Han virker lei av meg etter to måneder som samboere

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samboer før, men forholdet var veldig usunt og dårlig så vi avsluttet det. Noen år etter møtte jeg min nåværende samboer, som absolutt ville flytte sammen så fort som mulig. Han snakker om barn, fremtid og videre. Likevel virker det som han er lei av meg etter noen få måneder som samboer. Vi har lite sex (grunnet han), han kan ignorere meg når jeg skriver til han (eksempel hva vil du ha til middag etter jobb), og jeg føler han tar meg forgitt. Jeg gjør alt husarbeid, han takker meg aldri. 
 

Samtidig kan jeg forstå at han er lei, siden alle mine venninner har barn og jeg har derfor ikke så mange å være sammen med lenger. Samtidig er han i samme situasjon, og er bare hjemme etter jobb og i helgene selv. Vurderer nesten å flytte som særboer igjen. Hva mener dere? Han har ikke vært i ett forhold før

Anonymkode: c5930...717

[AnonymBruker]

Jeg ville dumpet han. Hadde ikke orket en slik person. Lite sex og ingen kommunikasjon høres ut som et mareritt. Bli kvitt han mens du kan!

Anonymkode: 35cdc...c33

[Gjest loveli]

Høres ut som at du er like lei av han som han er av deg, så dette er bare å avslutte!

Etter 2 måneder skal det ikke være sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har hatt samboer før, men forholdet var veldig usunt og dårlig så vi avsluttet det. Noen år etter møtte jeg min nåværende samboer, som absolutt ville flytte sammen så fort som mulig. Han snakker om barn, fremtid og videre. Likevel virker det som han er lei av meg etter noen få måneder som samboer. Vi har lite sex (grunnet han), han kan ignorere meg når jeg skriver til han (eksempel hva vil du ha til middag etter jobb), og jeg føler han tar meg forgitt. Jeg gjør alt husarbeid, han takker meg aldri. 
 

Samtidig kan jeg forstå at han er lei, siden alle mine venninner har barn og jeg har derfor ikke så mange å være sammen med lenger. Samtidig er han i samme situasjon, og er bare hjemme etter jobb og i helgene selv. Vurderer nesten å flytte som særboer igjen. Hva mener dere? Han har ikke vært i ett forhold før

Anonymkode: c5930...717

Jeg mistenker at disse to henger sammen. Visse menn ønsker samboerskap fortest mulig, for å slippe og gjøre noe hjemme hos seg selv. Sleip plan. Utnytter kvinner for å få et mer avslappet liv uten å løfte en finger hjemme. Mat ferdig servert på bordet, klær ferdig vasket, tørket og brettet på plass...  

Du får spørre han hva som feiler han og hvorfor han har forandret seg sånn. Og gjør det ansikt til ansikt, ikke pr sms.

Anonymkode: 63855...87b

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket å bo med noen som ikke tar sin del av husarbeidet. Fullstendig turn off.

Anonymkode: 6e5b4...1a2

[AnonymBruker]

loveli skrev (2 minutter siden):

Høres ut som at du er like lei av han som han er av deg, så dette er bare å avslutte!

Etter 2 måneder skal det ikke være sånn. 

Jeg er ikke lei av han, men lei av måten han har blitt på. Kan ofte føle at han er såpass lei av meg at jeg «leter» etter ting å gjøre utenfor huset, men har ikke så mange plasser å dra. Vurderer å dra hjem til min mor i håp om at han savner meg og ikke tar meg forgitt lenger. Samtidig skal man jo ikke føle det slik. Når han er ferdig på jobb føler jeg at jeg må gå å trene eller går tur slik at han slipper å være med meg. (Jeg jobber også men har ferie)

Anonymkode: c5930...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg mistenker at disse to henger sammen. Visse menn ønsker samboerskap fortest mulig, for å slippe og gjøre noe hjemme hos seg selv. Sleip plan. Utnytter kvinner for å få et mer avslappet liv uten å løfte en finger hjemme. Mat ferdig servert på bordet, klær ferdig vasket, tørket og brettet på plass...  

Du får spørre han hva som feiler han og hvorfor han har forandret seg sånn. Og gjør det ansikt til ansikt, ikke pr sms.

