Uenighet om avstand mellom barna, hvem bestemmer?

[AnonymBruker]

Vi har en liten en på snart 1,5 år. Jeg har begynt å tenke på å få nummer 2 snart, men mannen min synes det er for tidlig og vil vente ett år til (Vi vil ha 3 stk totalt forresten). Han gir egentlig ikke noe særlig begrunnelse for dette, annet at han vil at ting skal roe seg og gå litt mer "tilbake til normalen" før vi får neste.  

Jeg tenker helt motsatt. Jeg ønsker ikke å kjenne på normaltilstanden igjen, jeg er redd for at det er for slitsomt å begynne på nytt. Jeg synes det var kjempetøft å gå gravid og føde, og kjenner jeg egentlig bare vil bli ferdig med det. Selv om vi i utgangspunktet tar 50/50 med barnet, ble det naturligvis mer på meg i starten mtp. amming og nattevåk. Jeg ønsker egentlig å fordele den tiden minst mulig utover. Hadde vi fått flaskebarn kunne jeg kanskje vært mer ok med å få barna over lengre tid, siden han da kan komme mer på banen de første månedene. Men det går jo ikke å planlegge slikt. Jeg ser også at svangerskap, fødselspermisjon og småbarnsfase går hardere utover min karriere enn hans. Det er også litt av grunnen til at jeg ønsker å "bare bli ferdig" med å få barn, slik at jeg også kan begynne å rykke litt fremover i karrieren igjen. 

Jeg vet jo at det er den som ønsker barn sist som har "vetorett", jeg kan jo ikke tvinge han til å få et barn han ikke vil ha nå. Men samtidig føler jeg på en måte at det blir litt urettferdig ovenfor meg. Svangerskapene går jo mer utover meg enn han, skulle ikke jeg da ha mer jeg skulle sagt? Eller tenker jeg feil, er det han som ønsker barn sist som har mer han skulle ha sagt? 

Anonymkode: e89a6...417

[AnonymBruker]

Som du sier selv, så er det han som bestemmer, siden han sier nei til et nytt barn akkurat nå. Forøvrig er jeg også enig med mannen din og ønsker selv ikke to tette. Jeg har hatt en utrolig slitsom barselstid, (og her har ikke mannen tatt 50%, for å si det sånn) så jeg trenger å spare opp krefter et par år før jeg orker å få nummer 2, som også blir sistemann her. 

Anonymkode: baaa0...1cc

[Mt3]

Skjønner tanken din om å bli ferdig med babytiden godt, men hans ønsker må jo også høres.

Har dere satt dere ned og lagt frem alle synspunktene, både for og imot fra dere begge. 

Sovner barnet greit på kvelden nå? Sover det gjennom natten? Hvor lenge prøvde dere før spiren satt med første barnet? Om dere brukte tid på å bli gravid så er det jo greit å starte å prøve, satt det på første forsøk så må en bli enig om alders spenn på barna.

Vi har 2år mellom de første 2, da var første en veldig rolig baby. Nr 2 var litt mer vilter og urolig så da ble det 3 år mellom nr 2 og 3. Mistrives med å gå gravid og er nok ikke blandt de som elsker babyperioden så syntes det var greit å få de rimelig tett selv om det så klart er mye jobb med baby samtidig som forrige ikke er så veldig selvstendig på påkledning, spising eller lek. Og det kjempes med språket og uttrykksmåter 

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 minutter siden):

Skjønner tanken din om å bli ferdig med babytiden godt, men hans ønsker må jo også høres.

Har dere satt dere ned og lagt frem alle synspunktene, både for og imot fra dere begge. 

Sovner barnet greit på kvelden nå? Sover det gjennom natten? Hvor lenge prøvde dere før spiren satt med første barnet? Om dere brukte tid på å bli gravid så er det jo greit å starte å prøve, satt det på første forsøk så må en bli enig om alders spenn på barna.

Vi har 2år mellom de første 2, da var første en veldig rolig baby. Nr 2 var litt mer vilter og urolig så da ble det 3 år mellom nr 2 og 3. Mistrives med å gå gravid og er nok ikke blandt de som elsker babyperioden så syntes det var greit å få de rimelig tett selv om det så klart er mye jobb med baby samtidig som forrige ikke er så veldig selvstendig på påkledning, spising eller lek. Og det kjempes med språket og uttrykksmåter 

Barnet sover stort sett greit gjennom natten. Vi har hatt noen perioder siden barnet var baby hvor det kan våkne 1-2 ganger om natten, men når vi er to som deler på det føler vi ikke det som særlig slitsomt. Tok 3 måneder før spiren satt, men det er jo ikke sikkert at det tar så kort tid denne gangen. Eller så lang tid heller, forsåvidt. 

Anonymkode: e89a6...417

[AnonymBruker]

Den som sier nei er den som bestemmer. Uansett grunn kan man ikke presse gjennom å få et barn når partneren ikke ønsker der der og da. 

Du kan presentere dine argumenter, selvsagt, men hvis det ikke hjelper ville jeg latt det ligge.

Anonymkode: 48fd9...812

[AnonymBruker]

Det stemmer at den som ikke vil ha barn (ennå) har vetorett. Men du kan jo også si at hvis dere skal vente så lenge så blir det ikke tre barn, for du vil ikke ha en så lang periode med småbarn.

Anonymkode: 0d6a6...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi har en liten en på snart 1,5 år. Jeg har begynt å tenke på å få nummer 2 snart, men mannen min synes det er for tidlig og vil vente ett år til (Vi vil ha 3 stk totalt forresten). Han gir egentlig ikke noe særlig begrunnelse for dette, annet at han vil at ting skal roe seg og gå litt mer "tilbake til normalen" før vi får neste.  

