Gå til innhold

Har du følt deg som den minst populære i familien?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er det noen som har kjent på denne følelsen? Du har ikke blitt utstøtt eller valgt å bryte med familien, men ofte følt at du blitt forbigått, glemt, nedprioritert, kritisert eller delvis uglesett. 

Anonymkode: 43204...2ea

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Nei, men det høres fint ut. Jeg vil bare ha fred fra alt av mas og press

Anonymkode: c99ea...afa

AnonymBruker
Skrevet

Har aldri følt det når det kommer til mor, far og bror. Men har følt på den følelsen når det kommer til litt lengere ut (tante, onkel, søskenbarn). Føler det er litt trist, men forstår det egentlig godt. Er litt aldersforskjell, og jeg kan virke ganske kjedelig og uintresert.

Anonymkode: 9f5cd...a00

AnonymBruker
Skrevet

Aldri følt det. 

Anonymkode: 3d15e...2c1

AnonymBruker
Skrevet

Ja, mange ganger. Føler familien bare tar kontakt om de trenger noe fra meg. Får som regel nei hvis jeg spør om å finne på noe eller hjelp til noe. 
 

har 5 søsken

Anonymkode: 884bc...5e1

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har følt at jeg er kjekk å ha. At jeg er populær fordi jeg har et tilsynelatende vellykket liv og gjør det de vil at jeg skal gjøre. Hvis jeg har problemer bør jeg holde det for meg selv for da er jeg brysom.

Anonymkode: 1b240...93c

Skrevet (endret)

Jeg har ikke følt det sånn. Jeg har vært det 🙂 fordi jeg gjør ofte det motsatte av de andre, og fordi vi har ikke de samme verdier på alt. Jeg er nok irriterende avslappet/likegyldig til mye de jobber for. Men det er ikke så farlig. Broren min backer meg alltid opp 🙂 og alle er glade i hverandre. Så da er det greit. 

Endret av SoWhat?
AnonymBruker
Skrevet
SoWhat? skrev (13 timer siden):

Jeg har ikke følt det sånn. Jeg har vært det 🙂 fordi jeg gjør ofte det motsatte av de andre, og fordi vi har ikke de samme verdier på alt. Jeg er nok irriterende avslappet/likegyldig til mye de jobber for. Men det er ikke så farlig. Broren min backer meg alltid opp 🙂 og alle er glade i hverandre. Så da er det greit. 

Tusen takk for svar! Godt å høre at broren din er positiv til deg, og at dere som familie i utgangspunktet bryr dere om hverandre. 

Anonymkode: 43204...2ea

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Er for øyeblikket den tenåringen min hater mest i verden. Herre gud det er slitsomt med tenåringer!

Anonymkode: a9949...072

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er for øyeblikket den tenåringen min hater mest i verden. Herre gud det er slitsomt med tenåringer!

Anonymkode: a9949...072

Sender mine tanker til deg. 

Anonymkode: 43204...2ea

AnonymBruker
Skrevet

Ja - hele livet.

Mindre verdt enn søsken. Trolig fordi vi kun har en felles forelder; jeg er dessverre fra et annet ekteskap og har ofte fått høre hvor grusom den andre forelderen min er.

Mye forskjellsbehandling - både emosjonelt og materielt.

Slik er livet.

Er ekstremt opptatt av å behandle egne unger likt. Nesten for mye av det gode.

Anonymkode: eb3ea...420

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Nei. Jeg er heller den eneste i søskenflokken som det har blitt noe av. Jeg er voksen og har alt på stell, som man kan forvente av en i 30 årene. I forhold til mine søsken som dessverre ikke jobber, ikke har tatt utdannelse, og en som til og med ikke har flyttet ut og ellers driver med "ingenting" Men heldigvis så behandler ikke foreldrene våre oss ulikt. Vi har alle våre gode og dårlige sider. Selv syns jeg det jo er leit at de er voksene, men ser ut som de er på vgs stadium. 

Anonymkode: 83920...f07

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er for øyeblikket den tenåringen min hater mest i verden. Herre gud det er slitsomt med tenåringer!

Anonymkode: a9949...072

Står midt oppi det selv! Helt grusomt!!! Klem til deg 

Anonymkode: 563e1...e9e

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er den mest upopulære i familien. Men sånn er det nå en gang, orker ikke gjøre så mye med det. Vet at min mor er er glad i meg, men begge mine brødre er uføretrygdet og min søster sliter psykisk. Det betyr at de er mer like og nok forstår min mor som har vært uføretrygdet så lenge jeg kan huske, bedre. 

