P-piller og psyken - nyere forskning; har du sluttet, og blitt bedre?

[Badesåpe]

Jeg har nå i den senere tid lest flere og flere artikler om kvinner som har sluttet med p-pillen og opplevd av de ikke lenger har depresjon/angst/andre psykiske plager. Den lille forskningen som er på området peker mot en mulig statistisk sammenheng mellom p-piller og psyken.

Jeg har slitt med psyken i flere år, mest angst, kortere perioder med depresjon, og en del magetrøbbel (alle disse går veldig hånd i hånd i tillegg). Jeg er nå veldig fristet til å avslutte p-pillebruken og gi det tid til å se om det har en sammenheng hos meg og mine problemer.

Har forøvrig gått på p-piller (mercilon) siden jeg var 16, og er øyeblikk 30 år.

Har noen erfaring med dette? Noen som selv sluttet med hormonell prevansjon og ble merkbart bedre i psyken/humør og slikt? 

[Gjest Trøst]

Det er kanskje relevant, så en kort oppsummering om meg og min sykdomshistorikk, i grove trekk; begynte å slite psykisk allerede i begynnelsen av tenårene, fikk raskt hjelp og var i systemet helt frem til begynnelsen av 20-årene, tok da en pause på et par år fra terapi, startet opp igjen i år. Har fått flere forskjellige diagnoser, men har landet på tilbakevendende depresjon og generalisert angstlidelse. 

Jeg startet på p-piller som 16-åring når jeg ble seksuelt aktiv. Begynte da på Cerazette. Slet med småblødninger i et par år, tok kontakt med gynekolog og ble rådet til å prøve hormonspiral. Det fungerte ikke for meg og jeg tok den ut etter rundt 6 måneder. Begynte da på Mercilon, var vel 20 år når jeg gjorde det. Har siden da stått på Mercilon frem til mai i år. Det er med andre ord ikke så lenge siden, kroppen har nok ikke stabilisert seg helt enda så det er fortsatt mye som kan skje. Men det skal også sies at jeg er mer motivert enn noen gang til å få orden på den psykiske helsen min, det var jeg også rett før jeg sluttet på p-pillen. I løpet av disse årene hadde jeg en kort pause på 6 måneder, uten noen positiv effekt på psyken. 

Har ingen erfaringer å komme med enda, men tenker det samme som deg. Jeg vil se om det har noen effekt på den mentale helsen. Har også hørt om mange kvinner som slutter på hormonell prevensjon, og som får det mye bedre med seg selv. Kommer til å følge med i denne tråden!

[AnonymBruker]

Ja! Ble mye mer stabil da jeg sluttet. Helvetes hormondritt!

Anonymkode: 827ae...246

[AnonymBruker]

Her er der motsatt, har pms helvete uten p piller 

Anonymkode: 0171d...d4d

[AnonymBruker]

Jeg visste fra før at krøll med hormoner gjør de psykiske plagene mine verre. Da jeg var på det sykeste var det ikke uvanlig med innleggelser på grunn av forverring i tida rundt eggløsning og mens, for hormonkaoset gjorde meg dårligere. Fastlegen mente at å gå på Loette p-piller ville hjelpe meg med å ikke få de store rasene rundt mens, og dum som jeg var takket jeg ja.

Jeg hadde vært frisk fra schizofreni i ca. 2 år da jeg begynte på dem, og har aldri vært så nær å havne i psykose verken før eller etter den Loette-runden. Gikk konstant rundt med følelsen av at jeg begynte å bli usikker på hva som var ekte, og det er for meg den sterkeste advarselen om at snart krasjer alt. Fastlegen var fast bestemt på at p-piller ikke kunne gjøre eksisterende sykdom verre, og i hvert fall ikke forårsake tilbakefall av psykoselidelser. Forverringene måtte skyldes noe annet. Helst noe jeg selv gjorde galt.

Torde til slutt ikke mer, slutta på dagen, og så fort kroppen fikk stabilisert seg var jeg bedre enn noen gang. Fastlegen vil fortsatt at jeg skal på p-piller igjen, og det skjer ikke.

Anonymkode: 2a72e...dba

[AnonymBruker]

Jeg har også tenkt tanken, la ut et lignede spm. for en tid tilbake. Men har vært usikker da det har skjedd veldig mye i livet mitt som kan ha fått psyken min til å få en knekk, samtidig får jeg det bare verre og verre, nå som ting egentlig burde blitt bedre. 

Jeg har gått på p piller nå i ca 1,5 år, å jeg merket ikke spesielt mye de første 6 mnd. Kan det komme snikende? Eller burde man merke det med en gang etter oppstart?

Hadde før dette hadde jeg hatt et opphold på ca. 10 på prevensjon (ex samboer og jeg kunne ikke bli gravide sammen). Men jeg hadde jo tung perioder da også, men det hadde også en forklaring. 

