Å skrive med noen som ikke har norsk som førstespråk

[AnonymBruker]

Skriftlig kommunikasjon med noen som ikke har norsk som førstespråk er utfordrende. Mange har ikke en dyp nok forståelse av språket til å tolke helheten i det som blir skrevet, i stedet blir det nærmest en google-oversettelse ord for ord. De misforstår derfor hva som blir sagt. Og da mener jeg at de rett og slett ikke får med seg budskapet. Og når de ikke har forstått budskapet lager de ofte egne meninger ut fra sin begrensede forståelse, og beskylder avsender for det ene og det andre. 

Det er som å kommunisere med en som har asperger eller autisme. Det er utrolig slitsomt.

Jeg grøsser med tanke på hvordan engelskspråklige oppfatter oss som ikke har engelsk som førstespråk.

Anonymkode: 07e76...fbf

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å kommunisere om man ikke kan språket ordentlig, det er sikkert. Jeg er så god i engelsk at det kunne vært mitt morsmål, men kan noen andre språk hvor jeg er på A2/B1/B2 (kommer an på hvilket språk) og vet godt hvordan det er å gå fra å ikke forstå noen ting, til å (endelig) forstå mer og mer. Det er skummelt å lære nye språk, spesielt om man bor i det landet hvor språket snakkes, men det er det som hjelper best også -å bo der! Få hørt det i det daglige, få sjansen til å snakke i det daglige. Men ja, da må man tåle å si feil -og man må tåle at ikke alle har like god tålmodighet med deg.

Jeg har misforstått flere ganger jeg også, husker jeg trodde "alle" snakket bak ryggen min da jeg var helt i starten av et nytt språk, jeg var selv litt nedfor på den tida og hadde litt angst, så når jeg ikke forstod og samtidig følte meg liten så konkluderte jeg mange ganger med at de "heelt sikkert snakka stygt bak ryggen min", haha, fikk heldigvis oppklart dette etterhvert -det er ganske vanlig å føle dette når du ikke forstår noe. Nå som jeg kan snakke på det språket så ser jeg også hvilke ord jeg typisk tok feil av, og kan hjelpe andre nye i språket med å ikke misforstå selv. 

Med fremmede på gata osv så starter jeg forresten ofte med å si "Hei, unnskyld -jeg snakker ikke *språket* ditt så veldig godt" før jeg stotrer meg videre, får gjerne litt mer medfølelse for å være en nybegynner da  

Det enkleste er forøvrig å tilbringe tid ansikt til ansikt, skriftspråket kommer ofte sist for mange. Eller, i hvertfall det å huske all grammatikk. (Kommer an på personen, noen er er teoretisk anlagt, andre jobber mer ut i fra språkøre). Når man møtes så kan bruke kroppsspråk, og kanskje personen snakker flere språk, sånn at man kan snakke litt på tvers -mye enklere enn å skrive lange medlinger. Kjenner du noen som kan være tolk? Det har hendt meg mange ganger at jeg spør noen som samtidig er god i engelsk til å tolke for meg. 

Forstår at det kan være slitsomt altså, men du er jo ikke forpliktet til å være noens lærer om du faktisk ikke jobber som en -og det er helt greit å si i fra om det!  Selv om det er selvsagt hyggelig med de som prøver  

Anonymkode: 19e9a...598

[AnonymBruker]

Nevnte mitt nivå, her er nivåskalaene på språk: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Det_felles_europeiske_rammeverket_for_språk

Anonymkode: 19e9a...598