Jeg tenker helt motsatt. Jeg ønsker ikke å kjenne på normaltilstanden igjen, jeg er redd for at det er for slitsomt å begynne på nytt. Jeg synes det var kjempetøft å gå gravid og føde, og kjenner jeg egentlig bare vil bli ferdig med det. Selv om vi i utgangspunktet tar 50/50 med barnet, ble det naturligvis mer på meg i starten mtp. amming og nattevåk. Jeg ønsker egentlig å fordele den tiden minst mulig utover. Hadde vi fått flaskebarn kunne jeg kanskje vært mer ok med å få barna over lengre tid, siden han da kan komme mer på banen de første månedene. Men det går jo ikke å planlegge slikt. Jeg ser også at svangerskap, fødselspermisjon og småbarnsfase går hardere utover min karriere enn hans. Det er også litt av grunnen til at jeg ønsker å "bare bli ferdig" med å få barn, slik at jeg også kan begynne å rykke litt fremover i karrieren igjen. 

Jeg vet jo at det er den som ønsker barn sist som har "vetorett", jeg kan jo ikke tvinge han til å få et barn han ikke vil ha nå. Men samtidig føler jeg på en måte at det blir litt urettferdig ovenfor meg. Svangerskapene går jo mer utover meg enn han, skulle ikke jeg da ha mer jeg skulle sagt? Eller tenker jeg feil, er det han som ønsker barn sist som har mer han skulle ha sagt? 

Anonymkode: e89a6...417

Han er vel redd for at dere skal få enda mindre kjærestetid. Skjønner han godt. 

Anonymkode: b6c86...9d6

[AnonymBruker]

Det er jo slik at han som sier nei, har mest å si her. Vil han vente, så må dere jo nesten det. 
Men jeg forstår godt tanken din. Har du prøvd å forklare den for mannen din? 
 

Å få tre tette, kan gå veldig hardt utover parforholdet, kanskje han er redd for det? 

Anonymkode: d1e0f...2ac

[AnonymBruker]

Hadde forklart han ordentlig hvorfor du vil ha tette. Syns dine argumenter er mye sterkere enn hans. 

Jeg hadde kjempe tøft svangerskap og med kolikk og spiseproblemer første månedene etter fødsel. Vi var bestemt på at vi skulle ha flere og jeg sa at jeg var livredd jeg ikke turte om vi ikke bare kjørte på. Ble gravid da minste var 9 mnd og var veldig glad for det! Da kunne jeg sitte mye på gulvet under graviditeten og han fikk ikke med seg hvor dårlig jeg var. Om han hadde vært eldre hadde han krevd mer av meg fysisk, noe som hadde vært umulig. Samtidig så kunne det gått mer inn på han at jeg var dårlig. Beste valget vi kunne tatt! 

Tette barn er også lett å ha med å gjøre da de er på samme stadie. 

 

 

Anonymkode: 029ae...245

[Arkana]

Som du selv sier er det han som har vetorett. Forklar ham hvorfor du tenker som du gjør, kanskje han forstår deg og endrer mening, men hans mening betyr like mye og den som vil vente "vinner". Det er jo det samme når det gjelder antallet. Den som ønsker færrest barn er den som får viljen sin. Samme hvor mye du mener at du bør ha mest å si så er det ikke slik det fungerer i praksis og du kan uansett ikke tvinge ham. Det beste er å være saklig, legge fram gode argumenter og håpe han endrer mening, men ikke press. Jeg tror også at selv om du ønsker å begynne å prøve nå så vil du være fornøyd med den avstanden det blir når han først blir med på et barn til. Akkurat nå virker du mest utålmodig og ute av stand til å se andre muligheter enn den du har bestemt deg for.

[Tvist]

Vent et halvt år og hør med ham da. Kanskje et kompromiss. 

[AnonymBruker]

Hos oss er det han, samboer, som maser på et til. Det er veldigt slitsomt at noen maser om et barn til, at de forsøker å overtale og manipulere. Jag føler meg slem, egoistisk og fæl. Naturligvis er jag redd han vil gå fra meg dersom det ikke blir flere barn, selv om det er lite sannsynlig. Jag er lite mer på glid med å få flere barn, men er ikke klar. Endelig har jag fått litt pusterom og kjenne på at jag er meg. Når vi får flere barn blir det mer arbeid, men ikke flere til å ta arbeidsmengden. Vi kommer til å klare det, man vokser med oppgaven. Men jag ønsker litt fred og ro, ønsker å slippe å vokse mye mer en liten periode nå. 

Anonymkode: 8877d...1e0

[AnonymBruker]

Han savner jo «dere». Om du bare durer på kan det hende dere mister hverandre.

Anonymkode: f3a09...6b0

[AnonymBruker]

Det var samme her. Han ville vente, det ville ikke jeg. Det er jeg som går gravid og må ta belastningen med det og fødsel. Sa at hvis vi ventet, så ble det bare et barn. Da ombestemte han seg. 

Anonymkode: a8637...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han er vel redd for at dere skal få enda mindre kjærestetid. Skjønner han godt. 

Anonymkode: b6c86...9d6

Ts her.

Dersom vi ikke får flere barn går jeg tilbake til den stillingen jeg hadde før vi fikk barn, som innebar mange reidedøgn, mye overtid og arbeid kvelder og helger. Vi har hatt mer kjærestetid de siste to årene enn vi hadde før barnet kom. Så tviler på at det er grunnen.

Anonymkode: e89a6...417