Stedatter klarer ikke å gjøre ting selv

[AnonymBruker]

Hun klarer ikke å finne på ting selv, bortsett fra å sitte med nettbrett og telefon. Klager på at hun kjeder seg, men tar sjeldent initiativ til å gjøre noe som helst, selv når hun har besøk. 

Hun er 11 år, og har en lillebror her på 3 år. I år er vi mye hjemme, pga sykdom i familien, og fordi vi ikke kan utsette oss unødvendig for coronasmitte. Da klager hun, og vil hjem allerede etter 1 uke, selv om hun pleier å være her i 4 uker hver sommer (hun bor langt borte fra oss). 

Hun er ekstremt treig til å gjøre ting hun får beskjed om, og må hele tiden passes på når det gjelder hygiene osv (hun griser mye med maten, kan ta på alt på kjøkkenet med grisete hender osv), roter ekstremt på rommet sitt, bruker evigheter på å gjøre seg klar hvis vi skal ut døren osv (må da veiledes i hva hun skal gjøre, be henne forte seg, bare det å ta på seg sko tar en evighet) .. 

Dette begynner å gå oss på nervene, vi forventer litt selvstendighet fra et så stort barn. 

 

Anonymkode: d15ff...9c8

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke vil være hos dere, hvorfor ikke la hun reise hjem igjen? Jeg tror hun forstår at du er fiendtlig mot henne, så bare la henne reise hjem igjen.

Anonymkode: 93186...f0d

[Svigermor]

Det er ikke lett å være 11 år. Prøv å snakke med henne.

[Fabienne]

Det er mange barn på elleve som er slik.  

 

[AnonymBruker]

Finnes mye dere kan gjøre ute av huset som ikke utsetter dere for coronasmitte. Spesielt nå om sommeren. Hadde sørga for å gjort mye mer nå den lille stunden hun er hos dere for å knytte positivitet til den forelderen hun ser lite, og til sin lillebror. Jo mer positivitet hun knytter til dere som familie, jo lettere er det også å komme seg bort fra nettbrettet og telefonen. 

Anonymkode: 10494...5d0

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun klarer ikke å finne på ting selv, bortsett fra å sitte med nettbrett og telefon. Klager på at hun kjeder seg, men tar sjeldent initiativ til å gjøre noe som helst, selv når hun har besøk. 

Hun er 11 år, og har en lillebror her på 3 år. I år er vi mye hjemme, pga sykdom i familien, og fordi vi ikke kan utsette oss unødvendig for coronasmitte. Da klager hun, og vil hjem allerede etter 1 uke, selv om hun pleier å være her i 4 uker hver sommer (hun bor langt borte fra oss). 

Hun er ekstremt treig til å gjøre ting hun får beskjed om, og må hele tiden passes på når det gjelder hygiene osv (hun griser mye med maten, kan ta på alt på kjøkkenet med grisete hender osv), roter ekstremt på rommet sitt, bruker evigheter på å gjøre seg klar hvis vi skal ut døren osv (må da veiledes i hva hun skal gjøre, be henne forte seg, bare det å ta på seg sko tar en evighet) .. 

Dette begynner å gå oss på nervene, vi forventer litt selvstendighet fra et så stort barn. 

 

Anonymkode: d15ff...9c8

En 11-åring er ikke noe stort barn. 

Hjelp henne med å finne noe meningsfult å foreta seg hos dere. Hjelp henne med å lære en god ut-av-døren rutine. Hjelp henne med å holde rommet sitt rent og ryddig. Osv. Barn blir ikke selvstendig bare sånn, på magisk vis, helt av seg selv. Noen må veilede dem og vise hvordan ting skal gjøres.  

Anonymkode: ca3b6...31c

[SoWhat?]

Fabienne skrev (31 minutter siden):

Det er mange barn på elleve som er slik.  

 

Jeg tenkte akkurat det samme. De har en helt normal unge i huset. 

Ts. Tror du må lese deg opp på barn og utvikling. I verste fall kan din uvitenhet bli skadelig. Bare for å si det  

[Troyamin]

Typisk pre-teen oppførsel. Og helt normalt!

Sett gjerne opp husregler som skal følges, så blir det lettere for henne å huske på hva som skal gjøres og hvordan. Lite skilt med "Vask hendene før du gjør noe på kjøkkenet". Bare fantasien setter grenser. Overse dårlig oppførsel og gi henne både tid og litt "avstand" så skal du se at det blir bedre. 

[Målvakt]

Har flere i hjemmet som er helt lik. Tror vi bare må akseptere at ting har forandret seg fra da vi var barn.

[AnonymBruker]

Min 11åring er ganske lik. Svinger i humøret, må dras med på aktiviteter, roter og surrer. Det er faktisk ganske så normalt. 
Men: Når jeg drar henne med på noe ender hun alltid opp med å være strålende fornøyd. Uansett om det er en tur på stranda, et slag Ludo eller telttur, eller noe annet. Andre ganger er det bare best med en klem❤️ 
 

Finn på noe med jenta. Vis henne litt oppmerksomhet, nærhet og trygghet. Og spill brettspill. Det drar alltid opp stemningen😊 

Anonymkode: 3ab7f...ac1

[AnonymBruker]

Skjerp deg ! Ja, og ikke minst faren også. Jeg har følt på kroppen hvordan det er å ikke være elsket, bare tolerert.  La henne reise til mor. Husker det var et helvete å våre på de "påtvungne" ukene hos far og den helvetes steheksa. 

Nå har jeg og far et godt forhold, det skal sies. Men ser jeg den helvetes heksa igjen, så skal jeg harke opp ei skikkelig spyttklyse å kjøre den midt i fleisen på henne. Om så det er midt på Karl-Johan.

