Lærer og frivillig barnløs?

[AnonymBruker]

Kan det oppfattes som merkelig at en lærer er frivillig barnløs, da store deler av jobben handler om å være glad i barn?

Eller er det et klart skille mellom å ikke ønske egne, men fint kunne være glad i andre sine?

 

Anonymkode: f0fa2...319

[AnonymBruker]

Merkelig ja. Eller trist, siden man tenker de ikke kan få barn. 

Anonymkode: 7f7dc...c57

[AnonymBruker]

Ikke merkelig, går helt fint det. Noen ønsker ikke barn, noen ønsker barn men får ikke. Kan jo være lærer uansett. 

Anonymkode: bbf4b...590

[AnonymBruker]

Jeg jobber med flere barnløse lærere. Har tenkt mange ganger at dette er litt merkelig, for de er kjempeflinke med barn. Har aldri våget å spurt. Kan være mange grunner til at de ikke har barn. Men frivillig barnløs og jobber med barn, tja.. 

Anonymkode: b6a32...05a

[AnonymBruker]

Å være lærer handler jo ikke om å være glad i barn (selv om det åpenbart er en fordel), men om å undervise i fag. Det bør i hvert fall handle om det. Men nå er det vel ikke så vanlig for en lærer å informere/gjøre rede for hvorfor vedkommende ikke har barn heller. Man begynner vel ikke timen med Hei, alle sammen, jeg er Kari, frivillig barnløs.

Anonymkode: d3457...b5c

[Jacuzzi]

Jeg er lærer, og vil ikke ha barn.

Jobben går ut på å undervise, ikke å "være glad i". 

Det er for øvrig normalt å bry seg om barna man underviser - selv er jeg ikke direkte "glad i", for å være ærlig, selv om jeg bryr meg. Jeg lover, jeg bryr meg! 

Grunnen til at jeg ikke vil ha barn: synes verden er overbefolket, og orker heller ikke tanken på graviditet, barnebursdager, lite søvn, masing og å måtte leke barneleker. Dette slipper jeg også på jobb, selv om jeg er lærer. 

[AnonymBruker]

Er en slik. Får dekket "barnebehovet" mitt gjennom jobben. Stortrives med å arbeide med denne gruppen, og trives med å være barnefri på fritiden. Føler også at jeg etter mange år i skolen har gjort min jobb med å forme unge mennesker, og har ikke sterke instinkter på å føre mine egne gener videre.

Anonymkode: b7289...67d

[indigob]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan det oppfattes som merkelig at en lærer er frivillig barnløs, da store deler av jobben handler om å være glad i barn?

Eller er det et klart skille mellom å ikke ønske egne, men fint kunne være glad i andre sine?

 

Anonymkode: f0fa2...319

Nei! Kanskje en barnløs lærer ikke har barn fordi at hun heller vil ta vare på de barna som allerede er her ? Være der for dem, engasjere seg og vie livet sitt til disse barna ? Du kan være moderlig uten å være mor og du kan være mor uten å ha født barn. Det er bare flott at noen ikke får barn fordi da kan dem gjøre andre viktige ting. 

[indigob]

Jacuzzi skrev (1 minutt siden):

Jeg er lærer, og vil ikke ha barn.

Jobben går ut på å undervise, ikke å "være glad i". 

Det er for øvrig normalt å bry seg om barna man underviser - selv er jeg ikke direkte "glad i", for å være ærlig, selv om jeg bryr meg. Jeg lover, jeg bryr meg! 

Grunnen til at jeg ikke vil ha barn: synes verden er overbefolket, og orker heller ikke tanken på graviditet, barnebursdager, lite søvn, masing og å måtte leke barneleker. Dette slipper jeg også på jobb, selv om jeg er lærer. 

håper Aldri mine barn får en lærer som deg. Grøss og gru! 

[AnonymBruker]

indigob skrev (2 minutter siden):

Nei! Kanskje en barnløs lærer ikke har barn fordi at hun heller vil ta vare på de barna som allerede er her ? Være der for dem, engasjere seg og vie livet sitt til disse barna ? Du kan være moderlig uten å være mor og du kan være mor uten å ha født barn. Det er bare flott at noen ikke får barn fordi da kan dem gjøre andre viktige ting. 

Flott skrevet!

Anonymkode: f0fa2...319

[AnonymBruker]

indigob skrev (Akkurat nå):

håper Aldri mine barn får en lærer som deg. Grøss og gru! 

Hvorfor det? Personen høres da ut som en flink lærer. Dessuten skal lærere formidle kunnskap, resten er foreldrenes oppgave.

Anonymkode: b307e...f82

[Jacuzzi]

indigob skrev (Akkurat nå):

håper Aldri mine barn får en lærer som deg. Grøss og gru! 

😂

Jeg jobber som faglærer på videregående + ungdomsskole, hvis det har noe å si? 

Jobber du som lærer selv, og har innsikt i hva jobbhverdagen til en enkelt faglærer består av?

[indigob]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor det? Personen høres da ut som en flink lærer. Dessuten skal lærere formidle kunnskap, resten er foreldrenes oppgave.

