Jeg vet ikke om jeg greier å jobbe mye lenger.

[AnonymBruker]

Jeg kommer hit for å lufte noen tanker.

Jeg er mye syk. Har en diagnose hvor 90% av de som har samme diagnose er uføretrygdet. Ble selv anbefalt å søke ung ufør når jeg var yngre. Min navveilederen min sa at det skulle hun få til (hun var bare vennlig). Jeg takket nei. Jeg endte opp med en jobb hvor jeg greide å balansere hverdagen med problemene mine. Jobben ga ikke mye inntekt. Jeg hadde da fremdeles mange utfordringer, men fikk det nå til å gå. Jeg har nå blitt kraftigere rammet og det går utover jobben, og jobben går utover plagene mine, og tenker mer på dette med sykepenger og muligheten for ufør og framtiden min. Jeg har spinket og spart i alle år spesielt med tanke på utfordringene mine. Så selv om jeg ikke har tjent mye, så har en en del i formue.

Jeg ønsker å bidra i samfunnet. Samtidig ønsker jeg et liv verdt å leve og å kunne bidra hjemme. Dette kan jeg ikke nå. Mannen må gjøre alt av husarbeid og slikt og hjelper meg også når det gjelder utfordringene mine. Han har rett og slett blitt min pleier på de verste dagene. Han kan ikke ha fulltidsjobb på grunn av dette. Men han bebreider meg ikke. Han er så snill og god. Men jeg ønsker ikke være en byrde for ham. Jeg er også så redd for prosessen å bli uføretrygdet. Søkte sykepenger en tid tilbake da det var ekstra ille, og det var en utrolig vond opplevelse for meg. Jeg forsto ingenting og ringt rundt gang på gang uten å få svar. Jeg er redd for å prøve ut jobber i flere år og bli sykere og sykere. Jeg har også mye selvbebreidelse og skam og er redd å gå veien mot uføretrygd vil øke dette. 

Anonymkode: 7a941...7dc

[AnonymBruker]

Ikke skam deg! Du høres ut som du er en av de som virkelig bør være på uføretrygd. 

Gå til NAV med god samvittighet, du har prøvd så lenge, vært så flink. Nå er det på tide å slappe av og pleie deg selv.

Anonymkode: 2b25d...62d

[AnonymBruker]

Får vondt av å lese det du skriver. Vet ikke helt hva jeg skal si, men synes du skal la all skam fare. Synes du skal søke om uføre. 

Ønsker deg lykke til videre!

Anonymkode: 26d17...daf

[AnonymBruker]

Det gjør deg ikke friskere å bebreide deg selv, og attpå til når hjemmesituasjonen er negativ for dere. Dere bør unngå at mannen blir pleieren din, både for hans skyld, din skyld og for forholdets skyld. Belastningen kan dessverre være med på å ødelegge kjæresteforholdet.

Derfor, legg all skam til side. Snakk med legen din, undersøk prosessen frem til uføre, og planlegg hvordan dere som ektepar ønsker hverdagen deres sammen. Ønsker han å på sikt kunne jobbe 100% igjen? Kan det frigjøre midler til vaskehjelp f.eks? Tenk potensielt drømmeliv og jobb dere så nært det målet som mulig. Alt er ikke mulig å få til. Men veldig mye er det. 

Ikke vent en dag med dette. Sett dere ned sammen i kveld og legg en plan. Hvem må dere snakke med, hvilke tiltak må dere gjøre? 

Anonymkode: fdf2b...194