Anonymkode: 8fc54...233

[AnonymBruker]

Desverre så er barn et resultat av sin oppvekst. Om barnet er «for tregt» og «ikke leker» så er det logiske svaret at far og mor ikke har orket ta seg bryet med å lære barnet å resonnere eller respondere raskt eller leke selvstendig. 
 

Det samme kan du anta vil skje med 3-åringen, gitt at dere ikke oppdaterer dere på barnepsykologi, for adferden til din manns 11-årige datter er skapt av han. 

Anonymkode: a2f67...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Desverre så er barn et resultat av sin oppvekst. Om barnet er «for tregt» og «ikke leker» så er det logiske svaret at far og mor ikke har orket ta seg bryet med å lære barnet å resonnere eller respondere raskt eller leke selvstendig. 
 

Det samme kan du anta vil skje med 3-åringen, gitt at dere ikke oppdaterer dere på barnepsykologi, for adferden til din manns 11-årige datter er skapt av han. 

Anonymkode: a2f67...bc2

Interessant utsagn må jeg si.. Håper du vet at dette ikke alltid er tilfellet?

Anonymkode: 0360d...4f6

[Snabeltann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun klarer ikke å finne på ting selv, bortsett fra å sitte med nettbrett og telefon. Klager på at hun kjeder seg, men tar sjeldent initiativ til å gjøre noe som helst, selv når hun har besøk. 

Hun er 11 år, og har en lillebror her på 3 år. I år er vi mye hjemme, pga sykdom i familien, og fordi vi ikke kan utsette oss unødvendig for coronasmitte. Da klager hun, og vil hjem allerede etter 1 uke, selv om hun pleier å være her i 4 uker hver sommer (hun bor langt borte fra oss). 

Hun er ekstremt treig til å gjøre ting hun får beskjed om, og må hele tiden passes på når det gjelder hygiene osv (hun griser mye med maten, kan ta på alt på kjøkkenet med grisete hender osv), roter ekstremt på rommet sitt, bruker evigheter på å gjøre seg klar hvis vi skal ut døren osv (må da veiledes i hva hun skal gjøre, be henne forte seg, bare det å ta på seg sko tar en evighet) .. 

Dette begynner å gå oss på nervene, vi forventer litt selvstendighet fra et så stort barn. 

 

Anonymkode: d15ff...9c8

Er det i det hele tatt noe fint og positivt med henne? Eller ser dere bare det hun gjør "galt"? Jesus....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Desverre så er barn et resultat av sin oppvekst. Om barnet er «for tregt» og «ikke leker» så er det logiske svaret at far og mor ikke har orket ta seg bryet med å lære barnet å resonnere eller respondere raskt eller leke selvstendig. 
 

Det samme kan du anta vil skje med 3-åringen, gitt at dere ikke oppdaterer dere på barnepsykologi, for adferden til din manns 11-årige datter er skapt av han. 

Anonymkode: a2f67...bc2

Ts her. Det stemmer nok ikke, barnet har aldri bodd sammen med sin far. 

 

Anonymkode: d15ff...9c8

[Gjest rabrabara]

Høres både kjent og normalt ut, ja. Hun bor langt unna? Og er vel da ikke hos dere så ofte? Foreslår at dere legger bort de forventningene deres og rettleder henne snilt og kjærlig. Hun er liten ennå. 

[Hr. Aktiv]

Snabeltann skrev (5 minutter siden):

Er det i det hele tatt noe fint og positivt med henne? Eller ser dere bare det hun gjør "galt"? Jesus....

Noen ganger så er det ingenting positivt å spore. Da gjør barn gale ting for da får de også oppmerksomhet. Lite inkluderende foreldre og lite tilstedeværelse er nøkkelord her. Fra de voksne altså. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun klarer ikke å finne på ting selv, bortsett fra å sitte med nettbrett og telefon. Klager på at hun kjeder seg, men tar sjeldent initiativ til å gjøre noe som helst, selv når hun har besøk. 

Hun er 11 år, og har en lillebror her på 3 år. I år er vi mye hjemme, pga sykdom i familien, og fordi vi ikke kan utsette oss unødvendig for coronasmitte. Da klager hun, og vil hjem allerede etter 1 uke, selv om hun pleier å være her i 4 uker hver sommer (hun bor langt borte fra oss). 

Hun er ekstremt treig til å gjøre ting hun får beskjed om, og må hele tiden passes på når det gjelder hygiene osv (hun griser mye med maten, kan ta på alt på kjøkkenet med grisete hender osv), roter ekstremt på rommet sitt, bruker evigheter på å gjøre seg klar hvis vi skal ut døren osv (må da veiledes i hva hun skal gjøre, be henne forte seg, bare det å ta på seg sko tar en evighet) .. 

Dette begynner å gå oss på nervene, vi forventer litt selvstendighet fra et så stort barn. 

 

Anonymkode: d15ff...9c8

Huff stakkars dere, ja dere har det jammen fælt. For en grusom 11 åring som kan finne på å være så slem med dere. 🙄

Herregud! Enkelte voksne fortjener ikke barn! 

Anonymkode: c9f36...8fa

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (4 minutter siden):

Noen ganger så er det ingenting positivt å spore. Da gjør barn gale ting for da får de også oppmerksomhet. Lite inkluderende foreldre og lite tilstedeværelse er nøkkelord her. Fra de voksne altså. 

Akkurat! 

Anonymkode: c9f36...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ts her. Det stemmer nok ikke, barnet har aldri bodd sammen med sin far. 

 

Anonymkode: d15ff...9c8

Og du tror at en fraværende far ikke har noe å si for barnets adferd? 

Anonymkode: c32c7...2bc