Hva er dine råd for sykepleierstudenten som skal til praksis i psykiatri?

[sykepleierstudent2]

Hei guys, jeg er en sykepleierstudent, skal begynne med andre året. Jeg er litt bekymret over psykiatri praksis fordi jeg har ingen erfaring i dette området. Hva er oppgavene i denne praksis? Har du noen tips slik at jeg ikke gjør noe dumt? Er det noe teori spørsmål som veilederen kan stille meg? 

[AnonymBruker]

sykepleierstudent2 skrev (12 timer siden):

Hei guys, jeg er en sykepleierstudent, skal begynne med andre året. Jeg er litt bekymret over psykiatri praksis fordi jeg har ingen erfaring i dette området. Hva er oppgavene i denne praksis? Har du noen tips slik at jeg ikke gjør noe dumt? Er det noe teori spørsmål som veilederen kan stille meg? 

Les boken: "i morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng + "gode fagfolk vokser" av Greta Marie Skau. 

Vær rolig, vær et normalt oppegående og ok menneske, så kommer du langt. Vær lærevillig. Våg å drite deg ut, og eie feilene dine, så kommer du enda lengre. 

 Det er en vanlig praksis, slik at teori vil du forhåpentligvis bli spurt om (hva trodde du?). Jobb med pensum ved siden av praksis for å best mulig utbytte gjennom praksistiden. 

 

Anonymkode: 82adf...3f4

[AnonymBruker]

Pasientene kommer til å bli forelsket i deg. Vær forberedt på det. Å bli klådd på er heller ikke utenkelig. Sett grenser tidlig. 

Anonymkode: 10822...916

[AnonymBruker]

Ikke være redd for bæsj og urin. Dette må du bli vant med. 

Anonymkode: b924b...694

[AnonymBruker]

Vær rolig og behersket. Tål å bli skreket til. Ikke ta ting personlig. 

Anonymkode: 394a0...c51

[AnonymBruker]

Da jeg hadde psykiatripraksis på studiet (vernepleier) var jeg et sted som drev med oppfølging og hverdagslivsmestring for alvorlig psykisk syke. Arbeidsoppgavene var først og fremst støttesamtaler, følge til ulike steder som arbeidsformidling, lege, aktivitetstilbud osv, medikamenthåndtering, og samarbeid med andre instanser. 
 

Jeg fikk noen gode råd fra min praksisveileder. Flere selvsagte ting, men nyttig å ha i bakhodet. 
 

- «oppfør deg som folk» - vær raus, tilstede og rolig. Ikke ta det personlig om en pasient kjefter på deg/utagerer. 

- lev deg inn i situasjonene, pasientens ståsted, det du får fortalt osv, men ikke overføre egne følelser til pasient, feks synes for mye synd på, bli for trist av tøffe historier osv. 

- ikke vær redd for å si «jeg vet ikke» eller «jeg vet ikke hva jeg skal si til/reagere på det du forteller meg nå». 
 

- vær personlig, men ikke privat. Det kan styrke relasjonen å dele litt om seg selv, men viktig å finne en balanse.
 

- tilpass situasjonen til brukeren. Noen liker ikke samtaler ansikt til ansikt på et kontor. For noen kan det være et alternativ å gå en tur/kjøre en tur, ta en kaffe sammen el.l (avhengig av praksisplass så klart). 
 

- be om tillatelse til å spørre om ting. «Kan jeg spørre om hvordan det går med deg og «Tor»?», «kan jeg få fortelle det litt om hvordan xxx påvirker kroppen din?». Man får som regel ja, men viser en ydmykhet og respekt for pasientens selvbestemmelse og privatliv. 
 

Jeg anbefaler også «i morgen var jeg alltid en løve» som nevnes tidligere i tråden.

Forøvrig bør du få oversikt på de vanligste legemidlene du skal jobbe med, sette deg raskt inn i journalsystem osv. Jeg laget meg en liste over diagnoser jeg kom over underveis, og leste meg opp i pensum og andre kilder. Så på relevant forskning om temaer som kom opp. Ellers som i all praksis: ikke vær redd for å stille spørsmål, ikke lat som du mestrer noe du ikke mestrer (faglig forsvarlighet). Husk at andre yrkesgrupper også kan ha mye å komme med, også assistenter og andre med lang fartstid, snakk gjerne med alle og få flere perspektiv 😊 lykke til!

Anonymkode: 2227e...946

[Gjest trinet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg hadde psykiatripraksis på studiet (vernepleier) var jeg et sted som drev med oppfølging og hverdagslivsmestring for alvorlig psykisk syke. Arbeidsoppgavene var først og fremst støttesamtaler, følge til ulike steder som arbeidsformidling, lege, aktivitetstilbud osv, medikamenthåndtering, og samarbeid med andre instanser. 
 

