Dere med barn, får dere noe hjelp av familie?

[FruK]

Hvor langt unna bor de? 

Bryr de seg om å være barnevakt eller er de travelt opptatt med sitt? 

 

Om ikke barnevakt, møtes dere også? 

[Folivora]

De fleste besteforeldre ønsker å hjelpe til med å passe barnebarna. Foreldrene trenger litt egentid for å bygge trygge rammer for barnet

[AnonymBruker]

Nei, vi bor på en annen kant av landet, så vi har aldri hatt familie som barnevakt. Betalte ei nabojente noen ganger, da.

Anonymkode: c7a4d...1ce

[AnonymBruker]

De ønsker å være barnevakt. 

En av årsakene er fordi de selv satte pris på barnevakt i sin tid. 

En annen årsak er at de ser hvor nært bånd de får til barnebarna når de har de alene. 

 

De stiller "alltid" opp når vi spør, men tilbyr også selv innimellom. Sånn type "kan vi låne Ola fra fredag til lørdag?". 

 

(Vi har tre barn, og besteforeldrene er i 60 åra og 70 åra)

Anonymkode: 6b7df...171

[Sinte-my]

Mine foreldre er veldig engasjerte besteforeldre! Har full omsorg for min kar, og får alltid hjelp om jeg trenger det. Hender også at jeg får barnevakt uten å ha behov for det. De har tatt han med seg på ferie to ganger da jeg stod uten mulighet til det på sommeren. Og de har reist på ferie med oss, der de alltid har sørget for at jeg også fikk avbrekk. Vi er veldig privilegerte, og er nøye med å ikke ta det for gitt. 
 

Med det resultatet at sønnen min har et veldig tett og godt forhold til sine besteforeldre! 

[Sunshineyellow]

Ingen hjelp.. Men vi kan møtes, men da viser de ikke noe særlig interesse for barna. 

[AnonymBruker]

Ingen av våre barns besteforeldre stiller opp på noen som helst måte. Det er forskjellige grunner, men kort oppsummert har de nok med sitt, har helseplager, og har barnebarn på tre kanter. Vi ser hver av dem kanskje fire ganger i året, og da er det vi som må verte dem opp. Heldigvis tenker vi å betale for barnevakt etterhvert.

Anonymkode: d337c...8c2

[AnonymBruker]

Alene med barn, ingen hjelp fra familie. 

Anonymkode: b8dbe...943

[AnonymBruker]

Mine foreldre døde da barna var små. Besteforeldrene til barna passet de aldri, men passet alle de andre barnebarna ofte. Vi fikk alltid nei. Min søster passet heller aldri mine barn, jeg passet hennes ofte. Men hennes eldste barn passet min yngste med jevne mellomrom. Her var jeg alene med barna fra minste var 1 år, og far hadde de 2-4 helger i året. Så jeg hadde jo kunne trengt litt hjelp. Men det gikk jo bra, og nå er barna store.

Anonymkode: 6d451...784

[AnonymBruker]

Jeg fikk masse hjelp av både egne foreldre og svigerforeldre da barna var små. Vi var en veldig tett familie, og var mye sammen. Mine mor var dagmamma for begge mine barn fram til de begynte i barnehage, og faren min hjalp til med mye praktisk i hus og hage. Hentet barn i barnehagen hvis jeg jobbet sent. 

Selv har jeg flyttet for å være nær mine barnebarn (etter ønske fra barna mine), og hjelper til så mye jeg kan. 

Anonymkode: 5fdbb...d04

[AnonymBruker]

Om vi spør om hjelp så stiller de opp på flekken, men vi spør ikke så alt for ofte. Men vi sees ofte, de bor ikke så langt unna.

