Hvordan forholder du deg rett før og etter innsett-perioden? Psykisk sett?

[AnonymBruker]

Jeg skal starte på hormonbehandlingen for innsett i morgen tidlig, og jeg kjenner at jeg har angst for å ikke lykkes. Jeg lykkes jo ikke på naturlig måte, så hvorfor skal jeg liksom lykkes på ivf. Tenker på at dette kan jo være bortkastet og meningsløst. Men jeg velger å forsøke. 

Forsøker å innstille meg på at det kan være at vi ikke lykkes. Kose meg, og leve normalt tross i denne perioden. Ikke engste meg for mye. Jeg kan iblant bli redd for at mannen min skal forlate meg dersom jeg ikke blir gravid nå, men jeg håper på at han aldri vil gjøre det. Han har sagt at han vil stå ved min side uansett. 

Jeg har sluttet å drikke alkohol. Jeg har vært glad i å drikke alkohol i helgene ,for å roe ned nervene mine. Litt gal måte å gjøre det på. Men det har iblant vært litt relax for meg innimellom all prøvingen. Men nå stoppet jeg helt. For jeg kan kun se en måte å lykkes på og det er ivf- behandling. Og da er det viktig å stoppe alkoholinntak. Men litt kjipt å ikke få roet seg med et glass øl. Men sånn er det. 

Jeg har også valgt å avstå fra korona- vaksinen inntil videre. Det var et tungt valg. Men det var pga at vi ikke har mer tid å miste nå pga alder, og at vi skal utenlands for å ta ivf. Den er veldig trist og. For jeg er så redd for å bli syk nå. Og så tenker jeg: tenk om vi ikke lykkes, også har jeg avstått fra den viktige vaksinen. Håper det blir muligheter til å ta den hvis vi ikke lykkes. 

Men jeg forsøker å få opp psyken min. Kose meg med film, relaxe, trene, og tenke på andre ting. Men tankene vandrer mye tilbake til ivf- opplegget. 

Hva med deg som har vært igjennom det, eller er igjennom det nå? Har dere det litt på samme måte som meg? Litt berg-og dal-bane følelsesmessig? Angst for å ikke lykkes? 

Anonymkode: f0144...3ec