Er jeg kontrollerende eller har jeg rett?

[AnonymBruker]

Jeg skrev her om dagen at jeg hadde en stor familie konflikt. Det endte med at ene familie medlemmene ble anmeldt for trusler, min mann var ikke modig nok å stå opp mot han. Han fikk et sammenbrudd fordi vi som familie har de siste årene opplevd mye press fra myndigheter som prøver splitte oss og folk rundt oss. Bv er I bildet og vi vil gjøre alt riktig. Min mann knakk sammen og jeg måtte ta avstand fra han og fikk besøksforbud fra han og familien noen dager. Men han er en kjærlig familiefar og veldig glad i barna og vi har flyttet fra familien hans som selv har sykt mye problemer i hjemmet. Og en venninne prøvde seg på mannen min og samtidig han ene i familien på hun. Det ble for mye dramatikk og eneste vi har prøvd å gjøre å fokusere kun på oss. Jeg har valgt å kutte ut hun venninnen og bedt han ikke ha kontakt med disse i familien ( hele hans familie støtter oss i valget) .. men jeg har mistet så mye tillit til folk rundt meg og reagerer kraftigere og går til psykologisk behandling for traumer.  

Jeg har dårlig samvittighet for å be han kutte ut en som står han nærmt men hans oppførsel gjennom siste årene har vært helt uaktuelt.  Nå vil vi ordne det opp som familie og prøve terapi blant annet. 

Han kan oppleve at jeg er paranoid til tider pga hans familie medlem har vært så ubehagelig og kommet med beskyldninger mot meg samt vært kronisk utro med konen. Jeg blandet meg dessverre inn og fortalte konen men hun trodde ikke på meg, dermed fikk jeg trusler. 

 

Hva hadde dere gjort om dere var meg?

 

Anonymkode: 45270...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skrev her om dagen at jeg hadde en stor familie konflikt. Det endte med at ene familie medlemmene ble anmeldt for trusler, min mann var ikke modig nok å stå opp mot han. Han fikk et sammenbrudd fordi vi som familie har de siste årene opplevd mye press fra myndigheter som prøver splitte oss og folk rundt oss. Bv er I bildet og vi vil gjøre alt riktig. Min mann knakk sammen og jeg måtte ta avstand fra han og fikk besøksforbud fra han og familien noen dager. Men han er en kjærlig familiefar og veldig glad i barna og vi har flyttet fra familien hans som selv har sykt mye problemer i hjemmet. Og en venninne prøvde seg på mannen min og samtidig han ene i familien på hun. Det ble for mye dramatikk og eneste vi har prøvd å gjøre å fokusere kun på oss. Jeg har valgt å kutte ut hun venninnen og bedt han ikke ha kontakt med disse i familien ( hele hans familie støtter oss i valget) .. men jeg har mistet så mye tillit til folk rundt meg og reagerer kraftigere og går til psykologisk behandling for traumer.  

Jeg har dårlig samvittighet for å be han kutte ut en som står han nærmt men hans oppførsel gjennom siste årene har vært helt uaktuelt.  Nå vil vi ordne det opp som familie og prøve terapi blant annet. 

Han kan oppleve at jeg er paranoid til tider pga hans familie medlem har vært så ubehagelig og kommet med beskyldninger mot meg samt vært kronisk utro med konen. Jeg blandet meg dessverre inn og fortalte konen men hun trodde ikke på meg, dermed fikk jeg trusler. 

 

Hva hadde dere gjort om dere var meg?

 

Anonymkode: 45270...234

Hold deg til det du vet, hold deg for deg selv, ikke si noe til noen, stå i driten og vent på at det går over. Står i lignende saker nå så jeg vet hva jeg prater om. Kutt ut alle som ikke er gode, uansett hva. 

Anonymkode: 645cd...24e

[Slitenmamma]

Dette skjønte jeg lite av. Du har fått besøksforbud mot din mann selv om du beskriver han som en kjærlig mann? 

Ellers tenker jeg at det her høres ut som drama, så hadde kuttet ut alle som en. Flyttet og begynt på nytt ett annet sted for å få fred og ro. 

[Nymerïa]

Hva mener du med at myndighetene prøver å splitte dere?

[Mezzosoprena]

Myndighetene prøver å splitte dere, og du fikk besøkforbud mot mannen familien? Her snakker vi virkelig kaos!

[AnonymBruker]

Om jeg var deg? 

Da ville jeg antatt at når «alle» er «ute etter» deg så lider du av alvorlig psykisk sykdom. Og da plikter man å ringe fastlegen og ta imot hjelp. I mellomtiden ville jeg spurt en nøytral faginstans om jeg og mannen er egnet som forelder, for ethvert menneske som elsker sine barn ønsker tusen ganger mer at barna har det bra enn at barna har kontakt med sin mor. Så elsker du barna dine unner du dem et godt hjem, som ikke nødvendigvis er hos deg. Så slutt å springe fra instansen som vil barna dine alt godt, bare for å verne deg selv.

Også så ville jeg, var jeg deg, tenkt at etter år med terapi var å oppnå en helt ok alderdom med eller uten noe kontakt med egne voksne barn et realistisk mål om jeg jobbet beinhardt. Uten beinhard jobbing tenker jeg at livskvaliteten nok blir lav.

Anonymkode: 47194...778

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Om jeg var deg? 

Da ville jeg antatt at når «alle» er «ute etter» deg så lider du av alvorlig psykisk sykdom. Og da plikter man å ringe fastlegen og ta imot hjelp. I mellomtiden ville jeg spurt en nøytral faginstans om jeg og mannen er egnet som forelder, for ethvert menneske som elsker sine barn ønsker tusen ganger mer at barna har det bra enn at barna har kontakt med sin mor. Så elsker du barna dine unner du dem et godt hjem, som ikke nødvendigvis er hos deg. Så slutt å springe fra instansen som vil barna dine alt godt, bare for å verne deg selv.

Også så ville jeg, var jeg deg, tenkt at etter år med terapi var å oppnå en helt ok alderdom med eller uten noe kontakt med egne voksne barn et realistisk mål om jeg jobbet beinhardt. Uten beinhard jobbing tenker jeg at livskvaliteten nok blir lav.

Anonymkode: 47194...778

Ja det er nok så om min psykolog hadde vært enig. 

Så må jeg si denne familiemedlemen har vært voldig både mot sin kone og har et rusproblem. 

Så det er vel greit for meg å skjerme meg fra slike folk? 

Anonymkode: 45270...234

[AnonymBruker]

Jeg tror du må finne et annet miljø for barna dine å vokse opp i. Jeg er ikke sikker på om jeg har forstått alt, men innlegget ditt vitner om et totalt kaotisk og ustabilt miljø, og av den grunn er det også forståelig at bv er inne i bildet. 
 

Jeg forstår ikke hva du mener med «besøksforbud fra han og familien i noen dager»? Hvorfor har mannen din besøksforbud hvis han er så «kjærlig», bare fordi han knakk sammen? Et sammenbrudd innebærer normalt ikke fare for vold for partner og barn.

Hvis du vil gjøre det riktige overfor barna dine (og i barnevernets øyne), fjerner du dem og deg selv fra dette dysfunksjonelle miljøet.

Anonymkode: 9cece...64d