Anonymkode: 63855...87b

Kan godt være. Jeg har tatt det opp med han, men han mener han også gjør mye. Han støvsuger og vasker kjøkkenet (dvs tar oppvasken inni vaskemaskinen). Jeg vasker klær, henger opp, bretter, vasker gulv, fliser, dusj, bad, panter flasker, tar papp, bytter på senga, tørker støv. Han sier han ikke gjør det for han føler at vi ikke har det noe skittent, noe som stemmer da jeg vasker det som er skittent.

Anonymkode: c5930...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg mistenker at disse to henger sammen. Visse menn ønsker samboerskap fortest mulig, for å slippe og gjøre noe hjemme hos seg selv. Sleip plan. Utnytter kvinner for å få et mer avslappet liv uten å løfte en finger hjemme. Mat ferdig servert på bordet, klær ferdig vasket, tørket og brettet på plass...  

Du får spørre han hva som feiler han og hvorfor han har forandret seg sånn. Og gjør det ansikt til ansikt, ikke pr sms.

Anonymkode: 63855...87b

Ja, det er et ekstremt dårlig tegn at en mann ønsker å flytte sammen fortest mulig. De to tingene henger sammen.

Men jeg er ikke enig i at hun bør spørre han hva som feiler han.

Det hun bør gjøre er å ta tak i sin egen tendens til å finne seg dårlige menn. Både 1) det å gå med på å flytte sammen fort, og 2) det å spørre folk hva som feiler de, er feil fremgangsmåte.

Har man vært sammen med én dårlig person bør man alltid undersøke hva det var som gjorde at man havnet der, og sette seg inn i hvordan man unngår å havne der på nytt. Ellers risikerer man bare å gjenta og gjenta de samme forholdene, om enn på ulike måter. 

Anonymkode: 18bdc...3ea

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke bodd med noen som dropper husarbeidet etter to måneder altså   Har han liksom fått deg på kroken, sikret avtalen og nå kan han være lat? Det er et dårlig tegn for fremtiden. Hva gjør han her og nå som hjelper dere begge i hverdagen? Det syns jeg dessverre få kvinner tenker over, før man sitter der med flere barn og samme problem. 

Kan godt hende dere har litt ulik tankegang rundt rengjøring. Selv vasker jeg f.eks sjeldent gulv (det trengs ikke mer enn noen få ganger i året med mindre du har hund eller barn!), og alt må ikke være plettfritt hele tiden. Man må finne noe begge kan leve med.

Bad kan derimot tas en gang i uka. Hva med å si til han at nå har du ansvar for badet som får en fast vaskedag (han velger dagen og holder seg til den), så tar du selv ansvar for klesvask og vasker sengetøy? Det er helt greit å fordele slik, og det er mange som gjør det. Et bad kan ta 10 min til en time å vaske, og jeg vil påstå det tar minst like mye tid å vaske klær og brette klær i løpet av en uke. 

At du panter og "tar papp" er jo bare en del av å ta ut søpla. Det kan dere gjøre annenhver gang. 

Mat kan dere planlegge sammen, og lage middag annenhver dag. Den som ikke lager mat, rydder kjøkkenet etter middag. Siden han ikke gidder svare deg engang på middag, syns jeg du skal sette ned foten og kreve at han bidrar til planlegging. Han må komme med forslag til halve uka minst. Ved å planlegge en uke (eller to) av gangen får dere også mindre matsvinn, slipper spørsmålet "hva skal vi ha til middag", og dere får begge mat dere har lyst på. 

Sett deg ned og prat med han, si at du merker at dere ikke er samstemte, og at dette er noe dere må ta tak i før dette blir inngrodde vaner. Du skal ikke være hushjelp eller kokken hans, han må bidra. Forstår han ikke det så hadde jeg flyttet ut, men gi han en sjanse til å endre seg.

Anonymkode: 8d75d...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vurderer nesten å flytte som særboer igjen. Hva mener dere? Han har ikke vært i ett forhold før

Anonymkode: c5930...717

Tenker at du har for lave krav til menn (for høy respekt for menn), og at det skyldes at du har for høye krav til deg selv (lav selvrespekt).

Et forhold skal være 50/50.

All den tid han ikke gir like mye av seg selv totalt, så skal du holde igjen og ikke gi noe av deg selv.

Unngå dette;

Gjøre ting for han, «løpe etter» for å forklare, spørre hvorfor, forsøke å forstå hvorfor han er som han er, pønske på hva slags diagnose og barndom han har, etc etc etc.