 

Anonymkode: 845b1...ff7

[Arkana]

Begge familiene våre bor langt unna så ingen hjelp i hverdagen. Vi sees en håndfull ganger i året. Mamma sitter gjerne barnevakt når hun er her. Det er vi som har flyttet langt hjemmefra og valgt å bli værende her når vi fikk barn, så vi visste jo hva vi gikk til og det har gått veldig fint. Har ikke savnet barnevakt og det har aldri vært et problem å delta på ting heller selv med tre barn. På tross av avstand har barna alltid hatt et svært godt forhold til besteforeldre. De ringer dem, sender kort og gleder seg til besøk.

Endret 25. juli 2021 av Arkana

[AnonymBruker]

Vi har familier som bor svært nær oss. 
Vi har kjent litt på skuffelse (om man kan kalle det det) rundt nettopp dette. Det ble voldsomt hauset opp før ungene kom om hvor mye de skulle være aktive i barnebarnas hverdag, men det har uteblitt.

Vi må alltid spørre dersom vi ønsker barnepass, og da møtes vi gjerne med «vi hadde egentlig tenkt oss på hytten i helgen osv.» 

Da blir det til at vi har de hjemme. Nå har vi blitt vandt til det, og spør heller sjelden om pass. Og når vi spør så er det lenge i forkant slik at vi ikke risikerer at de må avlyse noen av planene sine. 
 

Selv hadde jeg et utrolig sterkt og nært forhold til mine besteforeldre på begge sider, og tilbrakte masse tid, helger og ferier sammen med dem. Det er minner og opplevelser jeg ser tilbake på med mye glede. Den dag i dag har jeg enormt mye glede av de og forholdet vi har fått. Derfor tror jeg det er litt ekstra sårt for meg når jeg ser at ungene ikke synes det er særlig stas å besøke besteforeldrene sine. Håper det endrer seg når de blir enda litt større 🤞🤞

Anonymkode: eda08...356

[AnonymBruker]

Har ett barn på 10, så trenger ikke hjelp lenger, men hun overnatter ganske ofte hos farmoren. (Farfar er død.) De har et veldig nært og godt forhold fordi hun har stilt opp mye helt fra barnet var baby.

Veldig takknemlig for at vi har henne, nå mest for barnets del, da vi ser at det forholdet er veldig verdifullt for begge parter. Men da hun var mindre var det selvsagt veldig deilig for oss også å ha nærmest fri tilgang på avlastning uten å føle at det var en byrde. Hadde heller ikke dårlig samvittighet for å "sette bort" barnet, fordi de kjente hverandre så godt og vi var trygge på at barnet ble ivaretatt på beste måte. Men følte noen ganger at vi måtte unnskylde oss når vi ønsket å ha henne hjemme selv. 😛 Vi er også mye sammen alle sammen, det er også veldig hyggelig.

Litt skuffet over mine egne foreldre, de bor lenger unna, så vi treffes ikke så ofte, og det er jo greit nok. Men det virker som de omtrent ikke ønsker å ha noe med barnet å gjøre og synes hun er mest i veien når vi treffes. De sitter bare i sofaen og er opptatt med sitt (som oftest tv), og når de snakker til barnet er det som regel for å kjefte eller be henne være stille. Det er ikke fordi vi ikke oppdrar henne selv, men de gjør det umiddelbart før vi får sjansen til å si noe. Og hun er roligere enn de fleste vennene hennes, så det er ingen grunn til at de skal holde på sånn.

Har ikke møtt dem på et par år nå pga korona, og har bestemt meg for å snakke med dem om det før vi treffes igjen, så får vi se om det hjelper. Men er glad for at hun har i alle fall én superengasjert besteforelder, det er jo ikke alle som er så heldige. ❤️

Anonymkode: 0469a...964

[AnonymBruker]

Nei dessverre. Min manns foreldre bor i et annet land, men det er kun moren som kunne passet i så fall, faren er alkoholiker. 
Min far døde for mange år siden, og moren min har helseplager og «vondt i viljen». 

Skulle gjerne hatt avlastning og hjelp en gang i blant, men har betalt en ung student periodevis når jeg har vært helt alene, og med frist på prosjekter som jeg trenger fred å ro til å jobbe med.

