AnonymBruker Skrevet 23. juli 2021 #1 Skrevet 23. juli 2021 Jeg har det faen ikke bra. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si mer. Jeg føler jeg bare går her og nikker å smiler å later som om alt er bra. Jeg føler jeg er blitt helt underkuet samboer. Hatt det fint noen dagen, så kom datter og helvette begynte. Føler meg litt som hu dama i «the handmaids tale» bare at det ikke handler om å bli gravid. Men føles ut som han er kommandanten min. Ikke har jeg lov til å sette henne på plass når jeg synes hun et urettferdig, ikke har jeg lov til å være uenig i hans regler og meninger. Ikke har jeg lov til å være uenig å si nei. Eneste jeg får lov til er å være den snille stemora, som smiler å skal være bestevenn. Jeg skal lage mat til henne, vaske knær Og kjøpe ting. En dag her tidligere jeg fikk spørsmål «forskjellsbehandler du?» skjønner ikke hva han mener med det. Jeg kjøper og gir mer til henne enn hva noen andre stemødre gjør. Selvfølgelig kjøper jeg ting til babyen min som er i utvikling hele tiden. Å hvorfor skal jeg sy puter når jeg ellers ikke får være den «mindre populære» stemora som sier meninger og er uenig? Om jeg nevner tlfbruken hennes blir han sur, å sier at sånn er det, gi henne slack. Om jeg nevner at nå må hun legge seg til samboer så ignorere han meg. Jeg kan ikke si det til henne, for da blir hun sur og kverulerer. Så derfor må jeg si det til han. Vi blir enig om regler, men når det kommer til stykke så er det jeg som får kjeft fordi jeg må roe ned. Om jeg sier at nei, du får ikke dra på stranda nå kl 6, fordi vi skal spise middag snart, så er hun spydig å heller spør pappa. Han sier ja, det ender da med at vi er sultne å har ikke spist middag kl 6 å må heller vente til hun kommer hjem kl 8 for å spise middag. Jeg sa til han at jeg har ingen medbestemmelsesrett her. Jeg får ikke lov å være uenig med deg, for du har alltid rett. Jeg tør ikke si ifra om den minste ting fordi jeg rett og slett har fått angst. Angst for at kommandanten av kjæreste skal angripe meg fordi jeg går imot den hellige dattern. Jeg skalv da jeg sa ifra til henne forsiktig i bilen at «man må ha respekt for penger, man kan ikke ta det for gitt. Jeg synes det et veldig feil at du sier at 1k er lite penger, å at du har lyst å dra til bestefar kun for å få penger. 300kr er heller ikke lite penger». Hun har ved en anledning sagt at «ehh, 1000kr er ingenting daehhh» da sa samboer «(navnet)» og ristet på hodet. Hun klager over at hun har så lite penger, å da har hun 400kr. Han bestemmer alt, absolutt alt, å jeg har ingenting jeg skulle sagt. Han er veldig dominerende, å blir sur og er slem når jeg er uenig. Ender opp med at jeg sier «ja» til alt. Fordi det er det han vil. Jeg sa til han nå at jeg kommet til å si til henne at vi skal gå ifra hverandre, siden da må jeg ha leiligheten nede, der hun har rom. Det er ikke på tale, sier han, siden man ikke skal dra med ungene i slike ting. Det er han som kan for det. Iste, sier han til meg rett utenfor døren som hun sitter i at «Om du vil være en del av denne familien så..» Det virker som han elsker å ha makt, elsker å få meg til å føle meg dritt, elsker å se meg synke. Men! Han vil IKKE miste meg. Jeg vil bare komme meg til helvette ut herifra, jeg og mitt barn. I desperasjon ringte jeg exen min, ikke fordi jeg vil møte han eller fordi jeg har følelser for han, men fordi jeg kjenner han og trengte å snakke med noen andre. For første gang i hele dette forholdet så kjente jeg kribling i magen og glede. Jeg driver å ser etter leilighet, for jeg orker ikke gi barnet mitt denne oppveksten og eller ødelegge livet mitt enda mer. Jeg har mistet helt troa på meg selv. Jeg vet jeg er en fantastisk mor, men han sier i sinne når vi krangler på indivekte vis at jeg er en dårlig mor. Slik som «mother of the year» «stakkars stakkars (navn) osv osv. han vet det knuser meg, å han sier at han sier det kun for å såre meg. Han har lovet å aldri si det igjen, fordi jeg mister helt troen på meg selv, jeg var så selvsikker før, å ingen trengte å komme hær og komme hær å fortelle meg hva jeg skulle gjøre med mitt barn, for jeg viste at jeg var en god mor. Jeg har vært så deprimert og nede, og har flere ganger ønsket å ta livet av meg, for jeg har ingen plass å dra. Han har knust selvtilliten min, og gleden som jeg hadde i livet. Gleden over barnet mitt, selvfølelsen min. Så jeg sa tilbake «ja! Ungen min betyr mye mer for meg enn ditt barn. Hun betyr nada» for første gang kunne jeg såre han like mye som han har såret meg opp igjennom. Anonymkode: 14f37...644
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2021 #2 Skrevet 23. juli 2021 Tenker det viktigste her er at du og ungen din kommer dere ut. Han har nok følt mye på at han må overkompansere fordi han vet du ikke elsker hans datter. Men måten han gjør det på har bare skapt mer og mer avstand. Jeg tenker det ikke var så ille at du kontaktet eksen din. Det er jo slutt mellom dere og du må sørge for deg selv at du og ditt barn har det bra. Hvis eksen harper deg med det så er det bare bra. Anonymkode: 12f64...d57 1
