Narkoman søster og foreldrene mine.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente over 30 år og har et problem jeg trenger hvor jeg trenger andre innfallsvinkler. Håper noen vill ta seg tid til og lese. 
 

jeg har en søster som er alvorlig psykisk syk, med gjentatte psykoser og et alvorlig rusproblem. Hun bor i en bolig med «tilsyn» og er mye inn og ut av psykiatrien. Min far og stemor stiller opp døgnet rundt. Kjører henne dit hun vill,(ofte med utagering i bilen) gir henne masse mat, sigaretter og penger. Jeg skjønner godt de er slitne og utmattede av situasjonen. 
 

mitt problem er at de forventer at jeg skal besøke henne, kjøre henne rundt og være mer sammen med henne for og avlaste dem. Jeg er i full jobb (turnus) holder på med prøverør og har generelt en ganske travel hverdag. Tidligere har jeg vært mye mer involvert, det førte også med seg alvorlig angst fra min side da hun gjentatte ganger har vært enormt truende både med kniv og verbalt. Jeg tok en pause på 1 års tid med ingen støtte fra mine foreldre og mye krangling. 
 

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det - blitt «innkalt»til samtale nå hvor de vill snakke om situasjonen de står i da de er så slitne. 
 

hva ville dere gjort/sagt? Burde jeg egentlig involvere meg mer? Selv syntes jeg ikke det, men jeg ønsker ikke å være bastant, men godt med andre innfallsvinkler da dette blir en evig runddans. 

Anonymkode: e78ae...5bc

[AnonymBruker]

Om hun er narkoman og psykotisk så nytter det ikke med litt besøk her og der. Få henne på en institusjon der de kan hjelpe. Foreldrene dine gjør bare vondt verre.

Anonymkode: aa3c5...d1d

[AnonymBruker]

Du sier til foreldrene dine at du ikke ønsker kontakt med henne. Det er ikke din feil at hun er narkoman, og du skal heller ikke legge opp dagene dine til å ta vare på henne. Det er heller ikke ditt ansvar å avlaste foreldrene dine, du er opptatt med jobb og prøver å få barn. Skjønner godt du ikke ønsker å involvere deg.

Anonymkode: 437cb...4f5

[AnonymBruker]

De er medavhengige. Les om det. De skal ikke måtte gjøre dette, bor hun ikke i en bolig med tilsyn? Den eneste måten for at de skal få bedre er å kutte all kontakt og ikke hjelpe henne å fortsette misbruket.

Anonymkode: f740e...984

[AnonymBruker]

Du må prioritere deg selv. Klem!

Anonymkode: ee23f...39e

[Folivora]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg er en jente over 30 år og har et problem jeg trenger hvor jeg trenger andre innfallsvinkler. Håper noen vill ta seg tid til og lese. 
 

jeg har en søster som er alvorlig psykisk syk, med gjentatte psykoser og et alvorlig rusproblem. Hun bor i en bolig med «tilsyn» og er mye inn og ut av psykiatrien. Min far og stemor stiller opp døgnet rundt. Kjører henne dit hun vill,(ofte med utagering i bilen) gir henne masse mat, sigaretter og penger. Jeg skjønner godt de er slitne og utmattede av situasjonen. 
 

mitt problem er at de forventer at jeg skal besøke henne, kjøre henne rundt og være mer sammen med henne for og avlaste dem. Jeg er i full jobb (turnus) holder på med prøverør og har generelt en ganske travel hverdag. Tidligere har jeg vært mye mer involvert, det førte også med seg alvorlig angst fra min side da hun gjentatte ganger har vært enormt truende både med kniv og verbalt. Jeg tok en pause på 1 års tid med ingen støtte fra mine foreldre og mye krangling. 
 

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det - blitt «innkalt»til samtale nå hvor de vill snakke om situasjonen de står i da de er så slitne. 
 

hva ville dere gjort/sagt? Burde jeg egentlig involvere meg mer? Selv syntes jeg ikke det, men jeg ønsker ikke å være bastant, men godt med andre innfallsvinkler da dette blir en evig runddans. 

Anonymkode: e78ae...5bc

Ha en fast dag i måneden du besøker henne fem minutter etter jobb. Da kan du sitte i bilen, gi henne røyk og spørre om hun har det bra. Det å involvere seg kan føre til at hun opplever at det er ditt ansvar å komme seg til lege og lignende.

[Gliffy]

Trekk deg unna med god samvittighet. Det er nettopp for slike tilfeller at vi har det velferdssamfunnet vi har. Man skal ikke måtte slite seg ut og gi avkall på eget liv fordi man har en person med større problemer i familien. 

[Søtnos]

At foreldre stiller opp for voksne (p)syke barn er en ting. De er foreldre og vil nok alltid se på henne som «barnet» med tanke på hvordan hun er. Det jeg synes blir feil er at de mener du skal gjøre det samme. Du er søster. Du har ikke noe ansvar og du trenger ikke føle på det heller. Trekk deg unna med god samvittighet. Du skal ikke behøve å ha kontakt med henne kun fordi dere er søstre. Du har ikke valgt det. Ta vare på deg selv TS, prøverør er en stor psykisk og fysisk påkjenning. Synes det er vondt at de presser deg og blir sure. Du gjør ingenting feil. Det er ditt valg! 

[Nymerïa]

Si rett ut til far og stemor hva du kan bidra med. Eventuelt at du ikke vil bidra i det hele tatt. Det er slettes ikke sikkert at det faller i god jord, men i det lange løp blir det mindre skuffelser og krangling hvis du justerer forventningene så fort som mulig. Her må du bare være tydelig.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med behandlerne rundt din søster, be om et øte, og fortell din side av saken. De vil kunne gi deg støtte og verktøy til å takle dette. 
Kanskje kan dere få på plass et stormøte der også dine foreldre er med, der du kan fortelle hva du kan bistå med, og hva de IKKE kan forvente at du gjør. 

