Er så i tvil om han elsker meg lenger😔

[AnonymBruker]

Vært sammen med kjæresten i et par år.Vi har snakket om å flytte sammen. 
Dessverre mistet jeg jobben under corona, og ikke kommet meg inn på arbeidsmarkedet igjen. Dette tærer veldig på meg, og jeg er nok litt deprimert. Føler meg ubrukelig og har innimellom tøffe dager. Da kan jeg være stille eller farer opp for minste ting. Tar lett til tårene. Jeg vet jeg er vanskelig på disse dagene og prøver så godt jeg kan å skjule det, men ikke alltid det går dessverre. 
Jeg trenger innimellom bekreftelse på at jeg er verd noe og at han elsker meg fortsatt. Men, hvis jeg prøver å sette ord på hvordan jeg har det, så møter jeg  bare taushet.Aldri en klem eller noen gode ord, bare taushet. Han er ikke god på å snakke om følelser, men det er absolutt ingen omsorg å spore. Sa det til han i går at jeg savner litt omsorg da jeg forteller hvordan jeg har det, men det skjedde ingenting, han ble bare nærmest litt sur. Det var han resten av dagen. Da vi la oss ville han (selvfølgelig) ha sex. Det fikk han, men det var bare helt mekanisk og uten et eneste ord. Var nok viktigst for han å bare få tømt seg (slik er det ofte). 
Jeg vet helt ærlig ikke om dette er bra for meg, men akkurat nå orker jeg ikke bryte med han. Orker ikke alt styret som følger med. 
På gode dager har vi det kjempefint og han kan si han elsker meg, men på dårlige dager hvor jeg trenger å høre det, så er han bare taus og kald. Utenom da vi legger oss, da vil han tømme seg. 
Jeg ønsker et forhold der jeg kan være 100% meg selv, men føler jeg ikke kan det med han, det blir bare verre da med at han blir taus. 
Takk for at du leste, jeg måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: 4c3f4...c70

[AnonymBruker]

Du får lese din egen tekst om igjen som om det var din venninne som skrev om sin kjæreste. Du vet svaret, du må bare våge å innrømme det og ta støyten som kommer.

Anonymkode: 5f2c3...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du får lese din egen tekst om igjen som om det var din venninne som skrev om sin kjæreste. Du vet svaret, du må bare våge å innrømme det og ta støyten som kommer.

Anonymkode: 5f2c3...62e

Ja, jeg leste gjennom det og ser hvor galt det er. Men, er så redd jeg vil angre hvis jeg bryter iom at vi har gode dager også. 

Anonymkode: 4c3f4...c70

[AnonymBruker]

Min kjæresten er heller ikke den som prater mest om følelser, og jeg kan bli litt sint på ham når han er mentalt fraværende. Men han har blitt veldig sint på mine vegne når jeg har gått på jobbintervju og ikke fått jobben,  han synes visst jeg fortjener alle jobber. Og han er raus med klemmer og fysisk kontakt. Når ikke sexen mellom dere gir nærhet en gang, høres det ut som løpet er kjørt. 

Ps kurs eller utdanning er tingen når man er arbeidsledig under Corona. Hva som helst som du ikke allerede gjør. Enten faglig relatert eller bare en ny hobby, frivillig arbeid ol. Det viser initiativ og det kan gi deg noe å fylle dagene med. 

Anonymkode: 8224e...270

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg leste gjennom det og ser hvor galt det er. Men, er så redd jeg vil angre hvis jeg bryter iom at vi har gode dager også. 

Anonymkode: 4c3f4...c70

Det finnes et tredje alternativ. Det er å tenke litt mer på deg selv. Bli i forholdet hvis det er noe du får ut av det, men ikke still opp som tømmestasjon. Hvis du vil ha sex og han tar initiativ så si til han at du skal komme først. Ta litt mer plass, ikke som stakkarslig, men som en person som mener hun fortjener noe og tar det som en selvfølge at andre mener det også. For alt du vet kan det være at han får mer respekt for deg og ting blir bedre. Hvis han derimot kaster deg ut fordi du ikke stiller opp for den mekaniske sexen hans, så skjønner du vel at det er like greit?

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2021 den 9.50):

Vært sammen med kjæresten i et par år.Vi har snakket om å flytte sammen. 
Dessverre mistet jeg jobben under corona, og ikke kommet meg inn på arbeidsmarkedet igjen. Dette tærer veldig på meg, og jeg er nok litt deprimert. Føler meg ubrukelig og har innimellom tøffe dager. Da kan jeg være stille eller farer opp for minste ting. Tar lett til tårene. Jeg vet jeg er vanskelig på disse dagene og prøver så godt jeg kan å skjule det, men ikke alltid det går dessverre. 
Jeg trenger innimellom bekreftelse på at jeg er verd noe og at han elsker meg fortsatt. Men, hvis jeg prøver å sette ord på hvordan jeg har det, så møter jeg  bare taushet.Aldri en klem eller noen gode ord, bare taushet. Han er ikke god på å snakke om følelser, men det er absolutt ingen omsorg å spore. Sa det til han i går at jeg savner litt omsorg da jeg forteller hvordan jeg har det, men det skjedde ingenting, han ble bare nærmest litt sur. Det var han resten av dagen. Da vi la oss ville han (selvfølgelig) ha sex. Det fikk han, men det var bare helt mekanisk og uten et eneste ord. Var nok viktigst for han å bare få tømt seg (slik er det ofte). 
Jeg vet helt ærlig ikke om dette er bra for meg, men akkurat nå orker jeg ikke bryte med han. Orker ikke alt styret som følger med. 
På gode dager har vi det kjempefint og han kan si han elsker meg, men på dårlige dager hvor jeg trenger å høre det, så er han bare taus og kald. Utenom da vi legger oss, da vil han tømme seg. 
Jeg ønsker et forhold der jeg kan være 100% meg selv, men føler jeg ikke kan det med han, det blir bare verre da med at han blir taus. 
Takk for at du leste, jeg måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: 4c3f4...c70

Du har jo selv svaret på hva du må gjøre. Du skrev det jo selv i din melding. Når du ikke kan være deg 100 % deg selv så er det ikke noe å satse på. Han må godta og like deg foe nettopp den du er med dine plusser og minuser.