Alene

[AnonymBruker]

Flere som føler seg alene selvom man er i et forhold?

 

Jeg har en mann som er kronisk syk og som gjør at han til tider er mye sengeliggende. Jeg tar meg av barn, mat, dyr etc. Men ofte sitter jeg alene om kveldene og skulle bare ønske hans selskap. Vet dette kan oppfattes som sutrete og vil så klart gjøre det jeg kan for at mannen min kan ta vare på seg selv for å føle seg frisk.

Anonymkode: 1562f...d6d

[AliceNextDoor]

Det er overhodet ikke sutrete, jeg tipper ut fra det lille du skriver at du sitter i en sorgprosess over det tapte felles livet du har hatt med din mann. Det er helt lov. Har du snakket med din mann om det?

[AnonymBruker]

strapaziert skrev (4 minutter siden):

Det er overhodet ikke sutrete, jeg tipper ut fra det lille du skriver at du sitter i en sorgprosess over det tapte felles livet du har hatt med din mann. Det er helt lov. Har du snakket med din mann om det?

Ikke egentlig, for er et sårt tema for han. Jeg vet han har dårlig samvittighet når han legger seg for å hvile, vi har snakket mye om hvor mye han egentlig ønsker bidra. Jeg vil liksom ikke legge enda mer press på han ved å snakke med han om at jeg føler meg alene. Så jeg syns det er kjempe vanskelig å snakke med han om dette.

Anonymkode: 1562f...d6d

[AliceNextDoor]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ikke egentlig, for er et sårt tema for han. Jeg vet han har dårlig samvittighet når han legger seg for å hvile, vi har snakket mye om hvor mye han egentlig ønsker bidra. Jeg vil liksom ikke legge enda mer press på han ved å snakke med han om at jeg føler meg alene. Så jeg syns det er kjempe vanskelig å snakke med han om dette.

Anonymkode: 1562f...d6d

Det er selvfølgelig sårt, men dere må faktisk ta det opp for begges del. Da blir det mindre sårt. Det finnes enkelte programmer ved flere sentere i landet hvor man har tema om parforhold med kronisk sykdom hvor temaet er nettopp dette med å være pårørende. Om mulig så ville jeg oppsøkt et slikt helgeprogram, jeg nevner Modum Bad og Viken Senter (Bardu), disse to har spesifike utviklede program uten noe stort egenandel. Om noen i det hele tatt. Det finnes garantert flere steder i landet, snakk gjerne felles med fastlege om dette for å få mer informasjon.
Det jeg kan garantere deg, uansett, å begynne samtale gjør resten mye lettere. Det vanskelige går fort over, men dere har begge felles ansvar om å ikke gå inn i skyldfordeling, konflikt eller beskyldning.
En metode jeg bruker er å be par sette seg ovenfor hverandre og gi dem en gjenstand. Den som holder gjenstanden har taletid, og skal begynne med JEG FØLER. Alle følelser er lov og den andre skal ikke annet enn høre. Gjenstanden gis over, og det første som skal sies er da JEG HØRER DU SIER AT. Prøv den, fortsett slik frem og tilbake litt, og se om dere kanskje da lettere kommer igang med å snakke sammen. Dere er jo et par, og dere står sammen i det. Da er alt lov å prate om, selv om ikke alt er så godt.
Jeg ønsker dere alt godt og lykke til, og be om hjelp om/når dere trenger det.

[AnonymBruker]

strapaziert skrev (1 minutt siden):

Det er selvfølgelig sårt, men dere må faktisk ta det opp for begges del. Da blir det mindre sårt. Det finnes enkelte programmer ved flere sentere i landet hvor man har tema om parforhold med kronisk sykdom hvor temaet er nettopp dette med å være pårørende. Om mulig så ville jeg oppsøkt et slikt helgeprogram, jeg nevner Modum Bad og Viken Senter (Bardu), disse to har spesifike utviklede program uten noe stort egenandel. Om noen i det hele tatt. Det finnes garantert flere steder i landet, snakk gjerne felles med fastlege om dette for å få mer informasjon.
Det jeg kan garantere deg, uansett, å begynne samtale gjør resten mye lettere. Det vanskelige går fort over, men dere har begge felles ansvar om å ikke gå inn i skyldfordeling, konflikt eller beskyldning.
En metode jeg bruker er å be par sette seg ovenfor hverandre og gi dem en gjenstand. Den som holder gjenstanden har taletid, og skal begynne med JEG FØLER. Alle følelser er lov og den andre skal ikke annet enn høre. Gjenstanden gis over, og det første som skal sies er da JEG HØRER DU SIER AT. Prøv den, fortsett slik frem og tilbake litt, og se om dere kanskje da lettere kommer igang med å snakke sammen. Dere er jo et par, og dere står sammen i det. Da er alt lov å prate om, selv om ikke alt er så godt.
Jeg ønsker dere alt godt og lykke til, og be om hjelp om/når dere trenger det.

Tusen takk for gode råd ❤️

Anonymkode: 1562f...d6d