Gå til innhold

Antidepresiva


Gjest undrer

Anbefalte innlegg

har mulig tenkt å starte på det til uken. Er jo selvfølgelig skremt av all skriverier rundt temaet, men mye bedre å høre fra folk som selv går på det.

Hva som forandrer seg og mulig bivirkninger osv. Er takknemlig for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Bellatrix

For min del har den gjort livet mye bedre. Nå klarer jeg å ikke bekymre meg hele tiden, jeg tar ikke alt personlig og jeg er sosial. Jeg klarer å spøke, le og fokusere på positive ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Spacegirl

Jeg har fått det mye bedre etter at jeg begynte på antidepressiva. Har brukt ganske mange forskjellige, nå bruker jeg Cipralex. De forskjellige medisinene har gjerne noen bivirkninger, noen får ingen bivirkninger mens andre får det ganske kraftig. Men normalt så forsvinner disse i løpet av få uker. Bivirkninger jeg har vært borti er bl.a. kvalme, hodepine, svimmelhet, tremor (småskjelvinger spesielt på hendene) men ingen av dem har vært veldig plagsomme og de forsvant fort. Etter at jeg begynte på ad har jeg fått mye mer energi, mindre angst, i stand til å føle glede og å være fornøyd med meg selv, er mindre selvkritisk og jeg tør å være trist/lei meg uten å være redd for at jeg kommer til å gå helt til bunns i depresjonen av den grunn. Det tok litt tid før jeg fikk virkning av ad, for det viste seg at jeg trengte endel større dose enn det som er standard før jeg fikk effekt. Tok litt tid før legen tenkte på å prøve å øke dosen. Men det med dosering er veldig individuelt. Jeg har hørt noen fortelle at de blir "flate" i humøret av ad. Man er ikke deprimert lenger, men klarer heller ikke å føle glede. Har opplevd det selv da jeg brukte Seroxat, men da byttet jeg til en annen medisin som fungerte bedre for meg.

Kremt.. dette ble mye, men er det en ting som jeg har erfaring med, så er det antidepressiva :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Cipralex og har foreløpig ikke hatt noen bivirkninger. I begynnelsen syntes jeg den virket, men nå er jeg litt usikker...

Jeg snakket veldig mye med legen min om antidepressiva, for jeg var også, som deg, litt bekymret.

Jeg vil anbefale det å ta en titt på dette heftet (PDF-format):

Til deg som bruker antidepressiva

Der står det mye om hva antidepressiva er, både myter og fakta.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde valget mellom medisin og samtale eller kun samtaler/terapi, og valgte medisin og samtaler enda jeg hadde motforestillinger mot slike medisiner på forhånd. Nå synes jeg det er greit med medisin. Jeg har fått et bedre liv, og ingen/lite bivirkninger. Tar to tabletter om morgenen, og så er det "glemt" til neste dag.

Men synes at det er viktig at medisin er et hjelpemiddel og ikke et mål i seg selv. Hadde det bare vært medisin uten samtaler, hadde jeg vært skeptisk og følt meg overlatt til meg selv.

Hva som er riktig for deg, er det bare du som kan angjøre, men lykke til uansett hva du velger :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd to forskjellige. Jeg tok bare en pille begge gangene. Jeg fikk synsforstyrrelser, hjertebank, kraftig svimmelhet og hukjommelsestap.

Ikke pokker om jeg prøver noe sånt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå går jeg ikke på anti-depressiva fordi jeg bestemte meg for at dette skal jeg klare alene. Jeg skal kunne klare meg gjennom alt jeg sliter med uten medisinske hjelpemidler slik at jeg er sikker på at når jeg har klart det, da har jeg klart det.

Jeg har gått på Cipramil, Cipralex og Zoloft. Cipramil og Cipralex er det samme, men den ene varianten er billigere enn den andre.

Cipramil flatet humøret mitt helt ut. De bivirkningene jeg hadde var kvalme og svimmelhet, og den første uka kunne jeg ikke gjøre så mye annet enn å gå hjemme og vente på at kvalmen skulle gå over. Så kom virkningen av medisinen. Jeg opplevde ikke de store nedturene, men jeg opplevde heller ingen oppturer. Alt var helt flatt og jeg så ingen lyspunkter og ingen mørkepunkter i tilværelsen. Det var som om hele livet mitt ble stappet inn i en boble full av tåke, det kan egentlig ikke forklares bedre.

Jeg sluttet med dem etter en stund fordi jeg orket ikke ha det sånn lenger. Da fikk jeg heller ta nedturene så best jeg kunne, for da fikk jeg mitt av oppturene også.

To år senere begynte jeg på Cipralex, og bivirkningene av den ble voldsomme mareritt og søvnproblemer. Hver natt våknet jeg opp helt våt av svette og med hjerte i halsen pga et eller annet mareritt. Jeg fikk sovetabletter for å hjelpe meg med å sovne og for at jeg ikke skulle våkne opp hele tiden, men marerittene fortsatte. Det var marerittene som til slutt fikk meg til å stoppe å bruke Cipralex og gå over til Zoloft i stedet. Jeg begynte på Cipralex pga depresjon, angst og selvskading, og før jeg begynte å ta medisinene var jeg dypt deprimert med selvmordstanker, men uten vilje til å gjøre noe. Den første måneden på Cipralex fikk jeg viljen tilbake, og det er da det blir farlig. Jeg skadet meg mye mer og uten samtaleterapi og en mor som sov på samme rom om natten for å passe på i tilegg, så hadde jeg nok ikke vært i live i dag.

Jeg byttet til Zoloft etter to måneder pga marerittene, jeg klarte rett og slett ikke mer av dem. Jeg har hørt mye negativt om Zoloft og var nervøs for å begynne på dem, men jeg gjorde nå det, og opplevde ikke de store forandringene fra medisinene jeg hadde gått på før dem, bortsett fra at jeg ikke hadde noen mareritt lenger. Etter et par måneder på Zoloft, så bestemte jeg meg før denne sommerferien, at jeg skulle slutte. Og det gjorde jeg.

Alt i alt har opplevelsen av anti-depressiva vært blandet, og jeg er fast bestemt for å ikke gå på dem igjen. Det har vært for mye risiko involvert, og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom det helvete jeg hadde med Cipralex igjen. Jeg har i bunn og grunn bestemt meg for å gjøre dette alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått anbefalt antidep pga en hormon sykdom; ikke direkte depresjon eller angst, Men de kommer som en følge av hormonsykdommen. Er en slitsom berg- og dalbane. Dette er som å være kraftig PMS ganger 50.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare påpeke at psykofarmaka skal foreskrives av psykiater. Allmennleger bør ikke ha ansvaret for denne slags medisinering.

Det finnes så mange forskjellige preparater som virker så forskjellig fra person til person, så det går ikke an å gi et entydig svar på spørsmålet ditt.

Du vet ikke effekten etter i dose slik det ble nevnt over her. Virkning/bivirkning som kan være fysisk eller psykisk, samt at man i en periode kan få tilbakefall, varierer veldig. For å takle effekten av medikamentet bør det derfor være en kyndig person -psykiater- som står for behandlingen.

For min egen del har jeg fått et enormt stort utbytte av det som jeg bruker. Men det er etter 4 mndr på medikamentet med de nevnte virkninger og bivirkninger, samt justering av dose.

Vil også nevne at ,medisinering ikke er noe man bør ta lett på. Til tross for at jeg var alvorlig syk, gikk jeg mange runder med lege/psykiater, ektemann og ikke minst meg selv, før jeg gikk til det skritt å starte behandlingen.

Ønsker deg lykke til! Og pass på at du har kyndig oppfølging uansett hva du velger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For min del ga det meg muligheten til å leve et normalt liv, komme seg ut av depresjonen, bli sosial, tørre å ta bussen og alle andre slags dagligdagse ting man kanskje egentlig tar for gitt. Jeg sluttet å være for sårbar og overreagerende på det som skjedde rundt meg. Jeg har fremdeles dager hvor jeg kan bli lei meg for kommentarer men de er ikke på langt nær så hyppige som da jeg var syk.

Den eneste bivirkningen jeg merket var trøtthet og at kroppsdeler "sovnet", og de merker jeg innimellom nå også når jeg har glemt tablettene et par dager (skulle hatt det i sprøyte alla p-sprøye jeg tror jeg). Jeg går på Cipramil.

Når man starter med pillene må man jo og vurdere hvordan livet kan bli hviss man ikke går på dem, og gjerne ha samtaleterapi i tilegg.

Synes brosjyren lillesky linket til var fin, skulle hatt den da jeg startet :)

Lykke til :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil antidep. hjelpe på utmattelse/ slitenhet?

Nei.

Synes brosjyren lillesky linket til var fin, skulle hatt den da jeg startet :)

:Nikke:

Jeg fikk den da jeg skulle ta beslutning om jeg ville begynne på andtidep eller ikke. Og den hjalp meg mye! Skulle ønske hele Norge hadde lest den, spesielt tabloidavisene som kaller antidep for lykkepiller. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt antidepressiva selv, men min kjære gjør det.. gått på det i 2 år nå. Før han begynte var han deppa, hadde angst, innestengt i seg selv etc.. Nå, han er med på alt, prater, smiler og ler. har åpnet seg mer for meg, og han sier selv at alt er mye bedre nå enn for 2 år siden.. Han bruker bare efexor nå..

svaret mitt er kanskje ikke verdt noe, siden jeg ikke har brukt det selv, men.. svarer allikevel jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har det mye bedre på Zoloft enn uten. Har noen bivirkninger, men svært få for min del. For meg er ikke antidepressiva noen erstatning for å gjøre en egen innsats for å få det bedre/bli friskere, men et tillegg - ja til og med et arbeidsredskap for å klare å stå på slik at jeg kan jobbe med meg selv. (Er jo ikke alltid like enkelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...