Slemt å ikke vekke samboer?

[AnonymBruker]

Har en samboer som er ekstremt b-menneske. Han rangler oppe om nettene og sliter med å komme seg tidlig nok opp til å starte hjemmekontor kl. 09.00. I helgene kan han fint sove til 12-13-tiden om jeg ikke vekker han. Han er en generelt daff og initiativløs type på hjemmefronten ihvertfall - muligens pga søvnunderskudd selv om han sover mye mer enn meg. Jeg irriterer meg veldig over dette; dels fordi jeg må bruke mye tid hver dag bare på å dra han opp av senga og dels fordi daffheten hans gjør at det alltid er jeg som må dra i gang alt som må gjøres hjemme, planlegging av ferier etc. Han lover alltid å skjerpe søvnrutinene sine, men det skjer aldri.

Vil det være slemt av meg å nekte å hjelpe til med å vekke ham før jobb for å presse ham mer til å endre rutinen? Kan tilføye at dette kommer til å omfatte at jeg bare skrur av vekkerklokka hans kl. 09.00 for da begynner også JEG å jobbe og jeg orker ikke ha den gående i bakgrunnen i timesvis. 

Anonymkode: 68ac5...1f2

[AnonymBruker]

Voksne folk står opp selv.

Anonymkode: de34f...905

[AnonymBruker]

Kjør på. Det er nok eneste måten han kommer til å lære på. Har dere eller planlegger dere å få barn?

Anonymkode: 9cb96...1e5

[AnonymBruker]

Jeg vekker ikke voksne mennesker, så det hadde jeg glatt droppet.

Når det gjelder det øvrige du beskriver ville jeg tatt en alvorsprat med han. Og var det ikke endring ville jeg revurdert alt. Det du beskriver er "det tredje skiftet", det som gjør at man som par/familie får hverdagen til å gå rundt og ha innhold utover sove/game. Det er relativt overkommelig å ta dette når man er to. Men om du leser gjennom trådene på samlivsforumet her inne så ser du hva fremtiden din blir når du hiver 2-3 barn og enebolig inn i miksen. Ingen mann, noen sinne, som er daff og lat i utgangspunktet, har tatt seg sammen etter å ha fått barn. 

Anonymkode: 67629...45a

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har en samboer som er ekstremt b-menneske. Han rangler oppe om nettene og sliter med å komme seg tidlig nok opp til å starte hjemmekontor kl. 09.00. I helgene kan han fint sove til 12-13-tiden om jeg ikke vekker han. Han er en generelt daff og initiativløs type på hjemmefronten ihvertfall - muligens pga søvnunderskudd selv om han sover mye mer enn meg. Jeg irriterer meg veldig over dette; dels fordi jeg må bruke mye tid hver dag bare på å dra han opp av senga og dels fordi daffheten hans gjør at det alltid er jeg som må dra i gang alt som må gjøres hjemme, planlegging av ferier etc. Han lover alltid å skjerpe søvnrutinene sine, men det skjer aldri.

Vil det være slemt av meg å nekte å hjelpe til med å vekke ham før jobb for å presse ham mer til å endre rutinen? Kan tilføye at dette kommer til å omfatte at jeg bare skrur av vekkerklokka hans kl. 09.00 for da begynner også JEG å jobbe og jeg orker ikke ha den gående i bakgrunnen i timesvis. 

Anonymkode: 68ac5...1f2

Helvetes A- mennesker!!!...Neida😂..voksne folk står opp selv de...ikke verre egentlig....vil du ha et ekstra barn er det bare å fortsette å behandle ham som det...

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har en samboer som er ekstremt b-menneske. Han rangler oppe om nettene og sliter med å komme seg tidlig nok opp til å starte hjemmekontor kl. 09.00. I helgene kan han fint sove til 12-13-tiden om jeg ikke vekker han. Han er en generelt daff og initiativløs type på hjemmefronten ihvertfall - muligens pga søvnunderskudd selv om han sover mye mer enn meg. Jeg irriterer meg veldig over dette; dels fordi jeg må bruke mye tid hver dag bare på å dra han opp av senga og dels fordi daffheten hans gjør at det alltid er jeg som må dra i gang alt som må gjøres hjemme, planlegging av ferier etc. Han lover alltid å skjerpe søvnrutinene sine, men det skjer aldri.