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2021 #3 Skrevet 23. juli 2021 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Tenker det viktigste her er at du og ungen din kommer dere ut. Han har nok følt mye på at han må overkompansere fordi han vet du ikke elsker hans datter. Men måten han gjør det på har bare skapt mer og mer avstand. Jeg tenker det ikke var så ille at du kontaktet eksen din. Det er jo slutt mellom dere og du må sørge for deg selv at du og ditt barn har det bra. Hvis eksen harper deg med det så er det bare bra. Anonymkode: 12f64...d57 Neinei, det er min samboer som er far til barnet mitt. Det er det eneste jeg er lykkelig over å ha fått med han. Anonymkode: 14f37...644
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2021 #4 Skrevet 23. juli 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Neinei, det er min samboer som er far til barnet mitt. Det er det eneste jeg er lykkelig over å ha fått med han. Anonymkode: 14f37...644 Skjønte ikke en dritt av det laaaange usammenhengende innlegget ditt... Anonymkode: ae96b...8e7 3
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2021 #5 Skrevet 23. juli 2021 Hvorfor valgte du han som far til ditt barn? Du skriver du har en baby, så ikke så lenge siden du ble gravid. Dette har vel ikke oppstått nå, da hadde du skrevet det i det lange usammenhengende innlegget ditt som bare er en forsvarstale for noe du vet er feil; kontakte eksen din. Du er jo ikke et pøkk bedre. Hvorfor tar du så dårlige valg? Anonymkode: 2c1e7...e33 1
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2021 #6 Skrevet 23. juli 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hvorfor valgte du han som far til ditt barn? Du skriver du har en baby, så ikke så lenge siden du ble gravid. Dette har vel ikke oppstått nå, da hadde du skrevet det i det lange usammenhengende innlegget ditt som bare er en forsvarstale for noe du vet er feil; kontakte eksen din. Du er jo ikke et pøkk bedre. Hvorfor tar du så dårlige valg? Anonymkode: 2c1e7...e33 Jeg skriver hvordan jeg har det. Anonymkode: 14f37...644
Lipyros Skrevet 23. juli 2021 #7 Skrevet 23. juli 2021 Dette er jo et grusomt sted for deg være. Sender deg en stor klem.. Jeg tror du må vurdere om det ikke er bedre for deg og baby å komme dere bort litt.. Finne deg selv igjen for her blir du ikke sett eller hørt 3
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2021 #8 Skrevet 24. juli 2021 Lipyros skrev (11 timer siden): Dette er jo et grusomt sted for deg være. Sender deg en stor klem.. Jeg tror du må vurdere om det ikke er bedre for deg og baby å komme dere bort litt.. Finne deg selv igjen for her blir du ikke sett eller hørt Slik som i gårkveld ser jeg at hun ikke har ryddet opp maten sin. Akkurat nå sa jeg «jeg set at (navn) ikke har satt inn etter seg. Ser da i sidesynet at samboer ser på meg. For det er ikke lov å si ifra om sånt.. syne dette er helt sykt jeg. Jeg gråter fordi jeg føler jeg ikke har lov å si ifra om noen ting. Anonymkode: 14f37...644
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2021 #9 Skrevet 24. juli 2021 Du er ikke glad i verken datteren hanseller han. Kom deg vekk, for alles skyld. Anonymkode: edd11...fb0 2
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2021 #10 Skrevet 24. juli 2021 Fortsett å se etter leilighet, du må komme deg bort så fort du kan. Han kommer aldri til å bli bedre, og du kommer til å bli mer og mer utslettet. Han har ingen respekt for deg, han undergraver deg og han bruker deg. Jeg er 100% sikker på at når du har flyttet ut vil du få det mye bedre med deg selv. Jeg snakker av erfaring. Anonymkode: 2e9d2...01a
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2021 #11 Skrevet 24. juli 2021 Herregud for en idiot. Flytt og se deg ikke tilbake. Anonymkode: 9df6a...421 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2021 #12 Skrevet 24. juli 2021 Slutt å rydd etter henne da. Rydder hun ikke bort maten? Neivel, la det stå. Ikke si noe til samboer. Akkurat nå lar du han behandle deg som tjener også skal du sikkert orke sex på kvelden. Anonymkode: 19f6b...2a4 3
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2021 #13 Skrevet 24. juli 2021 AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Slutt å rydd etter henne da. Rydder hun ikke bort maten? Neivel, la det stå. Ikke si noe til samboer. Akkurat nå lar du han behandle deg som tjener også skal du sikkert orke sex på kvelden. Anonymkode: 19f6b...2a4 Jeg gjør alt av husarbeid. Jeg maler huset. Jeg vaske klær, vasker gulv. Han var ikke sånn før Anonymkode: 14f37...644
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå