Å få barn når man er bipolar

[AnonymBruker]

Spørsmål I: Hva tenker dere om det å få barn når man er bipolar? Spørsmål II: Bruker medisinene lamictal, litium og abilify, er det trygt å bruke de under graviditet?

Anonymkode: 672e5...4a7

[AnonymBruker]

Greit nok så fremt man er stabil på medisiner og ikke har for vane å slutte med medisin stadig vekk. Fordel å ha en partner, lurt å drøfte med behandlende lege. 

Om graviditet og medikamenter er felleskatalogen.no og relis.no greie nettsteder. 

Anonymkode: 46545...e49

[AnonymBruker]

Er det så lurt å få barn med den diagnosen da? Bipolar er jo arvelig. Er du istand til å ta deg av barn og ivareta barns behov - også i dårlige perioder? 

Her må du ikke være egoistisk og tenke på dine ønsker, men tenke på hva det vil si for et barn å ha en bipolar mor. 

Anonymkode: 1f9c5...11b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Fordel å ha en partner

Fordel å ha en partner er vel en underdrivelse. En bipolar person som velger å få barn bør virkelig ha en voksenperson til i husstanden, mtp de dårlige periodene som VIL komme og den bipolare ikke klarer å være forelder 100%

Anonymkode: d0606...4b4

[AnonymBruker]

Som barn av bipolar mor: Ikke gjør det. 

Ingen barn fortjener å vokse opp med psykisk syke foreldre. Moren vår tror vi har hatt verdens beste oppvekst og at hun har vært stabil, men det stemmer absolutt ikke med virkeligheten. 

Anonymkode: c0141...5e1

[AnonymBruker]

Skal tenke veldig nøye igjennom valget, setter pris på innspill. 

Anonymkode: 672e5...4a7

[AnonymBruker]

Det spørs hvor ille man er. Jeg kjenner mennesker med bipolar sykdom som knapt klarer å ta vare på seg selv på grunn av svingninger, andre igjen har ingen problemet på grunn av behandling og medisiner som fungerer. Det finnes de som har vanvittig dårlige perioder, og de som får en litt dårlig dag av og til. 

Anonymkode: f8257...87b

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Som barn av bipolar mor: Ikke gjør det. 

Ingen barn fortjener å vokse opp med psykisk syke foreldre. Moren vår tror vi har hatt verdens beste oppvekst og at hun har vært stabil, men det stemmer absolutt ikke med virkeligheten. 

Anonymkode: c0141...5e1

Her tror jeg det er viktig å poengtere at "psykisk syk" er det bredt begrep med forskjellig funksjonsnivå.

[AnonymBruker]

Bipolar lidelse er den mest arvelige psykiske lidelsene som finnes, er du villig til å ta den risikoen at barnet arver sykdommen? I tillegg er det i hvert fall en forutsetning med en stabil, psykisk frisk partner og gjerne et godt nettverk ellers som kan ivareta barnet i perioder hvor man er manisk eller har depresjon. 

Anonymkode: 6d3c8...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Som barn av bipolar mor: Ikke gjør det. 

Ingen barn fortjener å vokse opp med psykisk syke foreldre. Moren vår tror vi har hatt verdens beste oppvekst og at hun har vært stabil, men det stemmer absolutt ikke med virkeligheten. 

Anonymkode: c0141...5e1

Nå er heldigvis ikke alle så ille som det virker som at din mor er. Mange får god hjelp i samtaler og medisiner, de lærer også å kjenne sine triggere. «Psykisk syk» er så mangt. Man er ikke nødvendigvis skånet for alt her i livet. 

Anonymkode: f8257...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Spørsmål I: Hva tenker dere om det å få barn når man er bipolar? Spørsmål II: Bruker medisinene lamictal, litium og abilify, er det trygt å bruke de under graviditet?

Anonymkode: 672e5...4a7

Spørs vel hvor syk du faktisk er av bipolare din. 