Så hva er hva.. nå er jeg verre enn noen gang, å kommer meg ikke helt opp igjen. Vurderer prøve kutte p piller igjen ja..

Leser tråden med glede om flere har erfaringer rundt dette 😊

Anonymkode: e61f4...fce

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet på p-piller for mange år siden. Det høres litt teit ut, men jeg følte meg aldri som meg selv på p-piller. Var ofte sint og følte at jeg ikke hadde kontroll på følelsene. Litt vanskelig å forklare og det er ikke noe jeg kan bevise, men merket stor forskjell da jeg sluttet på dem. Da ble humøret mer stabilt og om jeg var i dårlig humør så var det en grunn til det. 

Jeg har slitt psykisk en stund, men jeg er usikker på om jeg kan knytte det til p-piller. Mulig en forverring. 

Hadde kobberspiral i flere år, men nå har jeg hormonspiral. Jeg er usikker på om det var lurt siden jeg misliker å tilføre kroppen hormoner uansett hormonspiralen skal virke mer lokalt, men hormonene går ut i kroppen allikevel. Merket egentlig en forverring av depresjon etter at jeg fikk hormonspiral, og har litt lyst til å ta den ut igjen. 

Men legene har egentlig aldri trodd på meg når jeg har sagt at jeg får en reaksjon på hormoner. Da må det skyldes noe annet, men man merker jo selv en endring. 

Anonymkode: e97da...fbb

[Gjest ABM]

Dette er interessant ja..Hadde p-piller vært produsert for menn hadde produsentene gått konkurs!!!

Ikke fatter jeg at kvinner risikerer helsa på hormonellt svineri ingen kjenner risikoen med!

[AnonymBruker]

Det er 10 år siden jeg sa til legen at jeg aldri mer vil ta hormonprevensjon. Har brukt kobberspiral. 

Anonymkode: 827ae...246

[AnonymBruker]

for meg har nok p piller hjulpet veldig for psykisk helse. vet ikke om det er helt positivt men.. jeg har erfaring i at de kan påvirke psykisk helse! også er det nok litt ulikt person til person hvordan. 

har også gått en periode på p stav og da ble jeg veldig emosjonell og depressiv. spiral - da var jeg "normal" ikke depressiv men stort sett fornøyd. 

p piller yasminelle- gikk på disse fra jeg var 16-20, og  2019 og 2020 (sluttet des 2020). jeg ble apatisk. fikk kommentar på at jeg ikke brydde meg om noe og aldri lo. jeg reagerte heller ikke ordentlig på det som burde være trist eller bli sint av.

 etter avslutning merker jeg  et stort spekter av følelser. med en gang opplevde jeg plutselig at ting var gøy og bra igjen, kunne le. men jeg kjente også mye mer på de mørke følelsene. nå 6mnd etter føler jeg at jeg har blitt mer vant til det og kjenner mer/forstår mer reaksjoner etc (ikke like ille som i starten etter slutt). 

sett tilbake på ungdomstiden var jeg veldig deprimert før jeg startet på pillene hvor jeg drev med selvskading og tenkte på å begå selvmord. husker at det gav seg mot videregående. når jeg nå igjen har sluttet på p piller tenker jeg at disse for meg fungerte som emosjonsregulerende middel - jeg kjente ikke lengre de veldig store dalene positive eller negative. 

Anonymkode: f0922...51d

[AnonymBruker]

Når jeg havnet på akuttpsykriati så tok de bort prevensjonen, de sa at ( jeg er bipolar) med min diagnose så skal man ikke gå på slik prevensjon som jeg gikk på. 

Anonymkode: a830e...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg visste fra før at krøll med hormoner gjør de psykiske plagene mine verre. Da jeg var på det sykeste var det ikke uvanlig med innleggelser på grunn av forverring i tida rundt eggløsning og mens, for hormonkaoset gjorde meg dårligere. Fastlegen mente at å gå på Loette p-piller ville hjelpe meg med å ikke få de store rasene rundt mens, og dum som jeg var takket jeg ja.

Jeg hadde vært frisk fra schizofreni i ca. 2 år da jeg begynte på dem, og har aldri vært så nær å havne i psykose verken før eller etter den Loette-runden. Gikk konstant rundt med følelsen av at jeg begynte å bli usikker på hva som var ekte, og det er for meg den sterkeste advarselen om at snart krasjer alt. Fastlegen var fast bestemt på at p-piller ikke kunne gjøre eksisterende sykdom verre, og i hvert fall ikke forårsake tilbakefall av psykoselidelser. Forverringene måtte skyldes noe annet. Helst noe jeg selv gjorde galt.

Torde til slutt ikke mer, slutta på dagen, og så fort kroppen fikk stabilisert seg var jeg bedre enn noen gang. Fastlegen vil fortsatt at jeg skal på p-piller igjen, og det skjer ikke.