Anonymkode: ce834...fe1

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om å melde meg av som pårørende for min narkomane mor.

Det var veldig trist, men det gjorde at kommunen kunne hjelpe mye mer.

Anonymkode: 03868...9e0

[AnonymBruker]

Du må ta vare på egen helse, som betyr at du kan ha minimal kontakt. Det er trist situasjon du beskriver, i samtalen med foreldrene dine må du igjen fortelle dem hvor vanskelig du hadde det med angsten, hvordan det gikk ut over deg, at du holdt på å kollapse. At det ikke er det at du ikke ønsker å hjelpe, men du er faktisk ikke istand. Fortell at du også trenger at foreldrene dine støtter deg, slik som de støtter din søster. Det er faktisk mange tilbud til pårørende, anbefaler deg å ta kontakt med en av de, søk på nett så finner du forskjellige organisasjoner, det er ofte tilbud gjennom kommune og DPS også. Klem

Anonymkode: b2838...0e0

[AnonymBruker]

Vi hadde litt det samme problemet her, bare med en alkoholiker. Til sist ble vi alle innkalt til et møte med legen der han forklarte "medavhengighet". At det de mente var hjelp, var tilrettelegging for avhengigheten, at det å sy puter ødela resten av familien, og at vi som søsken (samt våre kjærester/ektefeller) ikke skal stilles krav til overhode (ut over det vi ønsker av besøk og sånn) Og hun var i første omgang inne til et 16ukers forløp som så ble forlenget. 

Anonymkode: d9cae...47d

[AnonymBruker]

Det er en stor belastning å være pårørende i en slik situasjon, og jeg hadde støttet deg fullt ut om du ønsket å trekke deg unna din søster - i alle fall mens hun er syk. Jeg selv kunne kanskje sagt noe om hvorfor til min søster, som at det er krevende å stå på sidelinjen, at du må tenke først på deg selv (eventuell familie) og at for din egen helse, kan du ikke være involvert i hennes liv på dette tidspunktet… Eller noe lignende. Det er mange som lever strevsomme liv som pårørende, de jeg kjenner har omtrent dukket under av den emosjonelle påkjenningen. Her bør hjelpeapparatet hjelpe henne, det er tross alt de som har fagfolkene.

Jeg ville forsøkt å snakke med foreldrene dine og forklare hvorfor du ikke kan stille opp slik det er nå, at du forstår at de ønsker å stille opp - men at du ikke kan/vil/har overskuddet slik det er nå.

Om de vil forstå det, det er jo noe annet. Men jeg håper at du klarer å ta noen gode valg for deg selv som du kan leve med. Selv om din søsters liv er vondt og vanskelig, bør det ikke bli det for deg også! Alle må kjenne etter selv hva de eventuelt har å tilby i slike situasjoner, det spiller ingen rolle hvor glad man er i noen - ikke la det spise deg opp.

Og lykke til med prøverør ♥️♥️

Anonymkode: 30b5c...921

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Om hun er narkoman og psykotisk så nytter det ikke med litt besøk her og der. Få henne på en institusjon der de kan hjelpe. Foreldrene dine gjør bare vondt verre.

Anonymkode: aa3c5...d1d

Dette🌟

[AnonymBruker]

Du er i din fulle rett til å trekke deg unna. Dine foreldre er medavhengige og det de gjør hjelper NULL. 
 

Lev ditt liv og ikke la deg bli dratt med ned. Jeg snakker av dyrkjøpt erfaring. ❤️

Anonymkode: e40a3...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei! Jeg er en jente over 30 år og har et problem jeg trenger hvor jeg trenger andre innfallsvinkler. Håper noen vill ta seg tid til og lese. 
 

jeg har en søster som er alvorlig psykisk syk, med gjentatte psykoser og et alvorlig rusproblem. Hun bor i en bolig med «tilsyn» og er mye inn og ut av psykiatrien. Min far og stemor stiller opp døgnet rundt. Kjører henne dit hun vill,(ofte med utagering i bilen) gir henne masse mat, sigaretter og penger. Jeg skjønner godt de er slitne og utmattede av situasjonen. 
 

mitt problem er at de forventer at jeg skal besøke henne, kjøre henne rundt og være mer sammen med henne for og avlaste dem. Jeg er i full jobb (turnus) holder på med prøverør og har generelt en ganske travel hverdag. Tidligere har jeg vært mye mer involvert, det førte også med seg alvorlig angst fra min side da hun gjentatte ganger har vært enormt truende både med kniv og verbalt. Jeg tok en pause på 1 års tid med ingen støtte fra mine foreldre og mye krangling. 
 

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det - blitt «innkalt»til samtale nå hvor de vill snakke om situasjonen de står i da de er så slitne. 
 

hva ville dere gjort/sagt? Burde jeg egentlig involvere meg mer? Selv syntes jeg ikke det, men jeg ønsker ikke å være bastant, men godt med andre innfallsvinkler da dette blir en evig runddans. 

Anonymkode: e78ae...5bc

Velg deg selv og din familie og gi foreldrene dine beskjed at du har mer enn nok med deg selv og at de må sette sine egne grenser.

Anonymkode: 6e1da...b05

[Jensine]

Altså, de fikk stifte sin egen familie, hvorfor kan de ikke unne deg det samme - hvorfor er deres viktigere enn din.