Min stefar behandler oss likt så godt han kan, men sønnen hans er jo sønnen hans, og dessuten gutt og attpåklatt.. Så da blir det jo selvsagt en type favorisering, pga kjøtt og blod. 

Jeg er glad i dem alle, men kan jo innrømme at jeg ikke alltid forstår dem. Mine utfordringer blekner i forhold til deres, og jeg kan derfor ikke klage. Og da kommer jeg nødvendigvis bakerst i køen, sånn har det alltid vært. 

Anonymkode: 3e13b...30b

Gjest Hvemsomhelst
Skrevet (endret)

Ja. Mannen døde og stefamilien brøt kontakten. Tidligere, jeg skilte meg og svigerfamilien brøt kontakten.  Jeg lever ennå, og heldig som har mine egne barn.

Endret av Hvemsomhelst
Skrevet

Jeg har aldri kjent på det når det gjelder mine foreldre  eller mine søsken. Nå har jeg jo også en søster i et annet land, som har bodd der hele livet, så jeg kjenner jo ikke henne så godt, og i tillegg er det stor forskjell mellom oss i alder. Men av det lille jeg har blitt kjent med henne, kan jeg ikke se for meg noe slikt fra den kanten heller.

Derimot har både jeg og min søster på den andre siden av familien følt ganske mye på dette  når det gjelder flere slektninger i min mors familie. Vi har i mange år sjeldent eller aldri vært gode nok for flere av de, og vi har nok gjort lite riktig i deres øyne. Derimot favoriserer de vår bror, noe som de har gjort i svært mange år nå, selv om f.eks ikke han har høyere utdanning og skilte med. Han har bestandig vært en av gullungene i den slekten, sammen med noen av de andre slektningene. Det har riktignok blitt litt bedre i løpet av årene, men fortsatt er det heller begrenset hvor mye jeg gidder og omgås de.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja, absolutt! Er eldst i en søskenflokk på 3 hvor det er stor aldersspredning. Fra min bror vokste til med samme interesser som min far, har jeg følt meg lite verdt hos han. Blitt prioritert bort i de fleste sammenhenger blant annet. Nå er min far død, og mine opplevelser gjennom oppveksten og kanskje spesielt voksenlivet gjorde at jeg ikke var nær han, og deltok dermed minimalt i hans liv de siste leveårene hans. 
min mor har i mange år ringt meg kun dersom noen har vært alvorlig syk eller død. Klump i magen hver gang telefonen ringte og hennes nr vistes. 
 

Jeg har alltid måtte klare meg selv, hybellliv, sertifikat etc. Mine søsken har fått dette dekket av foreldrene våre. 
 

Mine barn har vært nedprioritert av mine foreldre siden min bror fikk barn. Det har resultert i at de ikke har noe nært forhold, og det føles ekstremt unaturlig å dra på besøk. Holder som regel bare ut en time eller to, og vi overnatter aldri det når vi er på hjemplassen. 
 

Dette er i stor kontrast til mine svigerforeldre som stiller opp uansett dersom vi spør. 
 

Jeg sliter i dag med å forholde meg til min familie grunnet all forskjellsbehandlingen som har vært, og det blir bare verre og verre med årene, dessverre.

Anonymkode: 84227...07b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2021-7-24 den 23.47):

Ja, absolutt! Er eldst i en søskenflokk på 3 hvor det er stor aldersspredning. Fra min bror vokste til med samme interesser som min far, har jeg følt meg lite verdt hos han. Blitt prioritert bort i de fleste sammenhenger blant annet. Nå er min far død, og mine opplevelser gjennom oppveksten og kanskje spesielt voksenlivet gjorde at jeg ikke var nær han, og deltok dermed minimalt i hans liv de siste leveårene hans. 
min mor har i mange år ringt meg kun dersom noen har vært alvorlig syk eller død. Klump i magen hver gang telefonen ringte og hennes nr vistes. 
 

Jeg har alltid måtte klare meg selv, hybellliv, sertifikat etc. Mine søsken har fått dette dekket av foreldrene våre. 
 

Mine barn har vært nedprioritert av mine foreldre siden min bror fikk barn. Det har resultert i at de ikke har noe nært forhold, og det føles ekstremt unaturlig å dra på besøk. Holder som regel bare ut en time eller to, og vi overnatter aldri det når vi er på hjemplassen. 
 

Dette er i stor kontrast til mine svigerforeldre som stiller opp uansett dersom vi spør. 
 

Jeg sliter i dag med å forholde meg til min familie grunnet all forskjellsbehandlingen som har vært, og det blir bare verre og verre med årene, dessverre.

Anonymkode: 84227...07b

Sender over noen varme tanker til deg! 

Anonymkode: 43204...2ea

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...