Barnemor mener at barnet har glutenallergi

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her. Du er visst en av dem som ønsker å mistolke med vilje. Mener du å si at jeg presser barnet?! Hvordan i all verden får du «vi gir barnet vanlig mat» til å bli at vi presser hen? Barnet har begynt å si til oss at hen ikke tåler gluten, det er IKKE det samme som å «si i fra», som du bruker her for å insinuere at barnet forsøker å si i fra men vi ignorerer det. Det er altså så langt fra sannheten at du burde rett og slett skamme deg. Jeg skriver at barnet ikke er gammelt nok til å forstå dette, og spiser både pizza og vafler uten å reagere - selv om dette inneholder gluten. Det er så hinsides det du prøver på her, at jeg har ikke ord.

Anonymkode: 9832c...618

Ok. Da spør jeg enkelt : når er det barnet VELDIG ofte sier at moren har sagt at han ikke tåler gluten? Det kan du jo svare enkelt på. 

Og jeg ser ikke for meg at dere dytter mat inn i munnen på han. Men han føler åpenbart et press når han veldig ofte må opplyse. 

Endret 25. juli 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jobber i barnehage. Det finnes noen foreldre som påstår at barnet ikke tåler det ene eller det andre, har allergi for det ene eller andre, eller bare må sånn og sånn fordi de har den eller den tilstanden, sykdommen eller diagnosen. Når vi etterspør dokumentasjon viser det seg at det ikke finnes. Når vi snakker med barnet forteller barnet at hjemme spiser de det ene etter det andre som mor sier de ikke skal spise i barnehagen. 

Jeg foreslår at man forholder seg til leger. La leger stille diagnoser, ikke mødre. Er så lei av mødre, ja ikke fedre, som påstår og lager mye drama om ting som ikke er påvist. 

Forhold dere kun til diagnose stilt av en lege - en mor har ikke medisinsk kompetanse til å stille diagnose. 

Hilsen mann i barnehage.

Anonymkode: f28bf...b2a

Bare en kommentar til dette med hva barn sier de spiser hjemme. Det må dere ta med en klype salt. Mitt barn sier hvertfall at vi spiser boller til middag, og det gjør vi ikke. Men barnet kaller pitabrød for boller. Og barnet mitt som har melkeproteinallergi kan sikkert si i bhg at det spiser yoghurt hjemme, men det er jo da melkefri yoghurt, eller andre retter med melk, som jeg lager melkefri. 

Anonymkode: 25502...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare en kommentar til dette med hva barn sier de spiser hjemme. Det må dere ta med en klype salt. Mitt barn sier hvertfall at vi spiser boller til middag, og det gjør vi ikke. Men barnet kaller pitabrød for boller. Og barnet mitt som har melkeproteinallergi kan sikkert si i bhg at det spiser yoghurt hjemme, men det er jo da melkefri yoghurt, eller andre retter med melk, som jeg lager melkefri. 

Anonymkode: 25502...b66

Ha ha. Og mitt barnebarn kaller fiskekaker for «kaker».

Anonymkode: 5bd8f...a99

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet har ingen søsken med cøliaki, kun moren. Ja, det er jo litt dumt at hen har spist glutenfritt hos moren før disse testene da, men det har sikkert legen forklart mor, regner jeg med. Ts.

Anonymkode: 9832c...618

Det er ikke sikkert. Vi har ikke gått fra hverandre, men vi har bare lov til å være med én pårørende på sykehuset, grunnet korona. Legen antar at vi snakker sammen. 

Anonymkode: 5fd84...57f

[AnonymBruker]

Du er ikke moren til barnet så slutt å legg deg oppi noe du ikke har noe med!! Dette er kun far og mor som har lov å ha en mening her!

Anonymkode: a97ee...f4d

[Sportydame]

Du bør sjekke om gentest er tatt, cøliaki er veeeldig arvelig, min datter fikk diagnosen ved en tilfeldighet da hun tok blodprøver ifm noe annet. Fullt utslag på cøliaki + at hun har vevstypen.