Anonymkode: 9f952...8ee

[AnonymBruker]

Drøft det med legen 😊

Anonymkode: 1dd46...c74

[TinaChristina]

Tenkte først jeg skulle ta denne som anonym, men what the hell. Jeg grøsser når jeg ser mange av kommentarene her. Jeg er selv bipolar og har to barn. Jeg har ingen partner nå fordi jeg takler det å være i forhold dårlig. Jeg blir verre av det, kan ikke forklares. Jeg kan ha dårlige perioder ja, men jeg setter ALLTID barna først. Alltid. Og det er også noe av grunnen til at jeg ikke jobber. 

Jeg har slitt hele livet med å føle meg annerledes. Diagnosen fikk jeg først etter å ha fått barn. Jeg ville ikke valgt de bort om jeg visste det jeg vet i dag. De lider ingen nød, de har mat, klær, stell og uendelig kjærlighet. Vi har også en flott omgangskrets og deres far bor nært. Jeg har prøvd medisiner, er nå i en medisinfri periode jeg prøver ut i samråd med lege. Har vel et par perioder i året der jeg tyr til sovemedisin. Jeg har det fint. Vi har det fint. 

Jeg har vokst opp med en bipolar og alkoholisert far, det var et mareritt. Men jeg tenker at det nok har gjort meg oppmerksom på hvilken forelder jeg ønsker å være.

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (Akkurat nå):

Tenkte først jeg skulle ta denne som anonym, men what the hell. Jeg grøsser når jeg ser mange av kommentarene her. Jeg er selv bipolar og har to barn. Jeg har ingen partner nå fordi jeg takler det å være i forhold dårlig. Jeg blir verre av det, kan ikke forklares. Jeg kan ha dårlige perioder ja, men jeg setter ALLTID barna først. Alltid. Og det er også noe av grunnen til at jeg ikke jobber. 

Jeg har slitt hele livet med å føle meg annerledes. Diagnosen fikk jeg først etter å ha fått barn. Jeg ville ikke valgt de bort om jeg visste det jeg vet i dag. De lider ingen nød, de har mat, klær, stell og uendelig kjærlighet. Vi har også en flott omgangskrets og deres far bor nært. Jeg har prøvd medisiner, er nå i en medisinfri periode jeg prøver ut i samråd med lege. Har vel et par perioder i året der jeg tyr til sovemedisin. Jeg har det fint. Vi har det fint. 

Jeg har vokst opp med en bipolar og alkoholisert far, det var et mareritt. Men jeg tenker at det nok har gjort meg oppmerksom på hvilken forelder jeg ønsker å være.

Takk for at du er med på å vise verden at bipolare ikke er én type mennesker. Det er så viktig at folk forklarer hvordan det er å stå i det med bipolaritet, for det er ikke så svart hvitt som mange tror det er (at alle bipolare er utrolig psyke). 

Anonymkode: f8257...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordel å ha en partner er vel en underdrivelse. En bipolar person som velger å få barn bør virkelig ha en voksenperson til i husstanden, mtp de dårlige periodene som VIL komme og den bipolare ikke klarer å være forelder 100%

Anonymkode: d0606...4b4

Hvorfor uttale seg om man ikke vet helt hva man snakker om? Man kan være bipolar og ha store utfordringer, og man kan være bipolar og stabil med godt funksjonsnivå. 

Hilsen bipolar alenemor, som (blåser i janteloven akkurat nå) er en ganske god mor. Alltid, uavhengig av eventuelle selvopplevde svingninger (som ikke er så store lenger). 

Anonymkode: df5a6...e42

[AnonymBruker]

Hvis du er noenlunde stabil på medisinene dine, er åpen om sykdommen din og har partner og et godt nettverk, så kjør på. Min mor hadde ingen av delene utenom en stabil partner. Hun fikk 3 barn og vi har alle hatt en tøff oppvekst og sliter med hvert vårt nå i voksen alder. 1 av oss arvet sykdommen.

