og mishandling i oppveksten. men nå som jeg har blitt voksen så er jeg helt alene. Jeg har ingen venner eller familie  jeg kan spørre om råd, og gruer meg til høytider som jul. Da jeg må feire alene mest sansynlig. 
 

heldigvis under pandemien fikk jeg en  fantastisk kjæreste med en fantastisk familie.  Jeg har et fint forhold til min svigermor og vi er «bestevenner» og kan snakke om alt og hun vet alt om meg og jeg om henne. 
jeg tror det er kjæresten min som har reddet meg, men samtidlig er tanken på å ikke ha sin egen familie rundt seg trist.. 

mamma eller pappa snakker jeg ikke med for de har aldri vist interesse for meg. heldigvis går det bra med meg nå og jeg skal ta lærerutdanning. 
jeg vil bare høre om det er flere i min situasjon, som er helt alene eller har opplevd noe lignende. Det hadde vært godt å hørt historier om lignende tema. 

Anonymkode: f8589...de1

Hei du! Vil bare si, kort fortalt, at du er ikke alene. Jeg har vokst opp under barnevernets omsorg siden jeg var to år, div. fosterhjem og institusjon her og. Havnet blant annet i et fosterhjem som overhodet ikke var bra (overgrep og mye sykt, lang historie). Til tross for at jeg har møtt begge mine foreldre, så har jeg ingenting med dem å gjøre. Min far er narkoman, mens mor er alkoholiker, og selv om jeg forsøkte å forholde meg til dem en del år i voksen alder, så gikk det bare ikke.

En stund følte jeg på en måte et ansvar for å hjelpe, noe jeg også forsøkte, men det gikk bare ikke. Dette er personer som mange har forsøkt å hjelpe, noe som rett og slett ikke går. Etter jeg selv fikk barn, bestemte jeg meg for at min lille, søte baby (som nå er 20 år), ikke skulle bli holdt av en bestemor som var drita full, eller en bestefar som ga faen i alt og alle - bortsett fra seg selv. Det turte jeg rett og slett ikke.

Jeg har dog vært heldig, og i motsetning til hva den ene fosterfamilien fortalte meg i en årrekke, så har jeg langt mer biologisk familie enn en mor og far, og da jeg omsider fikk kontakt med dem, så har vi knyttet sterke og gode bånd.

Så herlig å høre at du har fått deg en kjæreste med en familie du har et godt forhold til! Jeg unner deg virkelig det, jeg tror det er grunnleggende viktig å knytte slike bånd, selv om det ikke er "delt blod" mellom dere.

Skjønner godt at det er trist uten egen familie, jeg følte det i mange år selv, men tenk at du har fremtiden foran deg, og at du til nå virkelig har lært hvordan det ikke skal være i en familie. Om ikke så alt for mange år har du dannet din egen familie, og den stygge lærdommen du har fått til nå er noe du kommer til å ha med deg som en god ting inn i livet du skaper for deg selv og dine videre.

Ønsker deg lykke til med utdanning og livet i det store og hele, det ordner seg!

Endret 27. juli 2021 av Jaybird

[minister-mio]

Så fint du har fått en kjæreste. Når du begynner på studier er der en gyllen mulighet til å få venner. Lykke til!