Har man vevstypen er sjansen utrolig stor for at cøliaki utvikles om man har det i familien.

Både farmor + 2 kusiner (+ sikkert flere som ikke har turd å teste seg) har diagnosen i vår familie.

Min datter klagde forøvrig sjelden på magevondt, men barn klager ikke alltid på dette heller...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg får vondt av barnet. Det må oppleves fryktelig forvirrende og kaotisk for ham når ikke hans to hjem klarer å bli enige om noe så grunnleggende som mat. Hva skader det om dere går med på å leve naturlig glutenfritt noen måneder? Dere kan vinne mye på det; godvilje fra mor, mindre forvirring og kaos for barnet, og så vil dere få et tydelig svar på om barnet tåler gluten eller ikke. Hvis barnet reagerer når dere reintroduserer gluten etter noen måneder er det jo tydelig at han bør avstå fra å spise gluten, men dersom han ikke reagerer blir mor betrygget i at han tåler gluten og dere slipper å krangle mer om dette. 

Du skriver at han er veldig glad i vafler og kjeks, dette kan dere lage med havremel istedetfor hvetemel. Havre er uansett sunnere enn hvete, så han taper ingen næringsstoffer, faktisk vinner han på det. 
I matpakken kan han ha omelett, salat med belgvekster eller kokt egg, havrelapper, bokhvetepannekaker og andre retter som faktisk er langt mer næringsrike enn to kneipp-skiver med Norvegia. 
Frokost kan være grøt av havre, hirse, bokhvete e.l. Holder barnet mett mye lenger enn kneipp, og har bedre GI enn hvete.

Anonymkode: b0624...bad

Jeg gir meg helt over. Barnet har det helt fint, det er ingenting som er forvirrende eller kaotisk, og det er heller ikke sånn at vi to hjemmene ikke er «enige» om mat. Barnet vet ikke at hen spiser glutenfritt når hen er hos mor, og vet heller ikke hva som er i maten når hen er hos oss. Hen er ET BARN, og vet ikke hva gluten er engang. Det eneste hen vet er at mor sier at hen antakelig har glutenallergi, og ikke tåler ting med hvete i. Men HVA som har hvete i seg vet jo ikke barnet, og lever lykkelig uvitende om dette.

Her har du valgt å misforstå det meste av det jeg har skrevet og svart. Vi har IKKE kranglet med barnemor om dette, vi har gjort det motsatte, og støttet henne i å ta barnet til utredning. Jeg er uenig med henne i at hun har sagt til barnet at hen har glutenallergi, men dette er ikke noe hverken jeg eller mannen har tatt opp med henne. Hun har, som jeg har skrevet, cøliaki selv, og velger å gi barnet glutenfri kost når hen er der. Og det var det jeg lurte på i dette innlegget, om det er noe lurt at barnet svitsjer mellom glutenfri kost og ikke annenhver uke. Vi trenger ikke «gå med på» å leve glutenfritt en stund, fordi det aldri har vært oppe til diskusjon. Mor er ikke sint på oss for at vi ikke gir barnet glutenfri mat. Og barnet spiser god, sunn, variert og næringsrik kost. Ts.

 

Anonymkode: 9832c...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du er ikke moren til barnet så slutt å legg deg oppi noe du ikke har noe med!! Dette er kun far og mor som har lov å ha en mening her!

Anonymkode: a97ee...f4d

Har ikke jeg noe med hva barnet spiser, når det er jeg som lager maten de ukene når det er her?😂 Typisk KG-mor svar til en stemor. Ta deg en bolle a! (Pun intended!)😂

Anonymkode: 9832c...618

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 time siden):

Ok. Da spør jeg enkelt : når er det barnet VELDIG ofte sier at moren har sagt at han ikke tåler gluten? Det kan du jo svare enkelt på. 

Og jeg ser ikke for meg at dere dytter mat inn i munnen på han. Men han føler åpenbart et press når han veldig ofte må opplyse. 