Anonymkode: 6265b...30f

[AnonymBruker]

Besteforeldre på ene siden er flinke til å passe barna.  Tilbyr seg ofte, både helger og hverdager. De har også hatt barna med på ferie. De har kun våre barn og må ikke dele tiden mellom flere barnebarn. 

Besteforeldre på andre siden har  flere enn 10 barnebarn, fordelt på 4 familier. Flere av foreldrene krever/forventer pass av sine barn. Og besteforeldrene blir slitne, men sier ikke nei. Vi har ikke vært kravstor. Får god hjelp fra andre siden, så har sjeldent behov for hjelp, men spør innimellom fordi vi ønsker at barna våre skal få et godt forhold til besteforeldrene på denne siden også.  Får vanligvis ikke pass når vi spør. Dessverre blir våre barn nedprioritert. Besteforeldrene tilbyr seg aldri. 

Bor nært begge sider. 

Anonymkode: 540bb...af5

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har familier som bor svært nær oss. 
Vi har kjent litt på skuffelse (om man kan kalle det det) rundt nettopp dette. Det ble voldsomt hauset opp før ungene kom om hvor mye de skulle være aktive i barnebarnas hverdag, men det har uteblitt.

Vi må alltid spørre dersom vi ønsker barnepass, og da møtes vi gjerne med «vi hadde egentlig tenkt oss på hytten i helgen osv.» 

Da blir det til at vi har de hjemme. Nå har vi blitt vandt til det, og spør heller sjelden om pass. Og når vi spør så er det lenge i forkant slik at vi ikke risikerer at de må avlyse noen av planene sine. 
 

Selv hadde jeg et utrolig sterkt og nært forhold til mine besteforeldre på begge sider, og tilbrakte masse tid, helger og ferier sammen med dem. Det er minner og opplevelser jeg ser tilbake på med mye glede. Den dag i dag har jeg enormt mye glede av de og forholdet vi har fått. Derfor tror jeg det er litt ekstra sårt for meg når jeg ser at ungene ikke synes det er særlig stas å besøke besteforeldrene sine. Håper det endrer seg når de blir enda litt større 🤞🤞

Anonymkode: eda08...356

Samme her. Har ikke endret seg, selv om de er større. Og det verste var egentlig sytingen om hvor trøtte de var etter at ungene hadde vært der en times tid. Nå er ungene større, så nå trenger vi ikke noe særlig hjelp lenger. Men syns det er dumt at de ikke har noe nært forhold til mine foreldre. Svigers er døde. 

Anonymkode: 21e05...5b4

[AnonymBruker]

Vi har god hjelp fra både bestemor og bonusbesteforeldre. De stiller opp som barnevakt ved behov, og engasjerer seg når vi er sammen. I tillegg gir de gjerne råd ved behov. Disse bor i samme by. I tillegg stiller også tanter og onkler opp, både de som bor nært og de som bor noen timer unna.

Anonymkode: 26743...615

[AnonymBruker]

Besteforeldrene bor i utlandet, i to forskjellige land. Har ikke sett dem på to år nå. Men når de er på besøk så ønsker de ikke hjelpe for de har jo "allerede oppdratt sine barn". Når i realiteten bodde f.eks. mannen min alle sommer hos sin bestemor, jeg var ofte hos mine besteforeldre og tante i flere uker, osv. så de fikk jo masse hjelp selv. 

Anonymkode: 5541c...4ad

[Odine]

Mine foreldre stiller på flekken og liker å ha mye kontakt med sine barnebarn. 
Hans foreldre stiller opp dersom vi spør de, men ikke noe interesse utover det. 
Siden mine bruker sin energi på barna våre med glede, har jeg ikke irritert meg nevneverdig over at de andre ikke bryr seg så mye, men vet at eksmannen gjør det. 

Farmor kan likevel klage seg litt over den lille kontakten hun har, og går rundt å tror at det løser seg av seg selv . . 
Vi er mye hjemme,  mens hun farter som en gal rundt om med venninner, reiser, galleribesøk og diverse.