Gjør i stedet dette;

Lev ditt eget liv og gjør gode ting for deg selv. Først når han begynner å tilføre positive ting i ditt liv, skal du gi noe tilbake til han.

Enten vil han da skjerpe seg, eller så vil han falle av, og da blir det plass til en ny og bedre mann i ditt liv. 

Anonymkode: 18bdc...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det er et ekstremt dårlig tegn at en mann ønsker å flytte sammen fortest mulig. De to tingene henger sammen.

Men jeg er ikke enig i at hun bør spørre han hva som feiler han.

Det hun bør gjøre er å ta tak i sin egen tendens til å finne seg dårlige menn. Både 1) det å gå med på å flytte sammen fort, og 2) det å spørre folk hva som feiler de, er feil fremgangsmåte.

Har man vært sammen med én dårlig person bør man alltid undersøke hva det var som gjorde at man havnet der, og sette seg inn i hvordan man unngår å havne der på nytt. Ellers risikerer man bare å gjenta og gjenta de samme forholdene, om enn på ulike måter. 

Anonymkode: 18bdc...3ea

Jeg har reflekter lenge over mitt tidligere forhold, og hva som gjorde at det gikk dårlig. Vi hadde lite felles interesser, hadde separate liv med separate venner og gjorde aldri noe sammen med andre. Vi kommuniserte dårlig, han løy mye, prioriterte meg ikke o.l. Ingen av disse tingene kan jeg si om min nåværende samboer, vi snakker veldig godt sammen, han tar følelsene mine seriøst, prioriterer tid meg meg fremfor andre og vi finner på ting med andre sammen. Likevel er det følelsen av at han er lei av meg som gjør meg utrygg og usikker på forholdet, selv om hverdagen er grei. Vi har snakket om eksempel dette med sex, noe som har bedret seg litt. Har også snakket om vasking, og jeg ser han prøver mer etter samtalen men når han i tillegg begynner å ignorere meg syns jeg det virker som noe ikke er som det skal.. 

Anonymkode: c5930...717

[PM75]

Ha litt mer fokus på deg selv og dine ønsker, så vil du få bedre dager. Og ta initiativ til felles aktiviteter og interesser. 
 

Ikke tenk så mye på hva han tenker. Vi kvinner har en tendens til å overtenke og gruble på om forholdet er bra og om mannen vår har det bra. Stort sett så grubler ikke menn like mye & sier ifra hvis det er noe. 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (10 minutter siden):

Ha litt mer fokus på deg selv og dine ønsker, så vil du få bedre dager. Og ta initiativ til felles aktiviteter og interesser. 
 

Ikke tenk så mye på hva han tenker. Vi kvinner har en tendens til å overtenke og gruble på om forholdet er bra og om mannen vår har det bra. Stort sett så grubler ikke menn like mye & sier ifra hvis det er noe. 

Jeg tar mye initiativ til felles aktiviteter, men han ønsker ikke å være med på noe med mindre det er trening eller drikking. I starten av forholdet hadde han en jente han gikk svært mye tur med, som han tidligere hadde datet. Han kunne ikke kutte kontakt med hun for de hadde så fint tur vennskap (de har ikke kontakt lenger). Men han vil aldri være med meg på tur eksempel så føler meg litt lurt. 
 

Ja jeg er enig der, i tillegg er jeg en person som tenker svært mye og det hjelper nok ikke på saken 

Anonymkode: c5930...717

[tangent]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har reflekter lenge over mitt tidligere forhold, og hva som gjorde at det gikk dårlig. Vi hadde lite felles interesser, hadde separate liv med separate venner og gjorde aldri noe sammen med andre. Vi kommuniserte dårlig, han løy mye, prioriterte meg ikke o.l. Ingen av disse tingene kan jeg si om min nåværende samboer, vi snakker veldig godt sammen, han tar følelsene mine seriøst, prioriterer tid meg meg fremfor andre og vi finner på ting med andre sammen. Likevel er det følelsen av at han er lei av meg som gjør meg utrygg og usikker på forholdet, selv om hverdagen er grei. Vi har snakket om eksempel dette med sex, noe som har bedret seg litt. Har også snakket om vasking, og jeg ser han prøver mer etter samtalen men når han i tillegg begynner å ignorere meg syns jeg det virker som noe ikke er som det skal.. 