Jeg fikk noen gode råd fra min praksisveileder. Flere selvsagte ting, men nyttig å ha i bakhodet. 
 

- «oppfør deg som folk» - vær raus, tilstede og rolig. Ikke ta det personlig om en pasient kjefter på deg/utagerer. 

- lev deg inn i situasjonene, pasientens ståsted, det du får fortalt osv, men ikke overføre egne følelser til pasient, feks synes for mye synd på, bli for trist av tøffe historier osv. 

- ikke vær redd for å si «jeg vet ikke» eller «jeg vet ikke hva jeg skal si til/reagere på det du forteller meg nå». 
 

- vær personlig, men ikke privat. Det kan styrke relasjonen å dele litt om seg selv, men viktig å finne en balanse.
 

- tilpass situasjonen til brukeren. Noen liker ikke samtaler ansikt til ansikt på et kontor. For noen kan det være et alternativ å gå en tur/kjøre en tur, ta en kaffe sammen el.l (avhengig av praksisplass så klart). 
 

- be om tillatelse til å spørre om ting. «Kan jeg spørre om hvordan det går med deg og «Tor»?», «kan jeg få fortelle det litt om hvordan xxx påvirker kroppen din?». Man får som regel ja, men viser en ydmykhet og respekt for pasientens selvbestemmelse og privatliv. 
 

Jeg anbefaler også «i morgen var jeg alltid en løve» som nevnes tidligere i tråden.

Forøvrig bør du få oversikt på de vanligste legemidlene du skal jobbe med, sette deg raskt inn i journalsystem osv. Jeg laget meg en liste over diagnoser jeg kom over underveis, og leste meg opp i pensum og andre kilder. Så på relevant forskning om temaer som kom opp. Ellers som i all praksis: ikke vær redd for å stille spørsmål, ikke lat som du mestrer noe du ikke mestrer (faglig forsvarlighet). Husk at andre yrkesgrupper også kan ha mye å komme med, også assistenter og andre med lang fartstid, snakk gjerne med alle og få flere perspektiv 😊 lykke til!

Anonymkode: 2227e...946

Så mange gode tips! ☺️
Skal begynne på sykepleien til høsten, så tar med meg disse tipsene jeg og! 

[FruK]

Jeg husker denne praksisen best av alle og lærte veldig mye.  Bruk tiden godt, håper du får en fin veileder som veileder seg riktig. Vær aktiv og spør, vit hva du kan spørre om og hva du bær unngå i forhold til pasientgruppen din. 

[sykepleierstudent2]

On 7/23/2021 at 11:16 PM, AnonymBruker said:

Da jeg hadde psykiatripraksis på studiet (vernepleier) var jeg et sted som drev med oppfølging og hverdagslivsmestring for alvorlig psykisk syke. Arbeidsoppgavene var først og fremst støttesamtaler, følge til ulike steder som arbeidsformidling, lege, aktivitetstilbud osv, medikamenthåndtering, og samarbeid med andre instanser. 
 

Jeg fikk noen gode råd fra min praksisveileder. Flere selvsagte ting, men nyttig å ha i bakhodet. 
 

- «oppfør deg som folk» - vær raus, tilstede og rolig. Ikke ta det personlig om en pasient kjefter på deg/utagerer. 

- lev deg inn i situasjonene, pasientens ståsted, det du får fortalt osv, men ikke overføre egne følelser til pasient, feks synes for mye synd på, bli for trist av tøffe historier osv. 

- ikke vær redd for å si «jeg vet ikke» eller «jeg vet ikke hva jeg skal si til/reagere på det du forteller meg nå». 
 

- vær personlig, men ikke privat. Det kan styrke relasjonen å dele litt om seg selv, men viktig å finne en balanse.
 

- tilpass situasjonen til brukeren. Noen liker ikke samtaler ansikt til ansikt på et kontor. For noen kan det være et alternativ å gå en tur/kjøre en tur, ta en kaffe sammen el.l (avhengig av praksisplass så klart). 
 

- be om tillatelse til å spørre om ting. «Kan jeg spørre om hvordan det går med deg og «Tor»?», «kan jeg få fortelle det litt om hvordan xxx påvirker kroppen din?». Man får som regel ja, men viser en ydmykhet og respekt for pasientens selvbestemmelse og privatliv. 
 

Jeg anbefaler også «i morgen var jeg alltid en løve» som nevnes tidligere i tråden.