Nei. Hen må ikke veldig ofte opplyse om noe som helst. Og hvis du leser noe av det jeg har sagt som at barnet føler press, så er det du som tolker feil. Barnet opplever IKKE press. Hvis du leser noen andre svar her, så kan barn si veldig mye rart, som for eksempel at de spiser boller til middag.
Barnet her sier det når hen for eksempel får fiskegrateng og poteter til middag i stedet for Burger King - som var det hen hadde lyst på. Og sånn er barn, uavhengig om de har glutenallergi eller ikke. De har ikke alltid lyst på sunn mat, men det er vår plikt som voksne å gi dem det. Når barnet her har fått høre av mor at hen har glutenallergi er det noe hen har begynt å bruke for å ikke spise den maten som hen kanskje ikke hadde lyst på akkurat der og da. Det betyr ikke press, og det betyr ikke at barnet har det vondt. 

Anonymkode: 9832c...618

[AnonymBruker]

Med mindre barnet har symptomer, så ser jeg ikke poenget med å endre på kostholdet?

Barnet mitt kastet opp av morsmelkerstatning. Tok tester, men slo negativt ut. Fikk likevel innvilget diagnose pga symptomene. Forstår det slik på TS at barnet ikke har andre plager enn at han har vondt i magen av og til, men ikke mer enn normalt?

Anonymkode: dc667...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Med mindre barnet har symptomer, så ser jeg ikke poenget med å endre på kostholdet?

Barnet mitt kastet opp av morsmelkerstatning. Tok tester, men slo negativt ut. Fikk likevel innvilget diagnose pga symptomene. Forstår det slik på TS at barnet ikke har andre plager enn at han har vondt i magen av og til, men ikke mer enn normalt?

Anonymkode: dc667...9db

Rettelse: ikke cøliaki-diagnose, men allergi for melk

Anonymkode: dc667...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jobber i barnehage. Det finnes noen foreldre som påstår at barnet ikke tåler det ene eller det andre, har allergi for det ene eller andre, eller bare må sånn og sånn fordi de har den eller den tilstanden, sykdommen eller diagnosen. Når vi etterspør dokumentasjon viser det seg at det ikke finnes. Når vi snakker med barnet forteller barnet at hjemme spiser de det ene etter det andre som mor sier de ikke skal spise i barnehagen. 

Jeg foreslår at man forholder seg til leger. La leger stille diagnoser, ikke mødre. Er så lei av mødre, ja ikke fedre, som påstår og lager mye drama om ting som ikke er påvist. 

Forhold dere kun til diagnose stilt av en lege - en mor har ikke medisinsk kompetanse til å stille diagnose. 

Hilsen mann i barnehage.

Anonymkode: f28bf...b2a

I alle dager, skal man måtte dokumentere overfor barnehagen hvorfor/ hva barnet skal spise og ikke spise? Det er da helt og holdent foreldrenes valg hvilket kosthold barna skal ha er det ikke? Ber dere også om dokumentasjon fra muslimske barn som ikke spiser svinekjøtt?

Reagerer også veldig på det du sier om at du spør ut barnet som har fått beskjed om et visst kosthold, og at du er så lei av mødre som «påstår og lager drama» om ting som ikke er påvist. Hva har du med å spørre ut barna? Er det i det hele tatt din sak som barnehageansatt å legge deg opp i barns kosthold? Støtter meg også på den som sa at det er oftest mødre som følger opp og følger med på barnas helse og kosthold og tar seg av slike detaljer. Dessuten er det et faktum at mange intoleransen og plager som følge av matinntak ikke lar seg påvise annet enn med eliminering. Du bør i aller høyeste grad respektere disse mødrene du snakker om at du er så lei av, høyst sannsynlig har de gode grunner til å mistenke at barnet reagerer på noe. Tror du disse mødrene bare sitter og dikter opp intoleranser helt ut av ingenting?

Du bør i det hele tatt revurdere om du passer til jobben din, når du har så lite respekt for disse mødrene du er så lei av

Anonymkode: 7793d...60f