Anonymkode: 2a72e...dba

mener jeg har lest et sted at de er noen som forsker på schizofreni og piller og at det er økt forekomst med piller. ta det med en klype salt siden husker ikke helt sikkert. 

Anonymkode: f0922...51d

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke bruke hormonell prevensjon. Ble ufattelig ustabil og humørsyk blant annet. Har nå vært uten i flere år. 

Det sies at de som har hatt positiv effekt av hormonell prevensjon er pga de allerede har en hormonubalanse og prevensjonen dekker over symptomene. Dvs så fort de slutter vil hormonubalansen komme frem igjen da det ikke er gjort noe med årsaken. 

Anonymkode: e5167...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

mener jeg har lest et sted at de er noen som forsker på schizofreni og piller og at det er økt forekomst med piller. ta det med en klype salt siden husker ikke helt sikkert. 

Anonymkode: f0922...51d

Nå ble jeg både diagnostisert med og friskmeldt fra schizofreni før jeg rørte noen form for hormonell prevensjon, så det er ingen sammenheng for min del.

Anonymkode: 2a72e...dba

[AnonymBruker]

Jeg merket stor forandring etter jeg kuttet ut hormonprevensjon! Brukte p-piller fra jeg var 14 -18, liten periode på minipille og hormonspiral i 7 år. Uten prevensjon er humøret stabilt, med hormoner følte jeg hele tiden at sinnet lå og ulma. Jeg var også til tider plaget av depresjon og var forferdelig hissig. Migrenen roet seg også når hormonene ble kuttet ut . Kan ikke skjønne at mann og barn har holdt ut. 
 

Største "problemet" av å kutte ut hormonprevensjon for meg er at jeg har fått tilbake tenåringskvisene. Men heller kviser enn å føle meg som et ustabilt monster. 

Anonymkode: 97f6b...403

[AnonymBruker]

Jeg sluttet for noen år siden på p-piller, og kjente at humøret mitt var mer stabilt, og rolig på en måte.

Dessverre oppdaget jeg at jeg har endometriose, og løsningen for å holde det under kontroll er 1. p-piller, 2. spiral, eller 3. Kvitte seg med litt av hele systemet der. Jeg ønsket ikke spiral pr i dag, så nå er jeg tilbake på p-piller som faktisk medisin.

Merker at humøret igjen er mer ustabilt, tar lettere til tårer, men nå vet jeg at det er pillene og ikke "meg" på en måte, så jeg takler det bedre. Skulle ønske jeg kunne slutte på p-pillene da, jeg liker ikke å ta dem, men da går det raskere til neste gang jeg må opereres. Sukk. Ikke alle kan slutte av helsegrunner, rett og slett, og det tror jeg ikke så mange er klar over, så derfor jeg skriver det.

Anonymkode: 884d9...f4d

[AnonymBruker]

Jeg måtte bytte p-pille merke for det merket jeg gikk på ødela humøret helt. Men etter jeg byttet har det bare vært positive bivirkninger. Har PCOS og når jeg ikke går på p-piller så har jeg selvtillit på minussiden og hater alt og mest megselv. 

Anonymkode: 0e6b8...8eb

[Gjest Trøst]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her er der motsatt, har pms helvete uten p piller 

Anonymkode: 0171d...d4d

Noen går også på p-piller fordi de har intense menssmerter, ettersom man slipper mensen på p-piller. Jeg slet med det før jeg begynte på p-piller. Håper smertene ikke er like ille i dag, men kanskje Naproxen vil ta bort mesteparten. Får se når jeg får regelmessig syklus, kroppen har ikke blitt normal enda. 

Men dere som ikke lenger bruker hormonell prevensjon: hvilken prevensjon bruker dere? Har dere fått satt inn kobberspiral, eller følger dere nøye med på syklusen og har kun sex når dere ikke kan bli gravide? Kondom? 

[cloudsinger]

Jeg sluttet på ppiller etter 15 år omtrent, og hadde egentlig kjempe forventninger om at jeg skulle bli ett nytt og bedre menneske, men for meg hadde det null påvirkning annet en at menssmertene kom tilbake 😅

[AnonymBruker]

Jeg begynte på yasmin da jeg var 16 pga migrene, sluttet som 23åring etter at en slektning fikk blodpropp og da mente legen jeg ikke kunne ta risikoen. Jeg husker dagene etter p-pille slutt, jeg hadde mareritt og svettet hele senga klissvåt, måtte kjøpe ny overmadrass rett og slett. Hadde helt syke drømmer. Så var det som om alt lettet, angst, nerver, depresjon, sola skinte litt klarere, jeg var ikke så skremt eller redd lenger, hadde ikke så tunge tanker om ting.. jeg er sikker på at p-pillene var grunnen til mange av mine tunge problemer, de gjorde det verre. Har ikke gått på hormonprevansjon siden det og til tross oftere migrene så føler jeg meg som eb annen person. Føler jeg mistet tenårene mine til det der. 

Anonymkode: a9f27...f6a