Anonymkode: 13d92...16d

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (12 timer siden):

Jeg kan ha dårlige perioder ja, men jeg setter ALLTID barna først. Alltid. Og det er også noe av grunnen til at jeg ikke jobber. 

Men det du sier her er jo at om du hadde hatt jobb ved siden av så hadde det ikke gått rundt. De fleste er avhengig av å jobbe for å få det til å gå rundt økonomisk. Og da blir jo din situasjon ikke en situasjon de fleste bipolare, som ønsker seg barn, kan identifisere seg med. 

Anonymkode: a6494...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Spørsmål I: Hva tenker dere om det å få barn når man er bipolar? Spørsmål II: Bruker medisinene lamictal, litium og abilify, er det trygt å bruke de under graviditet?

Anonymkode: 672e5...4a7

Ang medisiner står det en del i felleskatalogen (og pakningsvedlegg) om graviditet og amming. Der er en risiko. 
 

Hva jeg tenker om det første spørsmålet ditt, vel… nei. 

Anonymkode: 0781c...e2d

[TinaChristina]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men det du sier her er jo at om du hadde hatt jobb ved siden av så hadde det ikke gått rundt. De fleste er avhengig av å jobbe for å få det til å gå rundt økonomisk. Og da blir jo din situasjon ikke en situasjon de fleste bipolare, som ønsker seg barn, kan identifisere seg med. 

Anonymkode: a6494...ef1

Hva er greia med å sette alle bipolare i en bås? Jeg forteller om MEG, ikke bipolare generelt. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at akkurat det med at alle bipolare ikke er like er viktig her. Sykdommen i seg selv gjør ikke at det er en dårlig idé å få barn, det kommer an på hvordan du fungerer i hverdagen. Bare det at du tenker så godt igjennom det på forhånd, TS,  er veldig bra  Da er sjansene gode for at du finner ut av hvordan det vil kunne bli for akkurat deg. 

Jeg kjenner både to mødre med bipolar lidelse hvor det ikke går bra i det hele tatt. I det ene tilfellet har faren hovedomsorgen for barna nå, og har dem også i perioder hvor moren er dårlig i sine helger, og det er en løsning som fungerer for dem. Men da er det jo veldig godt at de har en far som står stødig og trygt og samarbeider godt med moren. Og jeg har ei venninne med bipolar lidelse som fungerer veldig godt med de medisinene hun tar, og hvor jeg ikke ser at de har noe problemer med det. Alle disse mødrene er omsorgsfulle og snille. Men i de to første tilfellene tror jeg det er fare for at barna vil slite senere pga. hvordan morens sykdom har påvirket dem i oppveksten, og i det siste tror jeg barna har det nesten tryggere og mer stabilt enn gjennomsnittet. 

Jeg har vokst opp med en psykisk syk far (ikke bipolar, men mye angst og depresjon), og det har gått bra med både meg og broren min. Men jeg har ikke noen god relasjon til faren min. Jeg har aldri opplevd ham som en trygg omsorgsperson, og nå opplever jeg ham som mest opptatt av seg selv. De psykiske helseproblemene hans styrer alt, han har ikke rom for å bry seg om andre. Han har aldri oppsøkt hjelp aktivt, og er lite bevisst på egne problemer. Eller, han vil i hvert fall ikke snakke om dem.

Å søke råd på forhånd, virker for meg som et tegn på at det ikke er slik. Og også som at man er så bevisst at man vil ta tak i eventuelle uforutsette problemer som oppstår i foreldrerollen.

Angående medisiner, snakk med legen  Jeg vet venninnen min som det går bra med gikk på medisiner i svangerskapet, men aner ikke hva, og det er uansett ikke rett å gi råd om medisiner for andre over et forum. Men det finnes muligheter.  

Anonymkode: f83cd...25d