Forøvrig bør du få oversikt på de vanligste legemidlene du skal jobbe med, sette deg raskt inn i journalsystem osv. Jeg laget meg en liste over diagnoser jeg kom over underveis, og leste meg opp i pensum og andre kilder. Så på relevant forskning om temaer som kom opp. Ellers som i all praksis: ikke vær redd for å stille spørsmål, ikke lat som du mestrer noe du ikke mestrer (faglig forsvarlighet). Husk at andre yrkesgrupper også kan ha mye å komme med, også assistenter og andre med lang fartstid, snakk gjerne med alle og få flere perspektiv 😊 lykke til!

Anonymkode: 2227e...946

Takk for svaret!

[AnonymBruker]

Ikke undervurder betydningen av røyk og kaffe.

Anonymkode: 221ea...04e

[sykepleierstudent2]

On 7/23/2021 at 11:00 AM, AnonymBruker said:

Les boken: "i morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng + "gode fagfolk vokser" av Greta Marie Skau. 

Vær rolig, vær et normalt oppegående og ok menneske, så kommer du langt. Vær lærevillig. Våg å drite deg ut, og eie feilene dine, så kommer du enda lengre. 

 Det er en vanlig praksis, slik at teori vil du forhåpentligvis bli spurt om (hva trodde du?). Jobb med pensum ved siden av praksis for å best mulig utbytte gjennom praksistiden. 

 

Anonymkode: 82adf...3f4

Takk!

[AnonymBruker]

Jeg mistrivdes i min psykiatripraksis. Jeg hadde en streng, kvinnelig veileder som aldri smilte. Og jeg skjønte etter hvert at mange av de som jobber innen psykiatri har en del bagasje selv. Var deilig å bli ferdig, det var en veldig spesiell verden for meg. Enten kommer du til å digge det, ellers kommer du til å være sjeleglad straks det er over. Uansett, så kommer det til å være lærerikt på den ene eller andre måten. Masse lykke til 😊

Anonymkode: 9c456...2d4

[AnonymBruker]

Som psykisk syk, har jeg erfaring med studenter både fra innleggelser og ute i kommunen.

Først av alt kommer det jo litt an på hvor du skal i praksis, om det er på en avdeling eller om du skal ut og hjem til folk. 

- ikke gå inn i praksis med mål om å redde verden, for det kommer du ikke til å gjøre. 

- møt pasienten/brukeren med et åpent sinn. Unngå å gjøre deg opp meninger om den du skal møte, før du faktisk har møtt han/henne. Ergo, feks ikke les så mye om vedkommende i forkant.

- du har sikkert lest mye om psykiatri og diverse diagnoser osv i forkant av praksis. Legg det vekk. Dette henger litt sammen med å ha et åpent sinn, men hvis du skal basere alt du gjør og tenker og sier på det du har lest i en skolebok... please dont. Du kommer langt med sunn fornuft og medmenneskelighet. Mennesker er ikke mekaniske, de kan ha samme diagnose, men helt forskjellige behov. 

- ikke vær redd for å si eller gjøre noe feil - og ikke vær redd for å innrømme at du har sagt eller gjort noe dumt. Det er ingen skam å be om unnskyldning. I mange situasjoner kan det legge grunnlag for en god samtale med den du møter. Og ikke vær redd for å stille spørsmål. Vær nysgjerrig.

- gi av deg selv. Du trenger ikke dele dype hemmeligheter eller være veldig privat, men å være litt personlig og dele av deg selv vil veldig ofte være med på å gjøre det enklere å slippe deg inn. Men her er det viktig med balanse.

- personlig er jeg ikke så glad i å forholde meg til studenter i psykiatritjenesten. Det handler veldig lite om deg som student, men om meg og mine utfordringer med f.eks tillit og relasjoner. Det er ekstremt sårbart for meg å måtte slippe fremmede mennesker inn i mitt eget hjem hver dag. Jeg trenger stabilitet og trygghet over tid, noe en student ikke kan bidra med, all den tid den blir borte etter bare noen uker. Det betyr ikke at du som student er uviktig eller ikke kan gjøre en god jobb (- også hos meg). Du må bare være flink å tilpasse deg den enkeltes behov. 

La meg poengtere igjen at dette handler om student i psykiatritjenesten. Student inne på ei psykiatrisk avdeling er noe helt annet, det er enklere å forholde seg til, da utgangspunktet er annerledes og man er der på andre premisser (og på en annen arena enn i sitt eget hjem).

