Selvmordsforsøk

[Gjest Anonymous]

Jeg har en nydelig kjæreste som jeg er veldig glad i, selv om vi ikke har vært sammen mer enn tre-fire måneder. For en uke siden betrodde han meg at de arrene på håndleddene hans ikke stammer fra et uhell på sløyden, men fra et mislykket selvmordsforsøk. Greit, jeg kjenner mange som har vært der som unge, men dette skjedde for en måned siden. Jeg vet at han ikke er så gode venner med faren sin, men annet enn det har han alltid virket glad og fornøyd, og nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Jeg ble som dere kanskje skjønner, helt sjokkert... Jeg vet ikke hva jeg skal si til han, hvordan jeg skal hjelpe han - for hjelpe vil jeg. Han har ikke fortalt det til noen andre, og det vil han heller ikke. Han er ikke så pratsom av seg, og dette er det veldig vanskelig å få han til å snakke om, og vanskelig å takle.

... hjelp?

[Gjest Anonymous]

Glemte å skrive at vi er 17 år begge to, dersom det har noe å si.

[Gjest Kinga]

Kjæresten din bør snakke med en psykolog eller annnen form for profesjonell psykiatrisk hjelpeperson. Dette er ikke noe du som kjæreste skal takle eller ta ansvar for.

Din rolle bør være som støttende medmenneske og god venn. Det er den beste hjelpen du kan yte. Oppmuntre han til å innse at han trenger faglært hjelp.

Vibeke

[Krølltopp]

Heisann!

Jeg forstår godt at du føler deg rådvill i denne situasjonen du har kommet opp i.

Det er litt "farlig" å synse for mye omkring slike potensielt farlige situasjoner, når man ikke har førstehåndskjennskap. Det blir lett generaliserende. Allikevel hadde jeg lyst å svare deg, fordi jeg kan forstå at du ønsker veiledning i å håndtere situasjonen, og jeg har l.i.t.t erfaring på området:

Vanligvis så kan man se på et selvmordsforsøk som det du har beskrevet (utifra alder, og måte), som -et rop om hjelp-. Han har vendt seg mot deg; og husk, det er ikke lett å være ung "tøff" gutt, og samtidig be om hjelp. Jeg ville anbefalt deg å ta kontakt med helsevesenet: mange områder i landet tilbyr gratis "Helsestasjon for unge". Du kan ta kontakt med helsesøster på skolen. Du kan evt. bestille time hos fastlegen din.

Aller helst, bør du gjøre dette med din kjærestes viten og helst samtykke. Det kan føles som et "forræderi" dersom du går bak ryggen på ham. Snakk med ham, fortell ham at du er glad i ham, og er redd for ham, og tilby å være med ham til lege.

Du kan ringe til "Barn og ungdoms kontakttlf" eller "Mental Helse" dersom du ønsker å snakke anonymt med noen om dette, og få råd.

Lykke til!

12

[Venus]

Hei på deg...

Dette ville jeg ikke ha befattet meg med.

Du er ikke ansvarlig for hans problemer, eller hans manglende evne til å takle dem !!! Husk det.

Bare fortsett med å elske han, det er alt du KAN gjøre,- - og det er faktisk nok.

Du er ikke hans terapeut, eller hans familie, du er kjæresten hans. Det er din rolle i hans liv, og jeg tipper at han setter pris på det !!!

IKKE slit deg ut med å "prøve å hjelpe" han, det er bare ikke verdt det. Unge jenter gjør ofte den feilen. Dette er ene og alene hans problem, og hans ansvar. Dette bør han mestre etterhvert.Bare vær der med din støtte og kjærlighet, det holder lenge !!! Bare husk at i et forhold gjelder det både å gi, og å ta. Begge deler, for BEGGE to.

Ok, dette var min lille tale i dag,- - håper det går bra med dere...

Lykke til med kjærligheten.

Vennlig fra Venus.

[tove]

Støtt han, og snakk med han. det er nokk det beste!

[Gjest Anonymous]

Det er jo noe mentalt her og han trenger hjelp av en Psykolog. Be ham gå dit. Min søster har tre selvmordsforsøk bak seg og har diagnosen Suicidal/Manisk Depressiv. Har han gjort det en gang kan det skje igjen. Be ham kontakte en psykolog.

Det er en fæl situasjon å være den som står utenfor og ser at en person prøver å ta sitt eget liv. Det vet jeg alt om. En vet ikke hvilke tanker som går i hodet på folk som tar livet av seg. Støtt opp så godt du kan . Han har vært så ærlig mot deg og sagt til deg at han har prøvd å ta sitt eget liv. Men som jeg skrev - prøv å få ham til en psykolog eller kvalifiserte mennesker som kan hjelpe ham.

_________________

Vi gifter oss 20 April 2002 1212[ Dette Innlegg er endret av: 20April2002 den 2002-03-27 09:05 ]

[Gjest Anonymous]

Hei, det var meg som skrev innlegget.

Det går bedre med han nå. Jeg går selv til psykolog, av diverse grunner, og jeg har selv vært gjennom to selvmordsforsøk. Jeg kjenner igjen meg selv i han... og det gjør vondt. Han har ennå ikke snakket med noen om det, ikke engang meg. Det er vanskelig for han å prate om, og å få psykologhjelp uten at foreldrene vet det, og uten at det koster en formue, er nærmest umulig ettersom man nesten må henvises. Han sier selv at det går bedre, at han har det bra nå og at det er mye på grunn av meg - vi har et kjempefint forhold - men jeg vet at sånne ting ikke bare forsvinner. Han må få det ut, på en måte. Kuttene har nesten grodd, men sår på sjelen gror seinere.

Jeg orker ikke å presse han til å snakke om det heller, når jeg vet hvor vanskelig det er. Når vi har det så fint sammen, vil jeg ikke ødelegge stemningen helt, hvis dere skjønner?

Noen som vet hvordan man kommer i kontakt med barne og ungdomsspykiatrien? Jeg ble henvist etter at jeg brøt sammen på skolen og ble sendt til sosiallæreren, men på den skolen han går på er det ingen sosiallærer.

[Gjest Lottemor]

Ta kontakt med rågiver og de kan henvise han videre til ppt.....

Det gjore de med en kammerat av meg...

Lykke til

det eneste han behøver er at han føler seg elsket og at han betyr noe......men det må komme fra han selv,det er det som er så dumt....

Hadde vi alle kunne sett oss selv gjennom øynene til de som er glad i oss hadde vi ikke hatt behov for Psykolog.....

Klem fra12