Anonymkode: b307e...f82

Lærer skal ikke bare formidle kunnskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor det? Personen høres da ut som en flink lærer. Dessuten skal lærere formidle kunnskap, resten er foreldrenes oppgave.

Anonymkode: b307e...f82

Enig i at jeg ikke betviler at vedkommende er en god lærer. Man kan få dekket behovet med å omgås barn på jobb, slik som en annen skriver.

Men er man lærer på barneskolen opptar store deler av jobben også oppdragelse. Det virker dog som vedkommende jobber på høyere trinn.

Anonymkode: f0fa2...319

[indigob]

Jacuzzi skrev (Akkurat nå):

😂

Jeg jobber som faglærer på videregående + ungdomsskole, hvis det har noe å si? 

Jobber du som lærer selv, og har innsikt i hva jobbhverdagen til en enkelt faglærer består av?

Det har jo noe å si. Ungdom i den alderen er jo utrolig sårbare. En lærer som tror at  jobben BARE er å formidle kunnskap er farlige. Barna trenger omsorg , de trenger å bli sett, kanskje noen ikke har det bra hjemme ? Vet dere hvor mye kritikk lærere får i mobbesakene fordi dem ikke bryr seg og bare tenker på fag ? Håper mine barn får en lærer som bryr seg og kan se dem.. 

[AnonymBruker]

Noen er glad i barn, men ønsker ikke å ha ansvaret for et barn på fulltid. Jeg er lærer og frivillig barnløs, men er veldig glad i barn. Jeg er f.eks veldig flink med de to tantebarna mine (tror jeg, i hvert fall 😅) Har alltid vært glad i barn, men har aldri ønsket egne, på grunn av det store ansvaret det medfører, som man aldri har fri fra. Hadde glatt overtatt foreldreansvaret for tantebarna mine hvis foreldrene deres døde, men sånn utenom det, så er det uaktuelt å få egne barn.

Anonymkode: e594f...3a9

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje gjettet om en lærer som frivillig har valgt å ikke få barn at vedkommende var glad i barn, men at tiden sammen med barn på jobb var nok. Kanskje er det noe det er viktig for vedkommende å prioritere i tiden utenom jobb, og som ikke lar seg kombinere godt med foreldrerollen. Kanskje er det faktorer i livet som gjør at det å oppdra egne barn ville vært tøft, og da holder det å omgås barn på jobb. Jeg har vært ufrivillig barnløs, og tenkte at jeg nok ville ønske å jobbe med barn på sikt om vi aldri fikk egne. Jeg er veldig glad i barn, og ønsker å ha barn rundt meg i livet. 

Anonymkode: b8974...cd3

[AnonymBruker]

Kjenner ikke en eneste lærer som ikke har barn!

Anonymkode: f398c...028

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnfri og barnesykepleier🤷🏼‍♀️ Er glad i barn og vil jobbe med dem, men det kommer ikke på tale å få en selv. Kommer ikke på en eneste grunn til å få barn, men som sagt; liker å jobbe med dem. 

Anonymkode: 24403...f45

[Jacuzzi]

indigob skrev (2 minutter siden):

Det har jo noe å si. Ungdom i den alderen er jo utrolig sårbare. En lærer som tror at  jobben BARE er å formidle kunnskap er farlige. Barna trenger omsorg , de trenger å bli sett, kanskje noen ikke har det bra hjemme ? Vet dere hvor mye kritikk lærere får i mobbesakene fordi dem ikke bryr seg og bare tenker på fag ? Håper mine barn får en lærer som bryr seg og kan se dem.. 

Jeg får til alt det du skriver. Som jeg sa: jeg bryr meg om elevene. Jeg ser om noen kanskje sliter hjemme, og kan være en god omsorgsperson for elevene mine dersom de trenger det. Tro det eller ei: elevene mine liker meg veldig godt!

Men dette er fortsatt noe annet enn å "være glad i", og jeg har fortsatt ikke lyst på egne barn. God pedagogikk og didaktikk handler om andre ting enn "å være glad i". Jeg har dessuten rundt 200 elever, hvor rundt 100 av disse er nye hvert eneste år. Det er virkelig ikke mulig å bli personlig kjent med alle i en slik grad at man blir glad i dem. 

Min erfaring er uansett at barn og unge voksne har godt av å ha voksenpersoner i sitt liv som er ansvarsfulle og som bryr seg (meg og andre lærere, f.eks.) uten at disse voksenpersonene er så personlig engasjert at det går ut over gangsynet i vanskelige situasjoner. En nøytral person (lærer) kan gjerne gi bedre råd enn en som er partisk (foreldre).

De beste lærerne jeg har hatt er forresten ikke de som utviser mest empati uansett, det er de som har klart å balansere og utøve autoritet, pedagogikk/didaktikk, fagkunnskap OG empati på en god måte.

Jeg ser på det som et samfunnsansvar å bidra til å undervise og oppdra neste generasjon. Men jeg har ikke behov for å få barn personlig av den grunn.