- og du, kanskje viktigst av alt; ikke vær redd. Jeg vet at mange er livredd psykiatripraksisen fordi mange innbiller seg at psykiatri = "GAL" og helt utilregnelig. I de aller fleste tilfeller vil du møte noe helt helt helt annet. Vi er selvfølgelig ulike, men de fleste av oss er mer normal enn du aner, du kan ikke nødvendigvis se det og hadde du møtt oss tilfeldig på gata, hadde du ikke kunnet gjette det. Selvfølgelig vil du kunne møte på både det ene og det andre, men du vil aldri bli satt til å håndtere farlige situasjoner alene. 

Dette er noen av mine tanker - i pasientperspktiv, håper du finner det nyttig. Og lykke til i praksis, u got this!

Anonymkode: fbcd5...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2021 den 11.07):

Pasientene kommer til å bli forelsket i deg. Vær forberedt på det. Å bli klådd på er heller ikke utenkelig. Sett grenser tidlig. 

Anonymkode: 10822...916

Seriøst ? 😂 Du har ingen peiling på psykiatri

Anonymkode: d00d1...aee

[AnonymBruker]

Møt pasientene med et smil og vær imøtekommende. Lytt og hvis interesse.  Ikke døm før du har dannet deg ditt eget inntrykk av personen. Bare med dette kommer du lang vei. 

Mange av pasientene er deprimerte. Du aner ikke hvor mye det hjelper med et smil og vise at du har et ønske om å hjelpe pasienten. 

Min erfaring er at mange av studentene kan være mye  bedre å forholde seg til enn de pleierne som har jobbet på institusjonene i mange år Nettopp grunnet de ikke er blitt påvirket av et forsuret miljø av pleiere som har jobbet innen dette i mange år og som ikke orker å tilby samtale fordi de er drittlei.

Anonymkode: d00d1...aee

[AnonymBruker]

Jeg hadde tidenes kjedeligste psykiatriske praksis. Var på en avdeling for Psykose, engstet meg også litt for den praksisen, men ja, det var kjedelig. Alt jeg skulle gjøre var å sitte i miljøet, observere, prate om det som ikke kan føre til konflikt. Så det er mye vær, ellers brettspill ol. Fikk ikke så veldig mye forståelse av hva bakgrunnen til pasientene var, da jeg ikke fikk lese på dem i dips grunnet personvern. Så føler ærlig talt ikke jeg fikk så alt for mye ut av de 8 ukene

Anonymkode: fc290...376

[AnonymBruker]

Selv om alt du leste om Freud var i anførselstegn med tilleggsskrift som var uthevet med, "dette er blitt tilbakevist", "dette er blitt tilbakevist", "dette er blitt tilbakevist", så les likevel om samarbeidspartneren til Freud, Carl Gustav Jung. Han mente, eksempelvis, at en ikke skal belære pasienten, være ovenfor pasienten og se ned på pasienten, fortelle pasienten om hvordan de skal gjøre for å bli kurert, men gå veien sammen med pasienten, ta del i den veien som må gås sammen med pasienten.

For øvrig en yrkesskade av utdanningen din er den at når du ser filmer fra nå av, der en psykiatriker sitter på en stole med pasienten på en divan, så vil du alltid legge merke til at de to sitter i øyekontakt med hverandre. Du vet nå at det er helt feil og vil alltid legge merke til det.  

Anonymkode: 53fa8...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selv om alt du leste om Freud var i anførselstegn med tilleggsskrift som var uthevet med, "dette er blitt tilbakevist", "dette er blitt tilbakevist", "dette er blitt tilbakevist", så les likevel om samarbeidspartneren til Freud, Carl Gustav Jung. Han mente, eksempelvis, at en ikke skal belære pasienten, være ovenfor pasienten og se ned på pasienten, fortelle pasienten om hvordan de skal gjøre for å bli kurert, men gå veien sammen med pasienten, ta del i den veien som må gås sammen med pasienten.

For øvrig en yrkesskade av utdanningen din er den at når du ser filmer fra nå av, der en psykiatriker sitter på en stole med pasienten på en divan, så vil du alltid legge merke til at de to sitter i øyekontakt med hverandre. Du vet nå at det er helt feil og vil alltid legge merke til det.  

Anonymkode: 53fa8...b28

bare en heads up til deg som skriver dette: det heter ikke psykiatriker, det heter psykiater 🙂 

Anonymkode: 82adf...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

bare en heads up til deg som skriver dette: det heter ikke psykiatriker, det heter psykiater 🙂 

Anonymkode: 82adf...3f4

Hvordan gikk den igjen, den der med "bjelken i eget øye" og "flisen i din nestes øye"?

Anonymkode: 53fa8...b28

[AnonymBruker]

Les deg opp på diagnoser og ulike medisiner så har du det du trenger. Ikke så mye annet som gjelder i psykiatrien.

Anonymkode: 59ed0...30e