Vil det være slemt av meg å nekte å hjelpe til med å vekke ham før jobb for å presse ham mer til å endre rutinen? Kan tilføye at dette kommer til å omfatte at jeg bare skrur av vekkerklokka hans kl. 09.00 for da begynner også JEG å jobbe og jeg orker ikke ha den gående i bakgrunnen i timesvis. 

Anonymkode: 68ac5...1f2

Er han 4 år?? 

Har han et stort søvnproblem og legger seg tidlig men ikke klarer å våkne så er det innafor å hjelpe, men da også en tur til legen. 

Om han er oppe halve natta så kan han jo skylde seg selv, og fortjener ikke hjelp. 

Sulter hannihjel om du ikke åpner kjøleskapsdøra for han også..?

[AnonymBruker]

Ha ligger og daffer fordi han kan, fordi han vet du tar ansvaret. Ikke ta av vekkerklokken hans, la den ringe, men ikke vekk han!

Anonymkode: 2ea1a...59f

[AnonymBruker]

Jeg ville latt være å vekke ham, men jeg ville Sagt ifra på forhånd. Antagelig belager han seg på at du vekker ham, derfor trenger han ikke stå opp når vekkerklokken ringer. 

Anonymkode: 1e07b...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vekker ikke voksne mennesker, så det hadde jeg glatt droppet.

Når det gjelder det øvrige du beskriver ville jeg tatt en alvorsprat med han. Og var det ikke endring ville jeg revurdert alt. Det du beskriver er "det tredje skiftet", det som gjør at man som par/familie får hverdagen til å gå rundt og ha innhold utover sove/game. Det er relativt overkommelig å ta dette når man er to. Men om du leser gjennom trådene på samlivsforumet her inne så ser du hva fremtiden din blir når du hiver 2-3 barn og enebolig inn i miksen. Ingen mann, noen sinne, som er daff og lat i utgangspunktet, har tatt seg sammen etter å ha fått barn. 

Anonymkode: 67629...45a

Godt poeng! Vi har ingen barn nå, men han ønsker seg det. Jeg er skeptisk til barn - bl.a. pga. det du påpeker at det mest sannsynlig blir jeg som ender med alt ansvaret der også. Kanskje jeg bør stille krav om at han beviser at han klarer gå over i - og opprettholde! - normal døgnrytme minst 6 mnd før vi evt. vurderer å sette igang med prøving.

Anonymkode: 68ac5...1f2

[AnonymBruker]

Riv fra han dyne og pute og dytt han ned på gulvet når klokka ringer. Men gjør det bare en gang. Sover han videre da, så får han risikere å miste jobben.

Anonymkode: 14992...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ha ligger og daffer fordi han kan, fordi han vet du tar ansvaret. Ikke ta av vekkerklokken hans, la den ringe, men ikke vekk han!

Anonymkode: 2ea1a...59f

Om jeg lar vekkerklokken ringe så går dette også ut over min jobb - vi har p.t. begge hjemmekontor i et veldig lytt hus og jeg klarer ikke konsentrere meg om den uler i bakgrunnen hvert femte minutt i timesvis. Å la han beholde vekkerklokken er derfor uaktuelt - dette er vel forsåvidt mye av grunnen til at jeg har endt opp med vekkejobben i utgangspunktet - for å slippe den vekkerklokkelyden.

Anonymkode: 68ac5...1f2

[SoWhat?]

Skjønner ikke helt hva søvnmangel har med planlegging av ferie å gjøre. Han virker jo helt uinteressert. Hadde det kun vært vekking om morgenen, så hadde jeg "ytt den servicen" om jeg ikke måtte holde på en time. Å gjøre noen tjenester i forhold er bare fint, selv om de er "unødvendige" 

Men at han ikke gidder å delta på ting er ikke greit. Du må bare slutte å gjøre alt. Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror ikke at dere vil holde sammen. Alt for ulike og ikke tro at en baby vil endre på det. Ikke om han "øver seg" i seks måneder heller. Han vil falle tilbake til gamle mønstre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Godt poeng! Vi har ingen barn nå, men han ønsker seg det. Jeg er skeptisk til barn - bl.a. pga. det du påpeker at det mest sannsynlig blir jeg som ender med alt ansvaret der også. Kanskje jeg bør stille krav om at han beviser at han klarer gå over i - og opprettholde! - normal døgnrytme minst 6 mnd før vi evt. vurderer å sette igang med prøving.