Anonymkode: c5930...717

Dere snakker ikke veldig godt sammen hvis dere ikke snakker om disse problemene og følelsene. Har dere snakket om behov for alenetid og hva det innebærer? Nå antar du at han ikke vil ha deg hjemme og prøver å tilpasse deg på en måte som han ikke har bedt om og som høres ganske selvutslettende ut. Du har også rett til å snakke om hvordan du forventer dere skal møte hverandre når dere er hjemme. Hvis han er i dårlig humør så kan han godt si ifra om det og trekke seg tilbake en stund, men å spre dårlig stemning til partneren er dårlig gjort. Jeg tror dere må kommunisere mer og bedre. Men det kan dere jobbe med og hvis begge gjør en innsats kan ting bli bedre. 

Men for din egen del: ikke ta på det masse husarbeid fordi han ikke gjør det. Du skal ikke være den som ofrer masse slik at han skal ha det like komfortabelt som et uansvarlig barn. 

[AnonymBruker]

Eksen min flyttet inn til meg etter 3 mnd. Ting dalte veldig etter det. Fant etterhvert ut at han ikke hadde råd til å bo der han bodde og hadde vel halvveis blitt kastet ut også. Første helgen han var alene hos meg kom jeg hjem og det luktet hasj i hele leiligheten min. Da hadde han hatt kompiser på besøk og de hadde røyket inne til tross for at jeg sa det ikke var lov i min leilighet, pluss at vi hadde stor romslig balkong de kunne brukt. Det gikk ett år før jeg grodde nok baller til å få han ut. Lite sex, lite romantikk. Følte meg brukt og lurt. Det forholdet lærte jeg ekstremt mye av. 

Anonymkode: 5ad87...2b8

[PM75]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tar mye initiativ til felles aktiviteter, men han ønsker ikke å være med på noe med mindre det er trening eller drikking. I starten av forholdet hadde han en jente han gikk svært mye tur med, som han tidligere hadde datet. Han kunne ikke kutte kontakt med hun for de hadde så fint tur vennskap (de har ikke kontakt lenger). Men han vil aldri være med meg på tur eksempel så føler meg litt lurt. 
 

Anonymkode: c5930...717

Hm, det er ikke bra.. . jeg er enig med deg i at du har blitt litt lurt. 

[AnonymBruker]

Skriv opp alt husarbeidet, og fordel det mellom dere. Det gjør ingenting om det ikke er 100% rettferdig. Neste uke bytter dere!

Og husk; du er ikke stuck i dette forholdet resten av livet hvis det ikke gjør deg lykkelig! Det er lov å prøve litt, men begge må jobbe for å få et forhold til å fungere.

Anonymkode: b07a8...806

[AnonymBruker]

Er 100% enig med @tangent her. Dere må snakke sammen og finne deres felles normale hverdag. Jeg og min kjære flyttet sammen før det var gått 3 måneder, det første året snakket vi mye om hvordan vi følte det og hvordan vi ønsket ting skulle være. Tilpassningsår. Å bli samboere krever at dere jobber sammen. Det er som å skaffe seg en valp, det du lærer den det første året har du igjen for resten av hundens liv. Se på forholdet deres som en valp. Vi har rundet 8 år sammen og vi har stått sterke sammen i veldig mye, masse sykdom vi ikke forutså, masse drama i begges familier, to dødsfall i nær familie hvor vi var arvinger til mye vondt. Det er bare noe av det. Poenget er, snakk sammen. Ikke anta at han vil ha ting sånn eller slik, det er bare dårlig gjort.

Anonymkode: 5e08e...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2021 den 14.51):

Eksen min flyttet inn til meg etter 3 mnd. Ting dalte veldig etter det. Fant etterhvert ut at han ikke hadde råd til å bo der han bodde og hadde vel halvveis blitt kastet ut også. Første helgen han var alene hos meg kom jeg hjem og det luktet hasj i hele leiligheten min. Da hadde han hatt kompiser på besøk og de hadde røyket inne til tross for at jeg sa det ikke var lov i min leilighet, pluss at vi hadde stor romslig balkong de kunne brukt. Det gikk ett år før jeg grodde nok baller til å få han ut. Lite sex, lite romantikk. Følte meg brukt og lurt. Det forholdet lærte jeg ekstremt mye av. 

Anonymkode: 5ad87...2b8

Samme her !!

Anonymkode: 1f95e...a99