Anonymkode: 68ac5...1f2

Det der irriterte jeg meg over med min x også. Sa til han før vi gifta oss at jeg var usikker på om jeg ville gifte meg med han på grunn av det der. Fordi jeg så for meg at jeg var den som måtte stå opp med barna å aldri få hjelp på morningen.  Aldri mer kunne sove ut selv. Han sa det ville bli anderledes med barn, det ble det ikke. Så mens minste frøkna var 3 mnd gadd jeg ikke mer. Var lei av å ha to små og et voksent barn. Bedre avgjørelsen jeg har gjort for meg selv. Men veldig trist i forhold til barna, skulle ønske jeg hadde hørt på magefølelsen å aldri giftet meg med han på en måte. Men da ville jeg ikke hatt disse fantastiske barna så kan ikke tenke sånn heller. 

1 år etter jeg gikk fra han mistet han jobben fordi jeg ikke var der for å vekke han. 🙈

 

Anonymkode: 70496...26d

[AnonymBruker]

Selv om man er B-menneske, så klarer man å komme seg opp og gå på jobb. 09.00 er også seint å stå opp, så burde ikke være noe problem.

Du må slutte å vekke han. La klokka ringe. Kjøp en ny klokke, en slik som tunghørte har, som får hele senga til å riste. Gjerne flytt ut av soverommet og finn et annet sted å sove mens han finner ut av det.

 

Anonymkode: fcb72...6ae

[Realverdien]

Herregud jeg er glad for at jeg ikke har fruentimmer som dere her i tråden..nå skal ikke mannen få SOVE når han vil?!

[Cappuccino]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om jeg lar vekkerklokken ringe så går dette også ut over min jobb - vi har p.t. begge hjemmekontor i et veldig lytt hus og jeg klarer ikke konsentrere meg om den uler i bakgrunnen hvert femte minutt i timesvis. Å la han beholde vekkerklokken er derfor uaktuelt - dette er vel forsåvidt mye av grunnen til at jeg har endt opp med vekkejobben i utgangspunktet - for å slippe den vekkerklokkelyden.

Anonymkode: 68ac5...1f2

Kan du bruke støydempende headset? Hva med å tømme litt isvann på han 😅

Du bør egentlig bare gi han beskjed om hva du tenker å gjøre, så får han ta konsekvensene av det. Mulig han ser at det er lurt å endre rutinene hvis han må jobbe fra 12.00 til 20.00 f.eks., fordi han ikke kommer seg opp. Jeg ville i alle fall ikke fortsatt med vekkejobben. 

Endret 25. juli 2021 av Cappuccino

[Gjest 123 eller noe]

Mange sure folk her da "Vekker ikke voksne folk, er han 4 år eller? Dra av han pute og dyne og dytt an på gulvet! Han fortjener ikke hjelp!" er det sånn man snakker om og behandler den man elsker? Jaja 

Hadde selvfølgelig vekket han med glede  Min legger seg samtidig som meg, men sover lengre, siden jeg er gravid og kroppen min tror jeg bare trenger 5-6 timers søvn for tiden. Vekker han  noen timer etter, så han ikke føler han går glipp av dagen og sover bort alt(snakker utifra ferietid nå forresten), siden han kan sove litt lengre enn normalen avogtil. Når han skal på jobb kommer han seg opp selv da, men jeg hadde jo så klart hjulpet han opp hvis han sleit med det!

[AnonymBruker]

Realverdien skrev (4 minutter siden):

Herregud jeg er glad for at jeg ikke har fruentimmer som dere her i tråden..nå skal ikke mannen få SOVE når han vil?!

Selvsagt, så lenge han kommer seg opp og på jobb selv. Hans jobb, hans ansvar. 

Anonymkode: 8262e...eeb

[AnonymBruker]

Realverdien skrev (5 minutter siden):

Herregud jeg er glad for at jeg ikke har fruentimmer som dere her i tråden..nå skal ikke mannen få SOVE når han vil?!

Om du har for vane å sove deg gjennom jobben så får det være ditt valg. 

Anonymkode: e3404...9ce

[AnonymBruker]

Altså. Jeg vekker ikke barna mine en gang, ungdomsskoleelever. De må fint klare å stå opp når klokka ringer...... Lære å ta ansvar for de tingene man kan ta ansvar for 

Anonymkode: f01a3...4d1